Innsatte i nordiske fengsler

I denne rapporten presenteres resultatene fra den første felles nordiske kartleggingen av utdanningsnivå, deltakelse i utdanning og motivasjon for utdanning hos innsatte i nordiske fengsler.

Mellom seks og elleve prosent av de innsatte har i følge de fem lands undersøkelser ingen fullført utdanning; mellom en fjerdepart og halvparten har bare obligatorisk skole som høyeste fullførte utdanning. Det var jevnt over to av tre som ikke deltok i noen form for utdanning i fengslet; mellom en og tre prosent av de innsatte tok universitets- eller høyskoleutdanning.

De fem landene varierer lite i prosentandelen som ikke tar utdanning i fengslet. I alle landene er det å utnytte tiden til noe fornuftig den viktigste grunnen for å ta utdanning i fengslet. Innsatte som holder på med utdanning er stort sett fornøyd med den, men det fremheves i alle landene at mangel på datautstyr skaper problemer med å gjennomføre utdanningen.

I gjennomsnitt opplever mellom hver tredje og hver fjerde innsatt å ha lese- eller skrivevansker. En noe høyere andel sier at de har vanskeligheter med regning eller matematikk. Disse forhold spiller likevel en liten eller ingen rolle for i hvilken grad de innsatte deltar i undervisning i fengslene. Derimot synes det å råde en viss oppfatning blant innsatte om at hvis man har en kort dom, så finner man det ikke bryet verdt å starte på utdanning i fengslet.