Per Norvik
Valgår med klare fronter i norsk politikk
Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har inngått et fredelig forlik om Statsbudsjettet for 2005. FrP-leder Carl I Hagen krever ikke lenger plass i regjeringen. Men regjeringens bakland er skeptisk. Opposisjonen vil i den kommende valgkamp for første gang samles i en rød-grønn front med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Et forlik om statsbudsjettet for 2005 mellom de tre regjeringspartiene og Fremskrittspartiet bidrar til klarere fronter i norsk politikk. Og dette er viktig ved innledningen av valgkampen foran stortingsvalget i 2005. Forhandlingene om budsjettet har denne gangen foregått i rolige former, og klimaet mellom Kjell Magne Bondeviks treparti-regjering og Fremskrittspartiet synes å være bedre enn noen gang tidligere.
Fremdeles er det ikke helt klart om de tre regjeringspartiene og Fremskrittpartiet kommer til å danne en felles front mot det andre regjeringsalternativet i valgkampen. Men statsminister Kjell Magne Bondevik har gjort det klart at han er innstilt på at regjeringen skal fortsette dersom den får mandat til det fra velgerne.
Og Fremskrittspartiets leder, Carl I. Hagen, har lagt til side alle bastante krav om at hans parti må være representert i regjeringen. Hagen sier at det viktigste er at man kan få et flertall på Stortinget av de ikke-sosialistiske partiene.
FrP mer stuerent
Men dersom Bondeviks regjering skal fremstå som en realistisk, troverdig og slagkraftig regjeringsmulighet for velgerne, er det nok nødvendig at det foreligger en mer forpliktende avtale om samarbeid med Fremskrittspartiet enn de tre regjeringspartiene hittil har vært inntilt på å akseptere. Både Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre hele tiden holdt stor avstand til Fremskrittspartiet.
Inntil nå har det ikke vært snakk om å inngå noen langsiktig samarbeidsavtale med dette partiet. Ikke minst Kristelig Folkeparti har nærmest fått allergifornemmelser bare ved tanken på et tettere samarbeid med Fremskrittspartiet. Denne høstens avtale om statsbudsjettet for neste år kan imidlertid bidra til at det blir mulig å bygge bro over det som hittil har virket som en avgrunn det var umulig å komme over.
Aversjonen mot å samarbeide med Fremskrittstspartiet blir nok de tre nåværende regjeringspartiene nødt til å revurdere når de nå går ut i en beinhard valgkamp mot det rød-grønne alternativet som består av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Men det er lett å forstå de tre regjeringspartienes skepsis mot å samarbeide med Fremskrittspartiet. Den politiske avstanden har vært for stor, samtidig som man har opplevd Fremskrittspartiet som både uberegnelig, uansvarlig og upålitelig. Det er imidlertid flere tegn som tyder på at dette er i ferd med å bli et tilbakelagt stadium.
Nye toner fra Arbeiderpartiet
Kampen mellom en borgerlig koalisjon og et rød-grønt samarbeidsprosjekt om flertall på Stortinget representerer noe helt nytt i norsk politikk. Aldri tidligere har Arbeiderpartiet vært villig til å kjempe for regjeringsmakt sammen med andre partier. Foran dette valget har Arbeiderpartiets leder, Jens Stoltenberg, gått så langt i å forplikte seg til å danne regjering sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, at det knapt finnes noen vei tilbake dersom de tre partiene tilsammen oppnår flertall på Stortinget.
Og når det snakkes om stor avstand mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, er ikke avstanden mindre mellom Arbeiderpartiet og de to andre partiene. Sosialistisk Venstreparti ble dannet på motstand mot Arbeiderpartiets utenriks- og sikkerhets-politikk. Og Senterpartiet har alltid stått i opposisjon til Arbeiderpartiet.
På såkalt borgerlig side har Senterpartiet i svært mange spørsmål faktisk ligget til høyre for Høyre.
Det er derfor knyttet betydelig interesse og stor spenning til det rød-grønne samarbeidsprosjektet. Og mange politiske observatører har stadig vanskelig for å tro at det vil være mulig å få til et vel fungerende samarbeid mellom tre partier som står så langt fra hverandre i en lang rekke viktige politiske spørsmål.
Nå har de fleste politiske meningsmålingene i den siste tiden vist at det rød-grønne alternativet ligger an til å få flertall ved valget om et snaut år. Men mye kan allikevel snu seg, og ikke minst budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil bidra til å styrke oppslutningen om det ikke-sosialistiske alternativet. Ved noen meningsmålinger har også de to minste partiene som tilhører de to ulike regjeringsalternativene - Senterpartiet og Venstre - fått en oppslutning som ligger under sperregrensen på fire prosent.
En fortsatt Bondevik-regjering uten Venstre er lite tenkelig, og en Stoltenberg-regjering uten Senterpartiet, men sammen med Sosialistisk Venstreparti er også lite sannsynlig.
Mulig ny prosedyre
Men det norsk politikk uansett vil ha behov for er at det kan dannes en regjering etter valget neste høst som kan basere seg på støtte fra et flertall i Stortinget. En langvarig periode med svake mindretallsregjeringer har skapt et sterkt ønske i de politiske partiene om sterkere og mer handlekraftige regjeringer.
Derfor er det på tale å innføre en ordning som innbærer at ingen regjering kan innsettes uten at den oppnår støtte i en votering fra et flertall i nasjonalforsamlingen. Dette vil selvfølgelig ikke innebære noen garanti for et langt liv for regjeringen, men det vil bety en ekstra forpliktelse for de partiene som er med på å innsette regjeringen, til også å gi den rimelige arbeidsvilkår.
