Debattartikkel: Forbrukerne trenger nordisk samarbeid
I dag er det mange hinder som spenner ben på den nordiske forbrukeren. Kjøper du en skjorte i en svensk butikk i Malmø, kan du ikke bytte den i samme kjede på den andre siden av Øresund. Og skal du sende 100 kroner mellom banker i to nordiske land, kan du risikere å måtte betale 105 for å motta dem. For å komme hindrene til livs og forbedre det nordiske samarbeidet på forbrukerområdet, må forbrukersamarbeidet i Norden nå formaliseres.
- Fotograf
- Magnus Fröderberg/norden.org
I Norden har vi en felles forbrukerkultur, veldig bevisste forbrukere og en tradisjon for sterke forbrukerorganisasjoner. Forbrukerorganisasjonene samarbeider med næringslivet, og det er sedvane at næringslivet lytter til forbrukerne. Sammen kan de nordiske landene påvirke og inspirere når det gjelder forbrukersaker i EU. Vi mener det nordiske samarbeidet kan gjøre en forskjell på det forbrukerpolitiske området, og derfor må forbrukersaker på ny løftes inn på den offisielle samarbeidsagendaen.
Til tross for at de nordiske landene åpenbart har mye til felles på forbrukerområdet, ble det formelle forbrukerpolitiske samarbeidet i Nordisk ministerråd nedlagt i 2005. Dette ønsker vi å endre på.
I Norden har vi mange felles utfordringer knyttet til forbruk som for eksempel etisk forbruk, klima, personvern, barn og unge og kopiering av åndsverk, og det finnes en nordisk nytte i å samarbeide om våre felles utfordringer. Dessuten gir det god mening for Norden å samarbeide innenfor EU.
Forbrukerspørsmål fyller mye i EU, og EU tar mange initiativer på forbrukerområdet. Samlet kan Norden påvirke og inspirere EU i forbrukersaker, og det nordiske samarbeidet bør, slik vi ser det, foregå i to faser. Først i den tidlige fasen for å samarbeide om å påvirke regelverksprosessene og andre initiativer fra kommisjonen. Deretter, etter at beslutningene er tatt i EU, kan Norden samarbeide om de nasjonale gjennomføringene av EU-rettsaktene.
Men også ut over det som angår EU har det nordiske forbrukersamarbeidet en klar berettigelse. Forbrukerinteressene i Norden er ofte sammenfallende, og derfor finnes det en stor potensiell nytteverdi ved å samarbeide. Sammen kan de nordiske landene kan være med og påvirke internasjonale standarder. Som eksempler på hva Norden allerede har oppnådd, før det offisielle nordiske forbrukersamarbeidet ble nedlagt i 2005, kan vi nevne det nordiske miljømerket Svanemerket og forbrukerparagrafen i Maastrichtavtalen.
Vi mener at det nordiske forbrukerpolitiske samarbeidet på ny må formaliseres slik at vi i fellesskap blant annet kan påvirke EUs forbrukerpolitikk og internasjonale forbrukerstandarder.
Ville Niinistö (gröna), Finland
Henrik Dam Kristensen (S), Danmark
Hans Wallmark (m), Sverige
Skribentene er medlemmer av Medborger- og forbrukerutvalget i Nordisk råd.
