Hovedtema for jubileumskonferansen var hvordan man kan styrke det folkelige samarbeidet i Nordområdene. Daglig leder Guri Hanssen, samt styreleder Heaika N. Skum innledet med en kort oversikt over kontorets arbeid og virkeområde, som er Finnmark, resten av Nord-Norge og Nordkalotten med Barentsregionen. I arbeidet mellom Norden og Russland ble demokratibygging og arbeid for å bedre levevilkårene for folk i Nordvest-Russland spesielt nevnt.

- Nordisk Råds norske delegasjon har vært representert i styret for Nordisk informasjonskontor i 15 av de 25 årene som kontoret har virket. For oss har kontoret vært en viktig kanal for nordområdene og for samiske spørsmål, sa Høybråten. Han understreket at det nordiske samarbeidet skal fremstå som folkelig og ha betydning for befolkningen. Høybråten slo fast at han som kommende president i Nordisk Råd vil satse på to hovedområder.
- Mitt fokus vil være på å fortsette arbeidet med å ta bort grensehindringer og jeg vil øke interessen for Nordområdene i resten av Norden. Høybråten snakket ellers om klimaendringene, ressursrikdommen i Barentshavet og næringsutvikling.

- Det vil komme en ny Barents parlamentarikerkonferanse i Finland i 2007 og der mener jeg vi skal ha drøftinger om fri presse, frivillige organisasjoner og folk til folk-samarbeidet opp på dagsorden, sa Dagfinn Høybråten. Han understreket at Norge har mange sammenfallende interesser med Russland som de øvrige nordiske landene også vil ha nytte av i Nordområdene. Her nevnte han forskning på klima, energi, miljø, det biologiske mangfoldet, havretten, teknologiske utfordringer i petroleumsindustrien og atomsikkerhetsutfordringer.

Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet i Norge og medlem av Nordisk Råds velferdsutvalg, Jan-Henrik Fredriksen snakket om sin desiderte hjertesak, nemlig kampen mot HIV/Aids og multiresistent tuberkulose i de russiske grenseområdene til Norge. Fredriksen var kritisk til det ensidige fokus fra København (Nordisk Ministerråd) mot Kaliningrad, Sankt Petersburg og Baltikum.
- Vårt eget ståsted er viktig. I Norge kan en til tre av 1000 få tuberkulose, mens det er Russland er en 20 ganger høyere risiko. Jeg har selv besøkt både fengsler og helseinstitusjoner i Murmansk fylke hvor folk sitter isolerte - og venter på å dø. Dette er rett og slett forferdelig - og nå smittes også svært mange helsearbeidere av multiresistent tuberkulose, sa Fredriksen.

Terje Tretnes som representerer Sametinget i Norge snakket om den pressede situasjonen som urfolk opplever i Nordområdene og kanskje særlig i Russland, hvor myndighetene har definert at samene finnes bare i enkelte områder. Sagt på en annen måte, bosettingen stemmer ikke helt med myndighetenes kart. Tretnes understreket det positive i at samene har fått konsultasjonsrett med myndighetene i Norge, hvor ILO-konvensjonen nr. 169 som Norge var første underskriver av, hjemler dette. Han nevne også at canadiske urfolk har begynt å stille krav til sentralmakten når de forhandler om naturinngrep med urbefolkningen.

Anne Gerd Paulsen som driver Folkeakademiet Hålogaland fortalte om sine mange år med russisk utvekslingsarbeid der kulturarbeidere fra Russland har fått muligheten til turnevirksomhet i Norge.
Det prosjektet som Paulsen særlig har arbeidet med er Nabo i Nord som får støtte blant annet fra Nordisk Ministerråd og Barentssekretariatet. Der hvor skoen trykker i særlig grad for Folkeakademiet, er det faktum at ingen lengre gir forsikring til barn som skal til Norge fra Russland for å opptre i festivaler. De får ikke sykeforsikring og de får heller ikke tegnet reiseforsikring.
- Dette skaper store problemer for oss - i likhet med de mange kontrolltiltakene på begge sider av grensen som heller ikke gjør arbeidet enklere for oss, sa Paulsen.

Journalist Morten Vikeby fra Fiskeribladet som er norsk styreleder i nettverket Barents Press snakket om nettverkets arbeid for bedre arbeidsforhold for journalister i Barentsregionen - og om demokratiseringsarbeid mot pressen i Russland.

Prosten i Hammerfest, Hans Bock fortalte med glimt i øyet om det kirkelige samarbeidet i Barentsregionen, blant annet hvordan prestene engasjerte seg i kirkerestaurering i Russland - og hvordan den ortodokse russiske kirke ikke aksepterte lutheranere i starten fordi man anså dem for å være frafalne katolikker.
- Etter hvert ville biskopene på alle sider av grensene også delta i Barentssamarbeidet - og det syntes ikke vi prester var så morsomt. De har sitt hierarki, men de er ikke så lykkelige innvendig, sa Bock, som har deltatt i alt fra humanitært arbeid i Russland til besøk og prøvesmaking ved vodkafabrikken i Kola by.

Helt til slutt under Nordisk informasjonskontors jubileumsseminar holdt spesialrådgiver Margrethe Alnes fra Barentssekretariatet et foredrag om noen av de mange tusen gode prosjekter som har fått støtte fra Barentssekretariatet siden Kirkeneserklæringen i 1993. Fra den spede start på samarbeidet, har sekretariatet i dag et årlig budsjett på 31 millioner kroner, der minimalt går med til administrasjon. Pengene brukes bedre som såfrø i en rik flora av prosjekter, som Alnes kunne fortelle om under jubileumsseminaret.