I et kredsløbssamfund er spørgsmålet om affaldshåndtering og genbrug yderst relevant og det har fået større opmærksomhed de seneste år. I Nordisk Ministerråd har der længe været samarbejde på affaldsområdet. Det nordiske affaldssamarbejde har ikke kun gavnet de nordiske lande men også givet værdifulde indspil til EU’s arbejde på området. De nordiske lande har en god mulighed for at udnytte sin fremskudte position til at samarbejde om udviklingen af et kredsløbssamfund eksempelvis på området for global eksport af metoder og teknikker. Trenden med stærkt øgede råvarepriser er et godt argument til en sådan nordisk satsning.
Til vinteren, eller våren – da vil Stortinget ta de upopulære avgjørelsene som skal gi formidable kutt i de norske klimagassutslippene innen 2020. Eller kanskje blir det enda en utsettelse? 14 års erfaring med oppfølging av Kyoto-avtalen tilsier at politikerne også denne gangen vil skyve de vanskelige avgjørelsene foran seg. Det er mye lettere å redde regnskog i Brasil og Indonesia enn å tvinge nordmenn til å kjøre mindre bil.
Den islandske regjeringa godkjente i fjor en handlingsplan for klimaspørsmål. Kursen man der staker ut, er at man skal redusere nettoutslippet av drivhusgasser med opp mot 30 prosent fram mot 2020 sammenlignet med 2005-nivå. Målet i 2007 var å redusere utslippene med 50–70 prosent før 2050. Dette er i tråd med EUs politikk.
Veckorna innan klimatmötet i Durban rasar den svenska debatten om – äldrevård. Riskkapitalbolaget Carema har vanvårdat gamla och senila människor. Bolaget har tjänat stora pengar på de svenska skattebetalarna medan Caremas egen vinst har förts över till skatteparadiset Jersey. En rad reportage i tv, radio och samtliga svenska dagstidningar har dominerat debatten och skakat om regeringen.
Kanske är den tidstypisk.
Den nye danske regering med socialdemokraten Helle Thorning-Schmidt i spidsen kan gå over i historien som en grøn regering. Et nyt energiudspil rummer tårnhøje ambitioner. Erhvervslivet er forsigtigt positivt – men frygter for konkurrenceevnen.
Finlands klimatpolitik har till stor del handlat om en anpassning till Europeiska unionens allmänna klimatlinje. Detsamma gäller mötet i Durban. Finlands stöd till EU:s mål om 30-procentiga utsläppsminskningar är villkorlig på så sätt att alla viktiga industrialiserade länder uppriktigt måste lova att minska sina utsläpp. Den rena teknologins roll betonas. Trots detta är den största förändringen som skett inom klimatdebatten att hela ämnet förs in på något slags sidospår, i bakgrunden inom politiken men bort från synfältet.
Nordisk Råds Miljøudvalg har netop sendt en udtalelse til EU Kommissionen som et indspil i reformen af EU's landbrugsstøtte. Vi lægger vægt på at styrke fødevaresikkerheden og sikre fødevareforsyningen og ønsker en landbrugspolitik, som fremmer produktionen i hele Norden.
Global warming has changed the Arctic and the region is now facing a very different future that many nations and companies want to be a part of. The Arctic countries are set to make big short term earnings, but at what cost? Analys Norden takes a look at the Nordic countries’ role in the Arctic debate and how they see the risks and opportunities in the Arctic.
För två år sedan fick Finlands utrikesminister Alexander Stubb ett arktiskt uppvaknande vid Arktiska rådets utrikesministermöte i Tromsö. Efter det inledde Finland en stark utrikespolitisk invasion mot norr. Men när de övriga ländernas arktiska utrikesministrar samlades i Nuuk nu i maj stannade Stubb hemma. Efter valet i april har all politik i Finland varit som förlamad, inklusive den arktiska politiken.
Er det én ting norske utenrikspolitikere er opptatt av, så er det å få tilgang til de store aktørene i verdenspolitikken. Tidligere ble fredsmegling brukt som et redskap for å gjøre seg interessant blant annet i USA og EU – nå blir jobbingen med Arktis mer og mer verdifull. Svalbard er blitt Norges mest internasjonaliserte lokalsamfunn, og når Arktisk Råd får sekretariat i Tromsø flytter storpolitikken enda litt nærmere.
Den globale opvarmning har gjort Arktis til et økonomisk og politisk særdeles hedt område, hvor den smeltende is gør ressourcerne mere tilgængelige. Grønland har allerede taget hul på mulighederne og er begyndt at udnytte dem, men det sker ikke uden massiv kritik fra miljøorganisationer.
Med deltagelse af blandt andre USA’s udenrigsminister Hillary Clinton blev maj måneds topmøde i Arktisk Råd en manifestation af, at spillet om Arktis er blevet international storpolitik. Danmark er med – via Rigsfællesskabet med Grønland – og ruster sig til kampen om forekomsterne af olie og gas højt mod nord.
Debatten om nordområdene går livlig på Island. Den handler om mulighetene som kan oppstå, farer man står overfor og Islands plass i verden, men nordområdene blir også brukt i dagens politiske konflikter, ofte på en noe forvirrende måte.
I Sverige finns ett begrepp som innebär att man inte mår riktigt bra:
Man är ”under isen”. Begreppet beskriver väl situationen i Arktis våren 2011. Som nytt ordförandeland i Arktiska rådet får Sverige ägna sig åt ren krishantering.
Det er bydende nødvendigt, at den færøske fiskerflåde biver reduceret, hvis man ønsker, at fiskerierhveret i fremtiden skal være biologisk, økonomisk og socialt bæredygtigt. Hidtil har passivitet i selve erhvervet og politisk berøringsangst hindret en sådan reduktion.
De nordiske lande har i årevis satset på, at vækst og bæredygtighed ikke er hinandens modsætninger. I Danmark lægger to nye afgørende rapporter op til total uafhængighed af fossile brændsler og øget satsning på grøn vækst.
Debatten om grønn vekst og bærekraft er preget av begrepsmangfold, uklar statistikk og skiftende perspektiver. Av og til virker det som om alt som er IT-basert eller går på skinner er grønt, og at klima- og miljøskadelig virksomhet i Norge egentlig er bærekraftig, fordi den samme virsomheten hadde vært enda mer miljøskadelig i andre land. Litt vel selvgodt kanskje, men det kan jo være riktig.
Socialdemokraternas nya partiledare Håkan Juholt höll ett bejublat linjetal på partikongressen häromveckan. Han är kul, han har mustasch och i talarstolen bjöd han på en närmast frustande framtidsoptimism.
I Finland ser man i och med tillnyktringen från Nokia-yran med nya ögon på de resurser som ingen globaliseringsvåg kan ta ifrån landet. Finland ska i fortsättningen trygga sin välfärd med hjälp av ren teknologi – bioenergi från skogarna, kunskaper om vatten och mineraler. I dessa söker man en kombination för att kunna förverkliga en hållbar ekonomi och en grön tillväxt.