Siv Friðleifsdóttir (Replik)

Situasjonen på Island er vanskelig. Folk er sinte, og de spør hvorfor skal vi betale når bankene har ramlet sammen og falt. Vi må ha høye lån på grunn av dette, at bankene har kollapset. Norden kom relativt tidlig inn med lån, men det var bare Færøyene som ikke hadde betingelser på lån. Andre nordiske land knyttet dem opp til IMF. Så var det Storbritannia og Holland som presset Island gjennom ISEF-saken til å stoppe helt IMF-programmet. Så man kan egentlig si at i realiteten har Norden støttet den saken, at man helt stoppet vårt program i IMF. Jeg vil gjerne stille spørsmål fordi jeg hadde et replikkordskifte med den norske statsministeren i Helsinki om denne saken, om lån til Island, og da var det to grunner til at Norge ville hjelpe Island. For det første at det er vårt broderfolk, og for det andre at det nordiske samarbeidet skal ha mening. Derfor har jeg to spørsmål fordi vi får misvisende signaler på Island fra den norske regjeringen. Har den norske regjeringen helt låst seg fast, eller er den åpen for diskusjon for å hjelpe Island på en mer direkte måte, slik at vi ikke blir så avhengige av IMF? For det andre: Kan man ta det spørsmålet opp mellom de nordiske statsministre og hjelpe Island mer direkte, så vi ikke behøver å være så avhengige av IMF?