Omtrent en fjerdedel av Island var trolig dekket av skog ved landnåm. På kort tid klarte landnåmsmennene å ødelegge skogen. Island er kjent for sin uberørte natur, vidder, ødemark og sandørkener; mye av dette har faktisk blitt til gjennom ødeleggelse av vegetasjonen og erosjon. Islendinger må begynne å tenke på hvordan man omgås naturen.
I Finland ser man i och med tillnyktringen från Nokia-yran med nya ögon på de resurser som ingen globaliseringsvåg kan ta ifrån landet. Finland ska i fortsättningen trygga sin välfärd med hjälp av ren teknologi – bioenergi från skogarna, kunskaper om vatten och mineraler. I dessa söker man en kombination för att kunna förverkliga en hållbar ekonomi och en grön tillväxt.
Det er egentlig treffende at den nordiske modellen skulle være tema for denne siste utgaven av Analys Norden. Det er få ting vi nordboere like ofte får spørsmål om som disse nordlige samfunnene våre, som for mange framstår som strålende forbilder innen velferd, likestilling, frihet og menneskerettigheter.
Utbildning, socialsektorn samt hälso- och sjukvården är så gott som de enda sektorer i Finland som enligt forskarna kan förvänta en ökning i antalet arbetstillfällen. Alla andra branscher är på väg nedåt, i synnerhet exportindustrin gör en störtdykning.
Fire av ti styremedlemmer i norske storbedrifter er kvinner – og Norge er et foregangsland for verden. Uhøytidelig snakkes det om likestillingsturismen – vi tar i mot eksperter, politikere og journalister fra hele verden for å vise dem hvordan man får rekordmange kvinner ut i arbeidslivet – attpåtil uten at fødselstallene går ned. Det vi ikke viser likestillingsturistene er at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn har vært uforandret i 25 år.
Growth. Even before the concept is defined, we know what’s on the agenda. It’s not about plant growth, hair growth or growth in quality of life, it’s about economic growth. And the kind that is measured in GDP. However, Rio+20 might mark a paradigm shift in the way we measure growth and wealth.
På samme tid som islandske studerende overvejer, om kronens styrtdyk nu vil medføre, at de må afbryde deres studier i udlandet og skynde sig hjem til Island igen, går der en strøm af udlændinge ud af landet. Hjemme på Island prøver alle også at slippe af med de flybilletter, der skulle bringe dem til Sydens strande ved juletid eller på skitur i Alperne. Hvem har råd til den slags, efter at det står klart, at valutaen praktisk taget er ubrugelig?
Om två månader får Sverige en ny lag, som öppnar gränserna för människor utanför Europa som vill komma hit och jobba. Förhoppningen är att arbetskraftsinvandringen ska möta framtida behov på arbetsmarknaden, när befolkningen blir allt äldre och de unga allt färre. Men det som sker just nu, i kölvattnen av den internationella finanskrisen, är att alltfler förlorar sina arbeten.
De siste årenes økonomiske oppgangstider har ført til rekordhøy yrkesaktivitet i Norge. I første halvår i år var tre av fire personer i arbeidsfør alder i lønnet arbeid. I tiårene fremover må enda flere av oss jobbe, dersom vi skal kunne gi god omsorg til den økende andelen eldre – om da ikke globaliseringen og nye folkevandringer gjør Norge til en langt mer folkerik stat enn den er i dag. Tendensen er der: I fjor var det rekordhøy økning i antall innbyggere.
While ‘green economy’ is quickly becoming the catchphrase of governments across the world, the Nordic countries are taking their green economy further than ever.
Det finns de som påstår att det är McDonalds som tjänat mest på de svenska insatserna mot ungdomsarbetslösheten.
Den första juli 2007 sänkte regeringen arbetsgivaravgifterna för ungdomar under 25 år. Sverige hade rekordhög ungdomsarbetslöshet, många arbetsgivare drog sig för att anställa de mer oerfarna ungdomarna. Regeringen beslöt sig då för att göra dem mer anställningsbara, det vill säga helt enkelt billigare.
Skrämmande tal visar att ungdomsarbetslösheten är mycket högre än övrig arbetslöshet. Om våra regeringar i Norden inte tar ansvar för detta och omedelbart sätter in riktade åtgärder riskerar vi att förlora en hel generation. Ett inkluderande och hållbart arbetsliv i Norden måste i fortsättningen sättas högt på den politiska agendan och konkreta insatser behövs omedelbart.
Med 10 procents arbetslöshet i både USA och Europa kommer kampen om jobben att föras genom en politisk kapplöpning mellan länder om kunskapsintensiva investeringar, med ökat bruk av förtäckt protektionism i det godas namn.
I kølvandet på finanskrisen opstod der især blandt de unge en stigende arbejdsløshed i Norden. Dermed blev der også politisk fokus på hvordan man skal skabe et inkluderende og bæredygtigt arbejdsliv i Norden. Ved Nordisk Råds session i efteråret 2009 gav parlamentarikerne i Nordisk Råd klar besked til de nordiske ministre om hvad der bør gøres for at opnå dette.
Tallet på sysselsatte i kommunene må bli dobbelt så stort innen 2050, dersom den aldrende befolkningen skal få god omsorg, viser de mest dramatiske prognosene. Selv om arbeidskraftutfordringen har stått øverst på politikernes dagsorden i mange år, er det fortsatt ikke tatt mer enn et strukturelt grep for å møte den. Og kanskje er det ikke politikerne, men markedet som vil løse det meste – nå som økonomikrisen gjør det mer attraktivt å jobbe i offentlig sektor.
Debatten om ligeløn – og ligestilling – er intens i Danmark. Kvinder i toppen og bunden af arbejdsmarkedet kræver lighed. Under forårets overenskomstforhandlinger sikrede lavtlønnede social- og sundhedsassistenter sig historisk høje lønstigninger. Næste mål er en ligelønskommission. Parallelt øges fokus på, at danske kvinder holdes ude af bestyrelseslokalerne i erhvervslivet.
Der skal være mere og ikke mindre nordisk samarbejde, lyder det fra den nye danske minister for nordisk samarbejde, Manu Sareen. Han håber, at Norden får større gennemslagskraft i Europa.
Principerna för lagstiftningen, modellen för välfärdssamhället, jämställdhet, små klasskillnader – man hittar de gemensamma och utmärkande egenskaperna hos de nordiska länderna i allt det som är viktigt i Finland. Trots detta pratar man förvånansvärt lite om nordiskhet och den nordiska modellen. Som en hyllning till det allra sista numret av Analys Norden beger jag mig på jakt efter Finland som nordisk stat. Resan börjar så långt bort från huvudstäderna som möjligt, så nära vardagen som möjligt.
Skatterna blir en av de stora frågorna inför riksdagsvalet 2010. Den borgerliga Alliansregeringen har under sina tre år vid makten sänkt skatterna med över 80 miljarder kronor. Skattesänkningar för ytterligare 10 miljarder är på väg.