Michael Tetzschner (Hovedindlæg)

Vi trenger en ambisiøs klima-, energi- og miljøpolitikk. Tross utvikling av vindkraft, bioenergi og solenergi øker bruken av fossilt brennstoff hver eneste dag, døgnet rundt.

Miljøpolitikken må ha høye mål. Målt i verbal velvilje er de nordiske landene antakelig i verdenstoppen, men det er behov for mer enn ord og visjoner for en fjern fremtid for å nå målet i 2050. Det er faktisk tvingende nødvendig å komme i gang nå. Vi har et moralsk ansvar for å ordne opp i vårt hjørne av verden, for meget av miljøretorikken går jo nettopp ut på hva andre skal gjøre, helst med en gang, i forhold til hva vi selv skal gjøre om en stund, for eksempel om 20 år.

Jeg vil henlede Rådets oppmerksomhet på at nasjonalstatene er de tyngste aktørene innenfor transport, bolig og byplanlegging. Cirka 40 % av energiforbruket i verden går til oppvarming av bygninger. Når det gjelder transport, går 30 % av energien i verden til å forflytte varer og personer. Statene kan i særlig grad gjennomføre konkrete beslutninger innen transportsektoren. Området er allerede underlagt politiske fellesbeslutninger, med hensyn til både finansiering, planlegging og annen regulering. I motsetning til på de aller fleste andre politikkområder er myndighetene her hovedaktører. De behøver ikke å vente på andre land, de behøver ikke i samme grad å vente på internasjonale avtaler – de kan iverksette tiltak her og nå. De nordiske landene kan, uansett utfallet av København-møtet, for eksempel etablere en sammenhengende vei- og jernbanestruktur, harmonisere avgiftsregimene eller på annen måte stimulere til overgang til miljøvennlige drivstoffer.

På denne bakgrunn er det et paradoks at Nordisk Ministerråd har nedlagt Ministerrådet for transport. Grønn transport er riktignok nevnt som tema under globaliseringskonferansene, men som underordnet tema omtales transport i svært runde, vage og uforpliktende ordelag. Tiden tillater ikke sitater, men interesserte kan selv lese rapporten fra globaliseringskonferansen i Reykjavik i februar. I den danske formannskapsrapporten for neste år er også grønn transport omtalt, på side 23, og det er de samme, nokså upresise, ord som brukes.

Jeg mener at Rådet må være utålmodig i spørsmålet om konkrete samarbeidsprosjekter innenfor transportområdet. Jeg mener også at vi tett bør følge Ministerrådets oppfølging av dette feltet, for å sikre at grønn transport får den oppmerksomhet den fortjener.