session (Replik)
- Dato
- 27/10 2009
- Dagsordenspunkt
- 5. Nordisk topmøde
- Taler
Jeg mener at det svenske valget først og fremst er en svensk utfordring. Det betyr jo at også Moderaterna vil ha en enorm utfordring i å ta denne debatten på alvor, nettopp for å unngå at et parti som – hva heter de for noe – Sverigedemokraterna blir representert i den parlamentariske forsamlingen i Sverige. Jeg håper det ikke skjer, men da mener jeg også at man er nødt til å ta denne debatten på alvor – ikke som et generelt angrep på religioner eller på mennesker med en annen hudfarge, men på ekstremisme. Det er et stort samfunnsproblem som brer seg over hele verden. Det er en debatt som går i de aller fleste vestlige demokratier, og en debatt vi er nødt til å ta hvis vi skal ta vare på noen av de helt grunnleggende demokratiske frihetene som vi nyter godt av i vår del av verden, men som veldig mange andre mennesker ikke har. Det er jo det debatten dreier seg om.
Og da dreier det seg om å føre en asyl- og innvandringspolitikk som setter grenser for hva som er akseptabelt, og som også raskt har en retur. Det dreier seg om å føre en integrasjonspolitikk som gjør at alle blir behandlet på like vilkår og ikke blir forskjellsbehandlet. Det mener jeg er en utfordring alle de nordiske landene har, også Norge.
Vi opplever jo i Norge at kvinner med minoritetsbakgrunn blir diskriminert, de blir utsatt for tvangsekteskap, de blir utsatt for kjønnslemlestelse, til tross for at de bor i et av verdens frieste demokrati. Hvorfor det? Vi sier at vi er tolerante, men ender opp med å bli intolerante. Jeg mener det er en utfordring som vi må løse i fellesskap, og da må vi tørre å snakke om det. Den debatten bør også Sverige tørre å ta!
