Før påske skal regjeringen i Norge legge fram en nordområdemelding. Meldingen er blitt sterkt forsinket. Utenriksminister Jan Petersen (H) skulle egentlig sluttføre arbeidet i fjor vår, men nordområdene har fortløpende måttet vike for andre oppgaver i UD.

I mellomtiden har to av hans forgjengere, Thorvald Stoltenberg og Thorbjørn Jagland, kommet på banen med advarende pekefingre. Norge risikerer å falle mellom alle stoler i nord hvis politikerne ikke kommer sterkere på banen, lyder advarselen fra Ap-politikerne.

Norge viktig for USA

Analysen og bekymringen deles av et bredt politisk flertall, Høyre inkludert, spørsmålet er mer hva Norge kan og skal gjøre. Det oppsto et politisk vakuum i nordområdene etter den kalde krigen. I tiårene før 1989 løp en global militær frontlinje mellom øst og vest i havet utenfor Nord-Norge. Det gjorde Norge viktig for USA. På samme måte ble Island og Grønland trukket inn i amerikansk sikkerhetspolitikk.

Olje og gass avgjør vennskap

I dag er nordområdene igjen blitt viktig. For USA og Russland. Nå er det olje og gass som står i sentrum for stormaktenes interesser i dette kalde farvannet, og denne gang er de venner. Amerikanerne har lenge vært på jakt etter stabile leveranser av olje og gass. Politisk ustabilitet i Gulf-statene førte USA nordover til en allianse med Russland.

I nordområdene finnes enorme reserver av olje og gass. Aller mest i Russland. Her finnes 40 prosent av verdens gassreserver, beregnet til svimlende 48.000 milliarder m3. Det er dobbelt så mye som i Iran, verdens nest største gassnasjon, og 30 ganger mer enn i Norge. Når det gjelder olje, tror amerikanske analytikere at nordområdene i Russland skjuler en reserve på 300 milliader fat. Det bringer i så fall området opp på andre plass etter Saudi Arabia.

Omstridt område i nord

På norsk side i Barentshavet er gassfeltet Snøhvit i ferd med å utbygges. Gassen fra dette feltet skal fryses ned og skipes til USA. Anslagene på norsk side lyder på 770 milliarder m3 gass, mens oljemengdene er mer usikre. Uansett tror man det dreier seg om verdier for flere hundre milliarder kroner.

Det er politisk betent at Gråsonen, det omstridte området mellom Norge og Russland, trolig inneholder store mengder olje og gass. Derfor er det et stadig press mot norske myndigheter om å få fortgang i forhandlingene som har stått i stampe i 25 år. Det offisielle svaret fra Jan Petersen at det ikke haster, slik UD har sagt i alle år av frykt for å gi russene inntrykk av at Norge er under press.

Norge står på sidelinjen

Amerikanske og russiske oljeselskaper leder nå an i utviklingen av Norges nære farvann i nord, mens Norge nøler. Venstre og KrF blokkerer for at regjeringen tør gi fart i olje- og gassletingen i Barentshavet. Hensynet til miljøet og fiskeriene teller også mye for Sosialistisk Venstreparti, slik at det per i dag ikke er sannsynlig at en Ap-ledet regjering vil føre en mer offensiv petroleumspolitikk i nord.

I mellomtiden styrer de russiske gigantene Gasprom og Rosneft, i lag med Exxon og Haliburton, på russisk side. De er i full gang med å utvikle gassfeltet Shtokmanskoje utenfor Murmansk og et oljefelt som Prirazlomnoje, lengre øst. Her snakker vi om noen av verdens største olje- og gassfelt, og de teknologiske og miljømessige utfordringene er betydelige.

Miljøtrusselen fra tankerne

For Norge har Russlands aktive linje så langt først og fremst ført til frykt for utslipp. Trafikken av store oljetankere langs norskekysten har skutt i været. I år 2010 regner man med at 20 oljetankere med til sammen 150 millioner tonn olje vil passere utenfor Nord-Norge hver eneste uke.

Forventningene til Jan Petersen er at nordområdemeldingen skal gi offensive svar på hva Norge vil i nord. Hva er Norges rolle i forhold til USA, Russland og EU i olje- og gasspørsmål, hvordan sikre miljøet i et sårbart område og hvem er naturlige samarbeidspartnere for Norge? Er Canada, for eksempel, så viktig at landet skal prioriteres til fordel for Barentssamarbeidet med Russland, Sverige og Finland?

Dette spørsmålet er et av flere som stilles i en offentlig utredning som danner grunnlag for arbeidet som straks sluttføres i UD. Før jul i 2003 leverte et ekspertutvalg under ledelse av direktør Olav Orheim ved Norsk Polarinstitutt rapporten «Mot nord!». Den råder Norge til å føre en langt mer aktiv politikk i landets nordområder.

Forskning og innovasjon

Blant annet forslår utvalget en nordområdemilliard, etter modell av østersjømilliarden. Pengene skal brukes til forskning og utvikling av næringslivet. Utvalget drøfter også en egen statsråd for nordområdene etter modell av Canada. I etterkant har SV sluttet seg til en slik tanke.

Hva Jan Petersen og regjeringen kommer med er usikkert. Uformelt har han gitt uttrykk for skepsis mot en nordområdemilliard, og under en debatt i Stortinget nylig sa han at han ikke skriver på en melding om rent nasjonale spørsmål.

Det kan bety en innsnevring i forhold til rapporten «Mot nord!» som drøfter nasjonal politikk på områder som olje, fisk, miljø og sikkerhet opp mot Norges naboer; Russland, Sverige, Finland, Island og Grønland. Barentssamarbeidet omfatter i alt seks land pluss EU, mens Arktisk Råd i tillegg har Canada og USA som deltakere. Et stridstema i den norske debatten vil bli om Barentssamarbeidet skal tones ned til fordel for Arktisk Råd.

Indholdet i artikkelen er udtryk for skribentens egne holdninger