Hans Kristian Amundsen
Historisk lov og omstridt flagg
Stortinget gjør opp for gammel urett og vedtar en egen lov som gir samene råderett over landarealer på størrelse med Danmark. Samtidig ville Oslo bystyre nekte bruk av sameflagget i Oslo på 17.mai. Tradisjonelt har SV støttet de svake grupper i samfunnet, men i spørsmålet om Finnmarksloven er det Høyre som har sikret flertallet sammen med Arbeiderpartiet. Det er valg i Norge til høsten.
Samene sto i fokus i tiden før 17. mai i Norge. I Oslo sa bystyret nei til å heise det samiske flagget ved siden av det norske under feiringen av nasjonaldagen, og på Stortinget ble regjeringen og Arbeiderpartiet enige om å gi et landareal omtrent på størrelse med Danmark tilbake til samene.
Den nye Finnmarksloven er en historisk begivenhet. Debatten i Oslo var kun trist, men den ga på sitt uhøviske vis aktualitet til den ferske enigheten i Stortinget.
Denne enigheten går ut på at 96 prosent av landarealene i Finnmark fylke skal overføres fra staten til et nytt organ; Finnmarkseiendommen som vil bli styrt av Sametinget og Finnmark fylkeskommune.
Noe tilsvarende har aldri skjedd i Norge før. At det skjer er både en betydelig innrømmelse av tidligere feilgrep samtidig som Stortinget viser vilje til å gjøre opp i forhold til samene på en raus måte.
Rettsutredninger
Bakgrunnen for den nye loven må vi tilbake til tiden rundt 1980 for å finne. Da raste det en intens kamp i Norge om utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget.
Flere regjeringer holdt fast på vedtaket om å bygge kraftverk i elva til tross for kompakt motstand blant miljøvernere og samer. Det kulminerte med den mest massive politiaksjonen i Norge i fredstid. I flere krigsliknende operasjoner ble lenkegjenger fjernet og elva kunne til slutt legges i rør.
I etterkant var det et stort behov for tillitsskapende tiltak. Forholdet mellom staten og ledende talsmenn for samene var iskaldt. Et tiltak var å sette i gang en stor utredning av samiske rettigheter.
Samerettsutvalget under ledelse av tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith la fram innstillinger både i 1984 og 1997. Den første la grunnlaget for Sametinget, mens den andre er utgangspunktet for den nye Finnmarksloven.
Det tok altså 25 år å få på plass en lovendring, og bedre kan det ikke illustreres at dette har vært en kontroversiell sak i Norge. Særlig i Finnmark har sterke følelser vært i sving, og helt til det siste var det betydelig motstand mot loven.
Motstand
En liste på 10.000 underskrifter ble overlevert Stortinget like før flertallet i Justiskomiteen kom til enighet. Motstanderne uttrykker frykt for at allmennheten ikke skal få like stor adgang til å fiske, plukke multebær og jakte ryper som i dag. Men under overflaten lurer gamle fordommer mot samer og samisk kultur.
Et vesentlig problem har vært mangel på informasjon om hva den nye loven egentlig innebærer. Det samme så man i Oslo da bystyret nektet å heise sameflagget 17.mai.
Fornorskning
«Vi er ett folk med ett flagg» sa Aps Rune Gerhardsen fra bystyrets talerstol og oppnådde to ting: Å bli satt i bås med tyske nasjonalister i tiden før 2.verdenskrig samt å bli symbolet på at det fortsatt er mye uvitenhet om samer i Norge. Men det skal han ha: Nå vet de fleste at Sameflagget er et offisielt flagg i Norge!
Da Rune Gerhardsens far, Einar Gerhardsen, var statsminister i Norge på 1950 og 1960-tallet var gjeldende politikk å undertrykke det samiske, nær sagt med alle midler. I skolen var det forbudt å snakke samisk, og samer ble sett på og behandlet som tapere.
I dag er dette snudd på hodet, og med enigheten i Stortinget vil Norge ta et stort nytt skritt for å rette opp feilene etter Gerhardsen-epoken. Et annet skritt er å gi samiske unger som tapte skolegang under krigen erstatning.
I Stortinget er Fremskrittspartiet mot den nye loven. Partiet sier like ut at det er feil å innrømme rett på etnisk grunnlag. Det var slett ikke uventet. Derimot vekker det mer oppsikt at Sosialistisk Venstreparti (SV), står trygt på sidelinjen i en sak som dette.
Forsvar for de svake
Tradisjonelt er SV en forsvarer av rettigheter til svake grupper, og partiet var aggressivt til stede på samenes side før og etter 1980. At SV sviktet i 2005 skyldes Olav Gunnar Ballo. SVs stortingsmann fra Finnmark ble i 1997 valgt inn som tøff motstander av samiske rettigheter og han har siden fått lov å dominere partiets syn. I fjor truet en annen i SVs stortingsgruppe, Lena Jensen, med å melde seg ut hvis partiet ikke satte en stopper for Ballo.
Det skjedde aldri, og dermed er det av alt i verden Høyres – og ikke SVs – fortjeneste at folk i Finnmark i løpet av neste år får tilbake råderetten over egne landarealer.
Følge loven
Det er ikke fritt fram for det nye organet å beslutte hva som helst. Loven setter klare grenser. Det viktigste er at sjøarealene skal forbli i statens eie. Olje, gass og de store fiskeressursene i havet utenfor Finnmark er med andre ord ikke berørt av reformen.
Også mutbare mineraler på land forblir i statens eie, men med den nye loven vil Finnmark tjene mer enn i dag på gruvedrift. Slik er det også på Grønland.
Selv om Finnmarkseiendommen blir et selvstendig rettssubjekt må styret forholde seg både til lakse- og innlandsfiskloven, viltloven og annen nasjonal lovgivning.
Privatisering
Parallelt med at loven trer i kraft starter arbeidet med å identifisere om enkeltpersoner eller bygder kan eie noe av grunnen som overføres Finnmarkseiendommen. En egen kommisjon skal gjøre jobben, og det opprettes en særdomstol for å avgjøre tvister.
Finnmarkseiendommen skal ledes av et styre på seks, tre fra Sametinget og tre fra Finnmark fylke. Sammensetningen av styret skapte strid helt til det siste, men maktet ikke å overskygge at både Sametinget og fylkestinget sa ja til Justiskomiteens innstilling med en følelse av høytid.
