Mindre enn åtte måneder før det norske valget har det såkalte rød-grønne alternativet et solid tak på velgerne. Likevel er det først og fremst uvisshet og forbehold som preger den politiske debatten.

Vil Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti (SV) virkelig bli enige, og hva kan vi vente oss fra Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen?

Opptakten til Stortingsvalget er naturligvis havnet i skyggen av katastrofen i Sør-øst Asia. Det er derfor for tidlig å ha et klart bilde av hvilke saker som vil dominere månedene fram til valgkampen går inn den intense fasen midt i august. Noe vet vi likevel.

Skattelette

Høyres programkomité la 17. januar fram et utkast til nytt partiprogram for neste fireårs-periode. Tre ting er verdt å merke seg. Høyre har fått blod på tann og vil ha minst like store skattelettelser i neste stortingsperiode som i inneværende, det vil si et sted rundt 22-23 milliarder kroner. Regjeringskollega KrF var raskt ute og distanserte seg fra Høyre i denne saken uten at vi skal legge for mye dramatikk i det. De tre regjeringspartiene er enige om at det både er lov å profilere egne saker fram til valget.

Hva velger de?

Problemet for velgerne er selvsagt at de ikke vet hvilken politikk koalisjonen til slutt lander på. Det samme er tilfelle på rødgrønn side. Heller ikke SV, Ap og Senterpartiet vil presentere en ferdigforhandlet avtale før valget. Dermed må alle som skal stemme i Norge ta høyde for at programmet til partiet de gir sin tillit aldri blir gjennomført.

Det andre som er verdt å merke seg i forhold til Høyres program er at det er omfavnet av Frp og Carl I. Hagen. Skattelette, vin i butikkene og en mer restriktiv innvandrings- og asylpolitikk plasserer Høyre nærmere Frp på viktige politiske områder, men det gjør det ikke mer sannsynlig med et tettere samarbeid. Fortsatt er det slik at Høyre, Venstre og KrF er enige om å avvise gjentatte invitasjoner fra Carl I. Hagen om et tettere samarbeid på ikke-sosialistisk side.

Avviser Hagen

Så langt har Hagen funnet seg i å bli avvist, men hvor lenge varer det? Selv tror han Høyre, Venstre og KrF mykner på slutten av denne stortingsperioden, altså i mai-juni en gang. Hagens resonnement er at dårlige galluper vil mørne de tre, og at de blir tvunget å komme ham i møte av frykt for å tape flertall i Stortinget og dermed regjeringen. Hva gjør han hvis det ikke skjer?

Det tredje vesentlige punktet i Høyres program er EU. Verbalt er det ingen tvil om at Høyre pusser profilen som norges tydeligste ja-parti. Det haster, sier Høyre, og det er ingen grunn til å tvile på at landsmøtet i mai vil slutte seg til programkomiteens utålmodighet. Men hva så?

EU står sentralt

Igjen vet velgerne at de må lese det med små skrift. Eller mer presist, det som ikke står i programmet, og det er at KrF og Venstre fortsatt kan blokkere for en norsk søknad uansett hvor viktig Høyres landsmøte og leder Erna Solberg synes EU-saken er. Alternativet er, som i inneværende periode, å oppløse koalisjonen. Det har Høyre vist at partiet vegrer seg for å gjøre, og det er vanskelig å se at det skal endre seg.

For Høyre vet at det er like fastlåst på den andre siden av streken. Ap har i 40 år vært positiv til EU, og alt taler for at landsmøtet i vår bekrefter ja-standpunktet. Nesten 70 prosent av Aps velgere er enige, og mener Norge bør søke medlemskap i løpet av de neste fem årene, viser en meningsmåling gjengitt i Dagsavisen i januar.

Kan love for mye

Jens Stoltenberg utelukker ikke at EU-spørsmålet kan komme til å gå foran regjeringssamarbeid med SV og Senterpartiet. Han vil derfor ikke innfri kravet fra Senterparti-leder Åslaug Haga om å forplikte Arbeiderpartiet til å si nei til EU i hele fireårs perioden. Det meste tyder likevel på at de to klare ja- og nei-partiene er i stand til å formulere en selvmordsparagraf om EU. Dagens koalisjonen er utstyrt med en enighet om at regjeringen går hvis Høyre vil kjøre EU-saken. I en eller form vil de rødgrønne trolig også bli enige om at koalisjonen opphører hvis EU-saken for alvor reises i Norge.

Et vesentlig spørsmål som vil bli mye fokusert når valgets alvor for alvor siger inn, er om de rødgrønne virkelig blir enige om et politisk program å regjere på hvis de tre partiene oppnår flertall sammen. Så langt har de skaffet seg et solid forsprang på meningsmålingene ved å erklære vilje til samarbeid, men vil velgere på tur inn i valglokalet ha tillit til at de lykkes?

Aldri sammen med noen

Vi skal huske på at Ap aldri har regjert sammen med andre partier. SV har aldri regjert i det hele tatt, og Senterpartiet har ved flere anledninger vist seg som en utro partner. I november 1990 meldte for eksempel daværende partileder Anne E. Lahnstein «overgang» fra Høyres Jan P. Syse til Aps Gro Harlem Brundtland på direkten i Dagsrevyen.

De politiske kneikene er mange. EU og tempoet i oljeletingen i nord er to blant flere tunge saker som må finne konkrete løsninger utover slagordnivået.

Åtte måneder er etter hvert uhyre lang tid i politikken. En ustabil velgermasse kan vippe flertallet flere ganger før det gjelder i september. Derfor er den beste spådommen at alt er usikkert om utfallet av stortingsvalget i september 2005.

Indholdet i artikkelen er udtryk for skribentens egne holdninger