Handlinger tilknyttet webside
Indholdet er ikke tilgængeligt på dit valgte sprog. Vi viser det istedet på Norsk

Egill Helgason

Forbruksglad nasjon i sårbar natur

Omtrent en fjerdedel av Island var trolig dekket av skog ved landnåm. På kort tid klarte landnåmsmennene å ødelegge skogen. Island er kjent for sin uberørte natur, vidder, ødemark og sandørkener; mye av dette har faktisk blitt til gjennom ødeleggelse av vegetasjonen og erosjon. Islendinger må begynne å tenke på hvordan man omgås naturen.

07/04 2011

"På den tiden strakte vegetasjonen på Island seg mange steder fra fjell til fjære", står det i Are frodes Íslendingabók, den eldste kilden om den første bebyggelsen på Island. Boken ble skrevet rundt 1122, trolig ble landet først bosatt rundt 870. Sannsynligvis var omtrent en fjerdedel av landet da kledd med skog. På kort tid klarte landnåmsmennene å ødelegge skogen – dette har ikke vært høye trær, men heller kratt som strakte seg oppover fjellsidene. Det ble brukt som brensel, men overbeiting også har en innvirkning. Sauer på beite har fortsatt å forårsake ødeleggelse av vegetasjonen på Island helt fram til våre dager.

Skogen vokste ikke opp igjen. Ødeleggelsen var total og blant de større i menneskehetens tidlige historie. Den berømte miljøforskeren Jared Diamond skriver om Island i boka si Collapse - landet blir nevnt som eksempel på en nasjon som har slitt med å leve i harmoni med omgivelsene sine.

Island er kjent for sin uberørte natur, vidder, ødemark og sandørkener; mye av dette har faktisk blitt til gjennom ødeleggelse av vegetasjonen og erosjon.

Menneskeskapt ødemark

På Island startet man ikke med treplanting i større omfang før på 1900-tallet. Mer enn femti år gamle fotografier av Reykjavik viser en by med så godt som ingen trær. Dette har endret seg mye. Reykjavik har blitt en frodig by, og over hele landet driver man skogrøkt og sandørkener har blitt beplantet. Derfor har det blitt mindre erosjon, noe som særlig på Sør-Island har vært en forbannelse tidligere.

Moderne mennesker lar seg begeistre av ødemarka og ørkener, selv om de er til en viss grad er menneskeskapte. Øde fjell og enorme sandområder er blant de mest populære reisemålene for besøkende til landet. Revegetering av slike områder er kontroversiell. Den hardføre planten lupin har blitt brukt til å dyrke opp ørkenområdene. Den sprer seg og gjør landskapet påfallende blått. Mange ser på den som en invaderende art og vil utrydde den.

Man har oppnådd stor suksess med å plante kjempepoppel fra Alaska, som har den egenskapen at den kan vokse rett og høyt opp i lufta i all vinden på Island. Kjempepoppelen har blitt svært fremtredende, ikke bare i byene, men også mange steder i nærheten av gårder.

Samtidig raser debatten mellom skogbrukerne og de man kan kalle renstrategimenn. Bystyret i Reykjavik har startet en kampanje mot kjempepoplene innenfor bygrensene, og lupiner har blitt revet opp med rot over hele landet. Mange har også ment at det var rene helligbrøden at man i årene da skogrøktsidealet stod sterkest, plantet "utenlandske" bartrær på Islands helligste sted, Thingvellir.

Tilstrømning av turister

Den islandske naturen er svært sårbar, landet befinner seg da også ved polarsirkelen. I fjellene kan man finne grønne pletter der det vokser småblomster og mose som ikke tåler et renn av besøkende. Turismen har vokst betydelig, nå kommer 600 000 utenlandske turister til Island i året, det er nesten det dobbelte av befolkningen i landet. Det er ventet at tallet vil stige til om lag en million de kommende årene. De fleste av disse menneskene søker uberørt natur. Dette betyr et økt press på naturen, særlig på populære steder som Myvatn der det er et stort trøkk i den korte turistperioden i juni, juli og august. Myvatn er en nordisk naturperle med unik vegetasjon, fugleliv – og jordvarme.

En idé har vært at man på de mest populære stedene skal begynne å ta betaling av turistene som skal gå til nødvendig utvikling og bevaring. Man har ikke kommet fram til noen enighet om dette.

Ødelagte fiskebestander

Det er umulig å drøfte bærekraft på Island uten å ta med fiske og energi.

