Den økende urbaniseringen og fraflyttingen fra utkantområdene er imidlertid en utfordring for myndighetene i flere av landene.

Om førti år vil det i følge prognosene bo nesten tre millioner flere mennesker i Norden. En aktiv distriktspolitikk forsøker å gjøre det attraktivt å bo i de tynt befolkede områdene i Norge, Island, Finland og Sverige.

Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt de tre selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og Åland har tilsammen 24,9 millioner innbyggere (2007).

Norden er en tynt befolket region. Den eneste unntakelsen er Danmark som har 127 personer per km2. Sverige, Norge og Finland har mellom 15 og 22 personer per km2, Island har 3,4 mens det bare bor 0,14 grønlendere per km2 i den isfrie delen av Grønland.

Folkemengden i Norden har økt med omkring 1,6 millioner innbyggere siden 1990. Sterkest befolkningsvekst har Island med 20 prosent, så følger Norge og Åland med 10 prosent.

Økningen i folketallet skyldes både flere fødsler enn dødsfall og større innvandring enn utvandring.  Nettoinnvandringen var i 2006 større enn fødselsoverskuddet i alle de nordiske landene unntatt Finland.

Storbyen lokker

Befolkningsøkningen i de nordiske hovedstadsområdene er høyere enn i landene som helhet.

Øresundsregionen med København og Malmö som kjerne er det største byområdet i Norden med 2,3 millioner innbyggere.

I nasjonal betraktning er Stockholm den største byen med 1,9 millioner, fulgt av Købehavn med 1,6 millioner. Oslo og Helsingfors har begge rundt en million innbyggere.

Reykjavik med sine 200 000 innbyggere har imidlertid den sterkeste veksten av alle hovedstedene, for den har vokst med hele 30 prosent siden 1990. Også Færøyenes hovedstad Tórshavn vokser kraftig.

En aldrende befolkning

Det blir flere eldre i forhold til unge i Norden. Antall personer over 80 år var i 2007 høyest i Sverige, der fem prosent eller mer enn 450 000 svensker var 80 år eller eldre.

Prognosene tyder på at hele åtte prosent av den svenske befolkningen vil være 80 år eller eldre i 2040.

At andelen av eldre øker skyldes både at folk lever lengre og at det fødes færre barn enn tidligere. Likevel har de nordiske landene en relativ høy fruktbarhet sammenlignet med nesten alle andre land i Europa.

Forskjellig syn på abort

Danske, svenske, norske og grønlandske kvinner kan selv bestemme om de vil ha en abort tidlig i svangerskapet.

Lovgivningen på Færøyene, Åland, Island og i Finland krever derimot medisinske og/eller sosiale kriterier for å få innvilget abort. Derfor er er aborttallet i disse landene spesielt lavt.

På Færøyene foretas det bare fire abortinngrep per 100 fødsler, mens aborttallet i Finland og på Island ligger på rundt 20 prosent af fødslene.

Grønland har den klart høyeste abortfrekvensen i Norden med like mange aborter som fødsler.

I Sverige er aborttallet på en tredjedel av fødselstallet og i Danmark og Norge på en fjerdedel.

Inn- og utvandring

En stor del av migrasjonen i Norden skjer mellom de nordiske landene. Et fritt arbeidsmarked, nære språkrelasjoner og gunstige regler for studieopphold gjør det enkelt for nordiske borgere å flytte mellom landene.

Innvandringen til Norden inkluderer både borgere som flytter tilbake til hjemlandet og borgere fra et fremmed land som har fått oppholdstillatelse.

Sverige har den største andelen av innvandrere. 13 prosent av den svenske befolkningen er født i et annet land.

I Danmark og Norge er prosentandelen rundt åtte prosent og i Finland fire prosent. Ti prosent av den islandske befolkningen er født i et annet land.

Tallet på utenlandske statsborgere har økt i hele Norden, blant annet som følge av flytting i kjølvannet av politisk uro og krig.

De fleste utenlandske statsborgerne kommer fra Irak, nærmere bestemt 64 000, og halvparten av dem bor i Sverige.

I 2007 bodde mer enn 46 000 polske statsborgere i Norden, og 35 000 kommer fra de baltiske landene.

De aller fleste av de vel 45 000 tyrkiske statsborgerne bor i Danmark.

Av de 44 000 russiske statsborgerne i Norden bor mer enn halvparten i Finland og de fleste andre i Norge og Sverige.

Flest asylsøkere til Sverige og Norge

En måte å få et inntrykk av antallet utlendinger som ønsker å bosette seg i Norden er å ta utgangspunkt i asylsøknadene.

Asylsøkere er mennesker som er kommet til de nordiske landene, men som ikke har fått oppholdstillatelse. De er derfor ikke inkludert i den alminnelige befolkningsstatistikken.

Fra 1990 til år 2000 økte antallet asylsøknader hvert år i alle landene unntatt i Sverige, som hadde en meget stor søkning i 1990-1992. Fra år 2000 til 2006 har asylsøknadene til Danmark minket med 85-90 prosent.

I 2006 var det 33 000 mennesker som søkte asyl i Norden. Av disse søkte åtte av ti om asyl i Sverige og Norge.

Mer enn 5 000 var fra Afrika, 4 000 kom fra Russland, Hviterussland, Ukraina, Romania og Bulgaria. Bare fra Irak kom det hele 10 300, og de aller fleste av disse søkte asyl i Sverige.

Hvor mange bor her i fremtiden?

De 24,9 millioner nordboerne ventes å vokse til 27,8 millioner i 2050. Denne prognosen bygger på en rekke forventninger om fruktbarhet, dødstall og ut- og innvandring i de enkelte landene.

De sikreste prognosene har man om aldring, fordi disse menneskene allerede er født.

Befolkningen i den vestlige delen av Norden er yngst og vokser fortest.

De nyeste prognosene for befolkningsøkningen viser at folketallet i Norge og på Island vil vokse med 15 prosent frem til 2030, mens Danmark og Finland kun kan regne med en økning på fem og åtte prosent.Samtidig vil det være ca ti prosent flere svensker i 2030.

Befolkningsveksten i de nordiske landene ventes å minke etter år 2030.

Flere skal forsørges

I hele verden snakker politkere og fremtidsforskere bekymret om forsørgerbyrden, men hva betyr uttrykket egentlig?

Enkelt sagt vil det si at vi har et visst antall mennesker som jobber, betaler skatt og avgifter og dermed kan forsørge et visst antall barn, unge, syke og gamle.

Hvis det blir en stor ubalanse mellom dem som forsørger og dem som skal forsørges er det grunn til bekymring: Kan vi beholde velferdsstatene slik de er i dag?

Forsørgerbyrden ventes å vokse i alle de nordiske landene, men betydelig mindre enn i nesten alle andre europeiske land. Dette skyldes den relativt høye fruktbarheten i Norden.

Denne byrden øker mest i Finland og på Åland i de kommende 25 årene.

I dag utgjør 65+-innbyggerne i Finland 25 prosent av dem som er i arbeidsdyktig alder. Men i år 2030 kommer denne eldreandelen til å være 50 prosent, altså en fordobling.

Sverige og Danmark kan forvente en økning av eldre til rundt 40 prosent, Norge 35 prosent, mens Island ser ut til å kunne fastholde posisjonen som et ungt land med en lav eldreandel.