Indholdet er ikke tilgængeligt på dit valgte sprog. Vi viser det istedet på Norwegian Bokmål.

Klimatiltak eller klimakrise – et politisk valg

08.04.14 | Nyhed
Christina Gestrin og Steen Gade
Photographer
Audunn Nielsson/norden.org
De nordiske regjeringene bør arbeide målrettet for å sikre at en ambisiøs klimapolitikk blir resultatet når EUs statssjefer møtes i Brüssel i juni. Det sier Nordisk råds miljø- og naturressursutvalg i en uttalelse i forbindelse med Nordisk råds temasesjon i Akureyri.

Uttalelse fra Nordisk råds miljø- og naturresursutvalg 8/4 2014

FNs klimapanels nyeste rapport konkluderer at dersom vi ikke klarer å snu utviklingen, vil vi oppleve ødeleggelse av økosystemer, mer sult og flere oversvømmelser. Vitenskapen byr på mange smarte løsninger som vil kunne gjøre verden litt bedre. Det er et spørsmål om politisk valg.

På toppmøtet i København i 2009 vedtok verdens ledere å begrense den globale oppvarming til 2 grader for å unngå farlige klimaendringer. Det har snart gått 5 år, og det er fortsatt langt fra ord til handling. Oppsamlingen av klimagasser i atmosfæren økes med 1 til 2 prosent årlig. Hvis de globale utslipp av klimagasser forsetter på nåværende nivå, vil oppvarmingen av jorden sannsynligvis komme opp på 4 grader i løpet av dette århundret. Det kan føre til at klimasystemet når et vippepunkt med farlige irreversible klimaendringer som følge. Redusert utslipp de neste tiårene kan redusere risikoen for at dette vil skje betydelig.

Det viktigste mål for de nordiske lands klimapolitikk bør være å få resten av verden med på en global avtale som kan stoppe de farlige endringer av jordens klima.

Klimautfordringen angår alle land og krever en global løsning. Norden står for en brøkdel av de globale utslipp. EU alene står for kun 11 prosent av de globale utslipp av klimagasser, og andelen er fallende.  Det viktigste mål for de nordiske lands klimapolitikk bør være å få resten av verden med på en global avtale som kan stoppe de farlige endringer av jordens klima. Et nødvendig skritt i den retning er at EU kan enes om en progressiv klima- og energipolitikk. EU målet bør omfatte utslipp av klimagasser, andel energi forsynet med fornybare kilder, samt energieffektivitet, og at de samlet er et troverdig skritt i retning for å redusere utslippet av klimagasser med 80 til 95 % i 2050 i forhold til 1990.

EU har frem til nå vist lederskap i de globale klimaforhandlingene.  Det vekker derfor bekymring at de europeiske statsledere mislykkedes på sitt møte i mars om å bli enige om en felles europeisk klimapolitikk som kan bane veien for et europeisk bidrag til en global avtale i 2015. En progressiv europeisk klima- og energipolitikk med økt anvendelse av fornybar energi og integrering av el- og gassmarkedet i EU, vil også bidra til å gjøre regionen mindre avhengig av energiimport fra Russland. 

EUs statssjefer møtes igjen i juni. Den nye rapporten fra FN er en påminnelse om at EU må gjøre seg klar til å lede verden ut av en voksende klimakrise- en krise som ventes å forårsake voksende sult og nød for fremtidige generasjoner. Derfor oppfordres de nordiske lands regjeringer til å arbeide målrettet for vedtakelse av en ambisiøs klimapolitikk når EUs statssjefer møtes i juni 2014.

Nordisk råd har i dag temasesjon i Akureyri, Island. Temasesjonen innledes med en aktualitetsdebatt om situasjonen i Ukraina, og deretter følger den planlagte debatten om bærekraftig utvinning av naturens resurser. Temasesjonen starter kl. 13 (islandsk tid) og sendes direkte på norden.org/temasession2014.