Indholdet er ikke tilgængeligt på dit valgte sprog. Vi viser det istedet på Norwegian Bokmål.

Et krafttak mot antibiotikaresistens

06.12.16 | Nyhed
Henrik Dam Kristensen
Photographer
Magnus Fröderberg/norden.org
Nordisk råd arbeider med en hvit bok med konkrete tiltak for å bekjempe antibiotikaresistens. I dag arrangerte rådet en høring på Folketinget som samlet internasjonale eksperter på området.

- Det vi har behov for nå, er handling!

Slik innledet Nordisk råds president Henrik Dam Kristensen fra Danmark høringen som hadde tittelen « Man dør da vel ikke av lungebetennelse…?».

Deltagere og program

  • Man dør da vel ikke av lungebetennelse?

Om vi ikke endrer vårt forbruk av antibiotika, og det ikke kommer nye medisiner på markedet, så vil vi i fremtiden dø av infeksjoner vi i dag enkelt behandler.

- Konsekvensene er alvorlige. Likevel er det kun tre nordiske land som har handlingsplaner mot antibiotikaresistens, og Norden har ikke så langt vært samlet om innovative løsninger, sa Dam Kristensen, som håper at den planlagte hvite boken kan føre til et felles krafttak mot antibiotikaresistens.

Samtidig som det er behov for økt regulering av bruken, er det også behov for insentiver for utviklingen av nye former for medisin som kan supplere den antibiotikaen vi har på markedet.

Kan ha påvirkningskraft globalt

Dr. Joseph Larsen viseadministrerende direktør for Biomedical Advanced Research and Development Authority (BARDA) og medlem av styret i Carb-X, mener at om Norden samler ressursene, så kan vår region ha stor påvirkningskraft globalt.

Samtlige eksperter som var tilstede støttet Nordisk råds vurdering om at det nordiske samarbeidet har et uutnyttet potensial for å gjøre mer sammen på dette området. Flere etterlyste samarbeid om randomiserte studier, felles overvåking, felles databaser og bedre rutiner for utveksling av best practice.

Mindre bruk = mindre resistens

Formidling av kunnskap er et av de viktigste områdene å satse på fremover.

- Myten om at en påbegynt antibiotikabehandling alltid skal fullføres må avlives. Det er behov for flere randomiserte studier, men min påstand er at om vi stopper kuren når pasienten er frisk, så kan det gi et viktig bidrag til å bekjempe resistens i befolkningen, sa Dag Berild professor i indremedisin ved  Oslo Universitetssykehus.

Berild foreslo humoristisk at myndighetene burde benytte «lett- Stalinistiske metoder» for å sikre at forskrivningen går ned, men det ligger likevel et alvor bak spøken. I dag får eksempelvis en av to dansker en resept på antibiotika hvert eneste år.

Ekspertene som var samlet på Folketinget etterlyser at politikere, myndigheter og regjeringer tar større ansvar for å løse et problem som har vokst seg for stort for å kunne løses av de respektive faggrupper.

Samtidig som det er behov for økt regulering av bruken, er det også behov for insentiver for utviklingen av nye former for medisin som kan supplere den antibiotikaen vi har på markedet.

 One Health – dyr og mennesker må ses i sammenheng

Imidlertid vil det ikke bli utviklet nye former for antibiotika for bruk av dyr. Selv om Norden bruker lite antibiotika på dyr sett i et globalt perspektiv, finnes det rom for forbedring også i matproduksjonen.

Eksempelvis har Sverige kommet lengre enn Danmark i sin reduksjon, og i Norge har man gått fra en lakseproduksjon som nærmest var bygget opp om medisiner til å kutte antibiotikabruken til et minimum.

En ting var samtlige eksperter enige om; friske dyr skal ikke ha antibiotika. Tiltak som sørger for god dyrevelferd er derfor også tiltak som begrenser antibiotikaresistens og forekomsten av MRSA  (Methicillin Resistente Staphylococcus Aureus) .  

-  Vi kan gjøre mer sammen

Norske Bente Stein Mathisen, leder av Nordisk råds utvalg for velferd, oppsummerte høringen med en oppfordring om å satse mer på å utvikle tiltak på tvers av nasjonale grenser.

-  Hvis vi ikke endrer oss, så dør vi. Men jeg tror at vi kan endre oss. Med konkrete og kloke forslag i den kommende hvite boken kan vi bli en foregangsregion her i Norden. Det er ressurskrevende å løse dette problemet nasjonalt, vi kan gjøre mye mer sammen. Jeg tror vi kan bli en modell for resten av verden i internasjonale fora dersom vi satser sammen, sa Stein Mathisen.