Hvordan vinder man en EU folkeafstemning i Danmark? Ved at tage en lang debat – eller ved at udskyde hele debatten til de sidste to måneder? Det skriver Lykke Friis om. Der bliver ikke stor diskussion om selve valgtemaet. Både ja- og nej-siden synes enige om temaet: skal Danmark blive i EU eller ej? Skal Danmark give ægteskabet en ny chance eller gå efter en skilsmisse, der dog sikrer Danmark en vis tilknytning til den gamle ægtefælle.
Medier som politiker tycks leva ett speciellt sommarliv. Ett kännetecken på detta är något som kunde kallas somriga försöksballonger. Företrädare för närings- och arbetsliv samt politiker luftar ofta under sommaren åsikter som ligger i marginalerna av vad som hittills varit politiskt gångbart. Minor, löneförhandlingar och jordbrukets framtid har testats denna sommar i Finland.
”Utenforlandet” Norge merker allerede at EU-utvidelsen i vår får konsekvenser. Særlig det pressede arbeidsmarkedet i oljelandet vil utnytte muligheten som det frie arbeids- og tjenestemarkedet i EU og EØS gir. Krav om mer arbeid for lønnen er allerede på trappene, og arbeidslivets organisasjoner ruster seg til harde forhandlinger.
Men i spørsmålet om medlemskap i EU er landet fremdeles splittet i to nesten like deler. Derfor blir det neppe et vesentlig emne under den kommende valgkampen.
Det er nu tid til, at de grønlandske og danske politikere går i tænkeboks for at finde ud af, hvorledes det grønlandske selvstyre skal udvikles i de kommende år. En kommission har leveret en omfattende betænkning om emnet. De tre vigtigste overvejelser gælder udgifterne i den offentlige sektor, hvorledes man får flere til at bidrage til samfundsøkonomien, og endelig hvorledes man bedst skaber et selvforstærkende erhvervsliv. Og det står klart, at grønlænderne ikke ønsker løsrivelse fra rigsfællesskabet.
Krav om skärpningar inom svensk kriminalvård är resultat av sommarens spektakulära rymningar från två olika fängelser. Sveriges justitieminister vill bygga ett säkerhetsfängelse, medan en av rymlingarna, strax innan han själv rymde, på Dagens Nyheters debattsida varnade för fler rymningar med säkrare fängelser
Islands præsident har for første gang i republikkens 60-årige historie nægtet at stadfæste en lov som et flertal på Altinget har vedtaget. Den såkaldte medielov skal derfor til folkeafstemning. Hele sagen har skabt en heftig debat i Island om både selve lovgivningen og om kompetencefordelingen mellem præsidenten og Altinget. Der er ingen tegn på at striden vil aftage i den nærmeste fremtid.
Frontene i norsk politikk er allerede skjerpet foran Stortingsvalget neste høst. Det ventes et uhyre spennende kappløp mellom høyre- og venstresiden, og Fremskrittspartiets strategi blir tungen på vektskålen. Høyres nye partileder Erna Solberg betegner Arbeiderpartiet som ”kaoskameratene”.
Ap.-leder Stoltenberg mener utsagnet slår tilbake på Høyre som en bumerang.
10 % högre valdeltagande i valet räcker inte för att ge en rosig bild. Erfarna politiker slog ut kändisar. Återstår att se om det kan inspirera det finländska folket.
I Danmark blev EU-valgets vinder tidligere statsminister Poul Nyrup Rasmussen, der fik over 400.000 personlige stemmer. Socialdemokraterne fik mere end 32 % af alle afgivne stemmer og Nyrup Rasmussen fik flere stemmer end regeringspartiet Venstre. Men også i Danmark var stemmedeltagelsen under 50 procent.
Norske politikere fremhever ivrig det nordiske samarbeidets betydning for Norges EU-politikk.
Etter EU-utvidelsen vektlegger de også EUs nordlige dimensjon sterkere. Hjemme går de på gummisåler for å holde de politiske konstellasjoner åpne før valget i 2005.
Den islandske regerings lovforslag om ejerskab af medievirksomheder har i de sidste uger udviklet sig til et af de mest sprængfarlige diskussionsemner der længe har været fremme i islandsk politik. Sagen har skærpet grænsen mellem regeringen og oppositionen, rystet regeringen og fremkaldt en hed debat om præsidentens rolle.
Foråret i Danmark har stået i amorinernes tegn med kronprinsebryllup. Efteråret kommer nok til at stå på hårdt politisk arbejde. I Danmark er næste ”bryllup” noget mindre romantisk mellem kommuner. En strukturreform med færre kommuner og få regioner i stedet for 14 amter vækker stor debat skriver Lykke Friis.
Ingen ska tro att Sverige med generös famn kommer att ta emot alla arbetssökande från de nya länderna. Redan dagens efter voteringsförlusten i riksdagen tillsattes en utredning med syfte att förhindra missbruk av Sveriges bidragsssystem.
Spriten ligger högt på dagordningen i Finland. Med stort intresse följer medierna och politikerna utvecklingen efter skattesänkningen nyligen. Stort intresse är det också för den rödgröna regeringens politik och framtidsutsikter.
Svake mindretallsregjeringer som den nåværende har ført til at opposisjonen i Norge har endret taktikk. Sist skjedde det da Arbeiderpartiet inngikk forlik med Bondeviks regjering sist høst. Opposisjonen har innsett at det kan være gunstig å bidra til at regjeringen fungerer - for en tid i hvert fall.
Et lovforslag om øgede pensionsrettigheder for landets højest placerede politikere der blev fremlagt i december, vakte fagbevægelsens harme og så ud til at bringe lønforhandlinger i krise.
Men den iskolde rationalisme sejrede, og en overenskomst mellem arbejdsgiverne og det største fagforbund for ufaglærte der for nylig blev vedtaget, forventes at sikre økonomisk stabilitet de næste par år.
Det svenska försvaret har länge befunnit sig under granskning och skall nu återigen bantas och omorganiseras. Allt för att spara pengar, men också för att bli anpassat till terrorbekämpning och internationell verksamhet.
Den finska presidenten Tarja Halonen har i allt större utsträckning börjat delta i den finska politiska debatten. Hon står så stark att hon kan kosta på sig att ha offentliga åsikter både för och emot regeringen. Det gäller bland annat frågan om Finlands medlemskap i NATO.
Lykke Friis fortæller fra Danmark om ny forsvarspolitik og debat om fortsat EU-udvidelse. Spørgsmålet om Tyrkiets mulige optagelse i EU præger diskussionen op til det kommende Europa-Parlamentsvalg i juni. Den ændrede internationale situation er også baggrunden for forslag om ny dansk forsvarspolitik med et såkaldt totalforsvar.