Indholdet er ikke tilgængeligt på dit valgte sprog. Vi viser det istedet på Norwegian Bokmål.

Unik forskerinnsats om framtidens arbeidsliv

18.10.17 | Nyhed
Anniken Hauglie
Mail Facebook Linkedin Twitter
De nordiske arbeidsmarkedsministrene har lansert et omfattende forskningsprosjekt om hvordan arbeidslivet i Norden kan se ut rundt 2030. Under ledelse av norske Fafo skal 25 forskere fra sju nordiske universiteter engasjeres i hvordan den nordiske modellen bør utvikles.

– Spørsmålet om hvordan den nordiske arbeidslivsmodellen kan fungere i et framtidig arbeidsliv med store endringer og omstillinger, er viktig for hele Norden. Vi trenger gode og trygge arbeidsplasser og arbeidsvilkår, slik at flere både vil være i stand til, og også ønske, å ha lengre arbeidskarrierer. Jeg er veldig fornøyd med at vi har lykkes i å sette i gang et bredt, solid og framtidsrettet nordisk prosjekt om disse utfordringene, sier Norges arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. 

Fafo får oppdraget

Initiativet fra Nordisk ministerråd for arbeidsliv er et svar på granskningen av arbeidslivsområdet som tidligere EU-kommisjonær Poul Nielson gjorde i fjor. Poul Nielson anbefalte de nordiske landene å i høyere grad gå inn for felles løsninger.

Ministerrådet utlyste tidligere i år det store prosjektet Framtidens arbeidsliv, som skal løpe fra høsten 2017 til høsten 2020.

Nå er det klart at den norske forskningsstiftelsen Fafo blir betrodd å gjennomføre prosjektet.

 – Det er unikt og innovativt at Nordisk ministerråd inviterer forskere fra hele Norden til en felles kunnskaps- og politikkutvikling på dette området. Det kommer til å bli veldig inspirerende å jobbe med en så bred nordisk forskergruppe, sier Jon Erik Dølvik, koordinator for komparativ arbeidslivsforskning ved Fafo og forskningsleder for det nye nordiske prosjektet.

Analysere de viktigste drivkreftene

Det første oppdraget for det nye nordiske prosjektet blir å gjennomføre en analyse av hva som er de sterkeste drivkreftene bak endringen av arbeidsmarkedet. Det handler blant annet om å vurdere hvor rask globaliseringen og den teknologiske utviklingen kommer til å være framover.

Analysen skal presenteres i forbindelse med konferansen Future of Work i Sverige neste år.

Deretter skal forskerne utrede hvordan den nordiske arbeidsmarkedsmodellen påvirkes av endringene. Det handler altså om konsekvensene for arbeidsmiljø og helse, arbeidsrett og kollektivavtale, sysselsetting samt forholdet mellom partene i arbeidslivet.

Roboter i helsevesenet

Tre spørsmål blir viktige for forskerne å besvare:

  • Hva blir konsekvensene av digitalisering og robotisering av helt vanlige arbeidsplasser i industrien og helsevesenet? 
  •  Hva betyr det at floraen av nye ansettelsesformer øker, slik at faste ansettelser erstattes av bemanningsforetak, selvstendige frilansere og korte kontrakter av varierende kvalitet?
  •  Og hvordan sikrer man trygghet og gode arbeidsvilkår for mennesker som jobber på globale eller lokale digitale plattformer?

Norden bra på forandring

 – Forskere er ikke bedre framtidsprofeter enn andre, men vi vet at den nærmeste framtiden kommer til å bli påvirket av trender og drivkrefter vi ser allerede i dag. Vi skal systematisere disse trendene og identifisere utviklingen som er rimelig å vente seg, sier Jon Erik Dølvik.

Han poengterer at styrken med den nordiske arbeidsmarkedsmodellen er at den har vist seg å være rask og god til å tilpasse seg forandringer i omverdenen.

 – Politikerne og partene har stor påvirkningskraft, og vi vil vise mulighetene de har for å forme det framtidige arbeidsmarkedet, sier Jon Erik Dølvik.

En delrapport fra prosjektet Framtidens arbeidsliv blir Nordens bidrag til ILOs 100-årsjubileum i 2019, og vil også utgjøre et viktig grunnlagsmateriale for Future of Work-konferensen som arrangeres av Island samme år. Sluttrapporten leveres i 2020.

 

 

 

 

 

Relateret indhold