Når det gjelder fiske, er islendinger til en viss grad et forbilde for andre nasjoner. Fiskebestandene er i bedre hold her enn mange steder i verden. Dette har dog ikke gått knirkefritt for seg. I en lang periode var det sild som utgjorde hovedandelen i islandsk fiske. Den ble fanget ukontrollert utenfor kysten av Island fram til sekstitallet da den så godt som forsvant over natten. Det ble hevdet at silden var en uberegnelig fisk, men årsaken til kollapsen i sildefisket var først og fremst overfiske.

Det samme kan sies om torsken, som også har utgjort en hovedandel i islandsk fiske. Et kontroversielt kvotesystem har i de siste tiårene lagt begrensninger for torskefisket. Det har likevel ikke lyktes å bygge opp bestanden til den størrelsen den hadde da fangstene var som størst. Fangsten var da 450 000 tonn per år, den er nå rundt 150 000 tonn. Dette har ført til dyp skuffelse – men som motvekt kommer fiske på arter som ble lite brukt tidligere og stadig høyere priser på fisk.

Ren energi og tungindustri

Islendinger er i en fantastisk posisjon når det gjelder kraftproduksjon. Fossene skaffer oss elektrisitet, de fleste hjem blir varmet opp med varme fra jordens indre. Det har likevel vært store kontroverser om miljøpåvirkningene, som ved det gigantiske kraftverket i Kárahnjúkar. Geotermiske kraftverk kan føre til svovelutslipp. Vi må leve med det paradokset at samtidig som Island blir markedsført som et uberørt land for turister, har en stor aluminiumindustri blitt bygget opp med tilhørende kraftverk og miljøforstyrrelser. Det er et faktum at noen av energiselskapene har store problemer på grunn av risikable investeringer – det påstås at det nå er behov for en prisøkning på varmt vann i Reykjavik på flere titalls prosent.

Tendensen har som sagt vært å bygge store anlegg som smelter aluminium – fantasien har egentlig ikke nådd lengre enn det. Dette er en enkel løsning som raskt skaper økonomisk vekst. Aluminiumsverkene har hittil vært drevet med vannkraft, men nå begynner trolig oppbygging av anlegg som vil bli drevet med geotermisk kraft.

Er jordvarmen fornybar?

Det er ingen enighet om jordvarmeområdene. Stefan Arnorsson, professor i geofysikk ved Universitetet på Island, har sammenlignet dem med gruver. Det er mulig å overforbruke jordvarmen og at den blir oppbrukt i løpet av noen tiår. Stefan mener at man har en tendens til å sette i gang uten å vite hvor stor varmeproduksjonen er i jordens indre. Andre analytikere – og interessegrupper – mener at Stefan er unødvendig pessimistisk. Hvis man er forsiktig med bruken av jordvarmen, er den fornybar.

Stefan mener det er riktig å bruke jordvarmen som hittil på Island, til gode for nærområdet – til oppvarming av hus og byer, drivhus og svømmebasseng og kraftproduksjon i liten skala. På denne måten sikrer vi at vi leverer en bærekraftig ressurs til våre etterkommere. Offentlig sektor, spesielt kommunene, har mye større planer – sammen med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene – og noen store geotermiske kraftverk, som mest sannsynlig vil bli brukt for tungindustri, er i oppstartfasen.

Stort økologisk fotspor

Historien til Island har vært en brytekamp mot en ublid natur. Skogen ble ødelagt, og da fiskebåtene ble store nok, ble fiskebestandene utslettet. Islendinger lever i et barskt klima og naturen er ikke spesielt gavmild, men i dagens verden er de heldige når det gjelder energiproduksjon, landet har en overflod av ren energi.

Islendinger vil likevel sent betraktes som en rollemodell i miljøsaker. De er en stor bilnasjon og utslippet av klimagasser er høyt. Islendinger har også et særdeles høyt forbruk. Ifølge en studie som Sigurdur Johannesson, ekspert hos Det islandske miljødirektoratet, gjennomførte i fjor, er islendingers såkalte "økologiske fotspor" ett av de største i verden; hele fjorten ganger større en verdensgjennomsnittet. Det betyr at om forbruket hos hele menneskeheten var det samme som for hver islending, ville man trenge 21 jordkloder for å dekke behovet.

Indholdet i artikkelen er udtryk for skribentens egne holdninger

Kontakt

Michael Funch
E-mail:

Søg i Analys Norden