Juni 2008 – Klima – på vei til en ny internasjonal klimaavtale

Skriv ut månedens artikler

Analys Norden ger dig analys och djupare insikt i de nordiska ländernas politiska liv. Utvalda skribenter analyserar vad som sker och varför.

 

Klimadebatten fyller uendelige spaltemeter i verdens aviser. Ny forskning og politiske initiativer er med på å stadig aktualisere debatten. Norden er intet unntak, og her settes alle kluter inn på FNs klimatoppmøte i København i desember 2009. I neste uke møtes de nordiske statsministrene på Gøta kanal. Det er vanskelig å forestille seg et slikt møte uten klima på agendaen. Statsministrene har en gylden mulighet til å samle og koordinere krefter foran klimatoppmøtet neste år, for å oppnå best mulig resultat. Her kan du lese de nordiske skribentenes analyser om klimapolitikk. I dette nummeret har vi også med en artikkel fra Grønland.

Finland: Markku Heikkilä

Valfinansieringsskandal tangerar klimatpolitiken

Markku Heikkilä

I månadsskiftet maj-juni framträdde en fråga mer än andra i den finländska politiken: politikernas valfinansiering och dess oklara källor. Framför allt gällande statsminister Matti Vanhanen tangerade denna diskussion även klimatpolitiken och frågan om vilken typ av byggande som är motiverad i vårt samhälle.

Sverige: Margit Silberstein

Reinfeldt vill ro globalt klimatavtal i hamn

Margit Silberstein

Alliansregeringen med moderate statsministern Fredrik Reinfeldt i spetsen har gjort miljö- och klimatpolitiken till sin stora profilfråga. Samtidigt som ett nytt globalt klimatavtal ska beslutas av världens länder i Köpenhamn 2009 är Sverige ordförandeland för EU. Regeringen har höga ambitioner och siktar på att Sverige, som EU:s ordförande, ska föra förhandlingarna i hamn.

Danmark: Thomas Larsen

Drøm om klimaaftale på FN-topmøde i København

Thomas Larsen

Den danske regering arbejder på højtryk for at skabe forudsætningerne for en global klimaaftale på FN-topmødet i København 2009. Men det er tvivlsomt om de store internationale aktører vil være med. Imens satser dansk erhvervsliv på at bruge klimatopmødet som et udstillingsvindue for dansk miljøteknologi.

Norge: Aslak Bonde

Tungt å gå fra teori til praksis

Aslak Bonde

Det er tid for å gjøre ord om til handling i klimapolitikken, og da settes både folk, politikere og teorier på prøve. De siste månedenes sterke prisøkning på drivstoff har vist at det samme folket som presset politikerne til å være mer klimavennlige i fjor, nå er aller mest opptatt av sin egen lommebok. Samtidig har tvilen begynt å melde seg om alle de teknologiske og markedsøkonomiske løsningene som skulle gjøre det mulig for oss å redde klimaet uten å endre livsstil.

Island: Ragnhildur Sverrisdóttir

Vågner netop nu af forureningens blund

Ragnhildur Sverrisdóttir

Selv om politikerne i de senere år tit og ofte har talt om klimaspørgsmål og forskellige naturværnsorganisationer har gjort det samme, så tillod den islandske offentlighed sig længe at lade som ingenting. Det er kun fint, hvis det bliver lidt lunere, sagde folk halvvejs i spøg. Så begyndte krisen at kradse, olieprisen steg op over alle grænser, og så begyndte denne nation, som helst vil have kæmpestore firehjulstrækkere, at kigge sig omkring efter benzinbesparende biler. Mange var begyndt at tage samme parti som miljøværnsfolkene og fornægte den storindustri, som ellers havde været det helt store mantra.

Grønland: Rosa Thorsen

Grønland mangler klimapolitik

Rosa Thorsen

Dagspressen i Grønland har i den seneste tid ofte efterlyst klimapolitiske retningslinjer. Mens alverdens klimaforskere og klimapolitikere drager til Grønland, har Grønlands Landstyre ikke klare klimapolitiske målsætninger. Det mener oppositionen i Grønland. Til denne efterlysning svarer Grønlands Hjemmestyre, at klimapolitikken forberedes og at der skal oprettes et center for Klimaforskning i Grønland. Grønland har lovet at overholde de internationale konventioner med hensyn til at nedbringe CO2 udslip med 8 procent inden 2012. På den anden side har man planer om i løbet af 2009 at oprette en aluminiumssmelter i Maniitsoq, der vil fordoble årlige CO2 udslip på indtil nu 700.000 tons.