Handlinger tilknyttet webside
Indholdet er ikke tilgængeligt på dit valgte sprog. Vi viser det istedet på Norsk
Juni, 2011

Mot et tettere nordisk utenriks- og sikkerhetssamarbeid

Mer enn noen gang er det nå mulig å utvikle et enda tettere nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetsspørsmål, mener Jonas Gahr Støre, utenriksminister i Norge.

Jonas Gahr Støre
Fotograf
Johannes Jansson/norden.org

Samlet sett er de nordiske landene blant verdens ti største økonomier, og blant de største bidragsyterne til FN og andre organisasjoner. Derfor har Jonas Gahr Støre talt for at de nordiske landene bør ha et sete i G20. Et forslag som har vunnet gjenklang hos flere andre nordiske politikere.

– La det være klart: Vi er ikke negative til G20. G20 spilte en avgjørende rolle i å sikre at finanskrisen ikke utviklet seg til en verdensomfattende økonomisk depresjon. G20 er en riktigere avspeiling av maktrealitetene i dagens verden enn G7/G8, og reflekterer dessuten behovet for effektivt samarbeid på globalt plan om spørsmål som ikke kan løses av ett enkelt eller noen få land. Men Norge har stilt en rekke spørsmål ved G20s organisering og legitimitet. Vi mener det er viktig at G20-kretsen utvides for å bli mer representativ. I denne sammenheng har vi foreslått at G20 utvides med for eksempel et nordiskbaltisk sete – men også ytterligere seter for andre land og regioner.

Den norske utenriksministeren mener et slikt sete ville gagne Norden ved å gi direkte adgang til G20-møtene.

– Men det ville – sammen med utvidelse til andre lands deltakelse i G20-samarbeidet – også gagne G20, ved å gjøre samarbeidet mer legitimt og dermed egentlig også gi mer effektiv global styring.

 

Sterk tradisjon for nordisk representasjon

Det ville ifølge Støre ikke kreve noe særlig nytt av det nordiske samarbeidet hvis et nordisk eller nordisk-baltisk sete i G20 skulle bli en realitet.

– Vi har allerede en sterk tradisjon med nordisk fellesrepresentasjon, samarbeid og koordinering innen FN og andre organisasjoner. Ikke minst gjelder det samarbeidet mellom de nordiske – og deretter de nordiske og baltiske – land i valgkretssamarbeidet i IMF, Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene. Et nordisk-baltisk sete i G20 er imidlertid neppe realistisk. Da er det mer  realistisk med et samarbeid mellom de nordisk-baltiske landene og andre mindre, europeiske land – som heller ikke er med i G20. Samtidig må vi arbeide for at G20 ikke tar luven fra de legitime og representative internasjonale organisasjonene.

Jonas Gahr Støre ser også gjerne for seg et ytterligere styrket nordisk samarbeid innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikken, noe oppfølgingen av Stoltenberg-rapporten kan være opptakten til.

– Det arbeides nå systematisk med oppfølging av rapportens ulike forslag i de nordiske utenriksdepartementene. Når det gjelder nordisk samarbeid om sivil og militær krisehåndtering, arbeider vi for mer felles nordisk opplæring av personell til internasjonal innsats. Innen digital sikkerhet er vi enige om å få på plass et nordisk kommunikasjons og kompetansenettverk mot digitale angrep. Hva angår fordypet samarbeid mellom utenrikstjenestene, legges det opp til bedre tilrettelegging for samlokalisering og innplassering av våre diplomater i andre nordiske lands ambassader, utforming av retningslinjer for fellesnordiske honorære konsulater, utvikling av felles rutiner for søknader om reisedokument og for registrering av nordiske borgere i utlandet.

Også det nordiske forsvarssamarbeidet er under stadig utvikling, ifølge Norges utenriksminister. Både når det gjelder trening, planlegging, øvelser og innkjøp.

– På noen områder, som samarbeid om kampflyøvelser, er samarbeidet faktisk kommet lenger enn det som ligger i Stoltenberg-rapportens forslag.

Solidaritetserklæringen fortsatt aktuell

Thorvald Stoltenbergs forslag om en nordisk solidaritetserklæring er ikke skrinlagt, men fortsatt oppe til debatt. (*)

– Forslaget er spennende fordi det utfordrer vår oppfatning av hva nordisk solidaritet egentlig innebærer. Jeg forventer nye drøftelser om dette utover våren. Norden står utvilsomt overfor sikkerhetspolitiske utfordringer som krever nyorientering og styrket solidaritet. Men samtidig må en uttrykt nordisk solidaritetsforpliktelse være realistisk og gjennomførbar, og ikke rokke ved landenes respektive forpliktelser innen rammen av EU eller NATO.

Men selv om utenriksminister Jonas Gahr Støre har stor tro på et tettere nordisk samarbeid innenfor utenriks og sikkerhetsspørsmål, mener han ikke Gunnar Wetterbergs idé om en nordisk union er særlig sannsynlig.

– Dette er ikke realistisk. Selv om vi søker nordisk representasjon i G20, FN og EU, må vi ikke glemme at det aldri har lykkes Norden å etablere en union, og det vil heller aldri skje. Likevel vil jeg hevde at det mer enn noen gang er mulig å få til et nærmere utenrikspolitisk og sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden. Dette illustreres ved det gryende samarbeidet om oppfølgingen av Stoltenberg-rapporten.

Jonas Gahr Støre har vært utenriksminister i Norge siden 2005. Han har tidligere blant annet vært generalsekretær i Norges røde kors og stabssjef i Verdens helseorganisasjon (WHO). Parti: Det norske arbeiderparti (A)

(*) Dette intervjuet fant sted før de nordiske utenriksministrene på sitt møte i Helsingfors 5. april 2011 ble enige om en nordisk solidaritetserklæring.

"Gjennom solidaritetserklæringen sier de fem landene at dersom et nordisk land skulle bli rammet, vil de andre bistå med relevante virkemidler hvis de blir bedt om det. Videre heter det at et intensivert nordisk samarbeid vil bli gjennomført i overensstemmelse med hvert lands sikkerhets- og forsvarspolitikk og det vil utfylle det eksisterende europeiske og euro-atlantiske samarbeidet." (Kilde: Utenriksdepartementet)

Søg i publikationer

Nye publikationer fra Nordisk Ministerråd

Modtag en email når det kommer nye publikationer.