En snøkledd stortingsbygning var åsted for en høring om nordisk lederskap i arbeidet med å redusere global oppvarming, organisert av Nordisk råd – samarbeidsorganet for parlamentarikere i de fem nordiske landene – 24. januar.

Hovedtaler var Yvo de Boer, leder for FNs klimasekretariat under det lite framgangsrike klimatoppmøtet i København i 2009 og nå ekspert på globale klimaspørsmål i det internasjonale konsulentfirmaet KPMG. Og han var ikke spesielt optimistisk med tanke på framtiden.

– I all vesentlighet har ingenting skjedd i de globale klimaforhandlingene siden Rio 92, og det er fremdeles enorme interesseforskjeller mellom partene til tross for hundrevis av møter og toppmøter. Slagordet nå er grønn vekst, men er det virkelig noen av verdens ledere som tror på at en grønnere økonomi er en farbar vei midt i en økonomisk krise? spurte de Boer retorisk i sin tale.

Likevel er en omfattende internasjonal traktat fremdeles eneste vei videre, mente han. Og det skyldes i høy grad nøyaktig de samme økonomiske forholdene som ser ut til å utgjøre det største hinderet.

– Mer enn 85 % av alle nye energiinvesteringer kommer fra privat sektor. Og framfor alt har næringslivet behov for stabile rammer for den typen langtidsplanlegging det dreier seg om her. Derfor trenger vi en klar internasjonal klimaavtale, og vi må engasjere politiker og institusjoner som Nordisk råd mer aktivt, sa de Boer.

– Vi må også argumentere for hvorfor grønne investeringer er lønnsomme, land for land. Og her kan de nordiske landene vise vei både gjennom de høye utslippsreduksjonsmålene de har satt for seg selv hjemme, og gjennom kompetansen de har når det gjelder å skape grønne løsninger globalt, tilføyde han.

Nordiske løsninger

Nasjonalt passende utslippsregulerende tiltak (NAMAer) er et spesielt lovende instrument for å redusere utslipp på en tilpasset måte som tar hensyn til ulike utviklingsøkonomier, ifølge de Boer.

Også her er de nordiske landene i forkant, siden de lanserte Det nordiske partnerskapsinitiativet (NPI) på COP17 i Durban i desember i fjor. NPI vil finne ut hvordan man kan redusere utslippene i avfallssektoren i Peru og sementsektoren i Vietnam, med det spesifikke målet å finne nye finansieringsmuligheter som skal bidra til en grønnere økonomi i utviklingsland, også i offentlig-private partnerskap.

Og ifølge både administrerende direktør for Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO), Magnus Rystedt, og tidligere sjef for det norske Oljefondet, Knut Kjær, er private selskaper faktisk interessert i å gjøre ansvarlige investeringer.

– Siden 2006 har 920 fond og investorer som representerer 300 billioner dollar i investeringer, undertegnet FNs prinsipper for ansvarlige investeringer. De vet at det som er til skade for samfunnet i dag, er en tilleggskostnad for dem i morgen, sa Knut Kjær, som nå er styreformann i FNS Capital Partners.

Magnus Rystedt supplerte med en oversikt over de mer enn 200 millioner euro som årlig investeres gjennom NEFCOs programmer for offentlig-private partnerskap, både i den nordisk-baltiske regionen og globalt, et av mange eksempler på nordisk lederskap på klima- og miljøarenaen som er en del av bakgrunnen for at de Boer ber de nordiske landene vise vei mot nye klimaløsninger.

– Nordisk råd har vært sterkt involvert i klima- og energidebatten og brakt en rekke resolusjoner videre til de nordiske regjeringene. Men vi må fortsette å spørre om de nordiske landene kan gjøre enda mer. For hver euro vi unnlater å investere i energisektoren før 2020, vil vi ifølge IEA bli nødt til å bruke fire for å kompensere for klimautslipp etter 2020. Dette er ikke en arv jeg ønsker å gi videre, sa lederen for Nordisk råds miljøutvalg, Ann-Kristine Johansson, i sin åpningstale på seminaret.

Utvalget vil derfor intensivere sitt arbeid med klimarelaterte spørsmål i 2012 i den hensikt å stimulere de nordiske regjeringene i arbeidet med å finne nye veier videre.

Michael Funch
Telefon +45 33960332
E-mail mifu@norden.org

Tryggvi Felixson
Telefon +45 3396 0453
E-mail tfe@norden.org