På nyttårsaften kan jeg se tilbake på et hektisk år som president for Nordisk råd. Det har medført mange reiser til møter i hele Norden, men også til våre naboland.
I år har jag derfor rukket å besøke St. Petersburg, Syktyvkar, Khanty-Mansijsk og Vologda i Russland.

Om noen av dere ikke umiddelbart kan plassere disse byene på kartet, så skal jeg innrømme at for eksempel Khanty-Mansijsk også var ukjent for meg før besøket i juni. Byen ligger på den andre siden av Uralfjellene i Sibir nær elva Ob.

Sibir oppleves som kaldt og fattig, men Khanty-Mansijsk hadde en varmebølge og var mer velstående enn mange andre byer på grunn av olje- og gassforekomster i området.

Dobbeltnavnet skriver seg forresten fra to finsk-ugriske folkeslag som levde i regionen før russerne søkte seg østover for flere hundre år siden. Det finnes også finsk-ugriske folkeslag i byen Syktyvkar i delrepublikken Komi på denne siden av Uralfjellene.

Visst er det lærerikt å se nye deler av verden, men hvilken politisk nytte har nordisk kontakt med Russland? Jeg ser nytten som veldig stor, selv om jeg ved noen anledninger også har deltatt i mindre utviklende møter.

Tenk imidlertid på hvordan situasjonen så ut for bare 18 år siden. Da var det nordlige Europa fremdeles preget av den kalde krigen. Hvert år som går og hver kontakt vi har over grensen, skyver denne tiden enda lenger bakover.

Fremdeles finnes det russiske politikere som er sterkt preget av å ha vokst opp i en tid med stor mistro mot vår del av verden, samtidig som det også finnes folk i Vesten som tror at vi fremdeles har et fiendtlig Sovjetunionen.

I USA finnes det nå en ny generasjon som representeres av Obama, og også i Russland vokser det fram en ny generasjon politikere som er veldig interessert i å få flere kontakter med sine naboer – også her i Norden.

Vi skal ikke være naive. Russland har fremdeles et stykke igjen å gå før demokrati med god plass til mediefrihet og frivillige organisasjoner er en selvfølge. Vi bør imidlertid huske at selv om Russland er gammelt som land, så er det nye Russland etter Sovjetunionens fall bare i slutten av tenårene.

Nå sist i begynnelsen av desember deltok jeg i et møte i Vologda for politikere fra de regionale parlamentene i Nordvest-Russland som samles i PANWR, the Parliamentary Association of Northwest Russia.

I løpet av det siste året er det bygd opp gode kontakter mellom Nordisk råd og parlamentarikerne fra Nordvest-Russland. Generelt handler det om mer kontakt mellom Norden og Russland innenfor blant annet handel og turisme.

Det finnes imidlertid rom for forbedringer. Nordiske og russiske politikere har iblant ulike standpunkter, men ofte står vi overfor noenlunde samme utfordringer. Dette gjelder ikke minst i den aktuelle situasjonen med den økonomiske krisen.

Jo mer de nordiske og russiske politikerne lærer hverandre å kjenne, jo mer forstår vi at det er mye å hente i disse forbindelsene.

Nordisk råd har også kontakt med statsdumaen og føderasjonsrådet i Moskva. De inviterte til en rundebordssamtale i Khanty-Mansijsk på den andre siden av Uralfjellene.

Neste år skal Nordisk råd være vertskap for et lignende seminar i Bergen. Temaet er energi og miljø. Russland har mye gass og olje, men de kan lære seg en del om bedre energieffektivitet.

Politisk sett har signalene fra Russland den siste tiden vært motstridende. Kritiske reaksjoner fulgte det siste regionalvalget, da man for eksempel valgte inn representanter fra bare to partier i Moskva.

Samtidig har president Medvedev kommet med flere utspill for å fornye det russiske samfunnet og skape større åpenhet mot omverdenen. Derfor vil han lempe på visumreglene, slik at det blir lettere å komme inn i landet.

Framtiden vil vise om det vil komme en periode med politiske forandringer etter den økonomiske krisen, som med synkende råvarepriser har rammet Russland veldig hardt. For nordiske politikere er det i hvert fall en viktig periode for å bygge ut kontaktene med russiske politikere.