Generelt Nordisk samarbejde
Det nordiske samarbejde er under stadig forandring i lyset af ændringer og nye udviklingstendenser i Nordens omverden - både europæisk som globalt. Det nordiske samarbejde har eksisteret længe. Samarbejdet er regionalt baseret og hviler på en egen geografisk, historisk og kulturel samhørighed. Samarbejdet omfatter Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt de selvstyrende områder Grønland, Færøerne og Åland.
Der findes både et formelt og et uformelt nordisk samarbejde. Det formelle samarbejde finder sted i to samarbejdsorganer: Nordisk Råd fra 1952, som er parlamentarikernes samarbejds-forum og Nordisk Ministerråd, hvor regeringerne samarbejder.
Nordisk Ministerråd blev etableret i 1971. Det er et eksempel på et klassisk mellemstatsligt samarbejde, hvor beslutninger træffes med enstemmighed mellem medlemslandene. For-mandskabet for Ministerrådet går på tur mellem de fem nordiske lande for et år ad gangen og assisteres af generalsekretæren og et sekretariat, der har til huse i København. I år har Finland formandskab, hvor Harri Maki-Reinikka jo repræsentere formandskabet for Nordisk Ministerråds styrekomite - Den Nordiske Samarbejdskomite
Statsministrene har det overordnede ansvar for samarbejdet i Nordisk Ministerråd. I praksis er dette ansvar og den daglige ledelse dog delegeret til en minister i hver nordisk regering med ansvar for nordisk samarbejde, nemlig samarbejdsministeren.
Det er dog vigtigt, at de nordiske statsministre er engageret i samarbejdet. Min fornemmelse er, at statsministrene vil blive mere synlige på den nordiske dagsorden i det kommende år.
På Nordisk Råds session sidste år i København blev man enige om, at der i løbet af dette år skal fokuseres på globaliseringens udfordringer for de nordiske lande, og at der skal rapporteres herom tilbage til statsministrene. Dette er en enestående chance for at løfte det nordiske samarbejde højt op på de nationale dagsordner.
Det uformelle samarbejde finder sted uden for de nordiske in-stitutioner og er ofte mere ad hoc præget. Det drejer sig primært om de udenrigspolitiske, forsvarspolitiske, bistandspolitiske og udenrigshandelspolitiske områder.
Ud over stats- og samarbejdsministrene består Nordisk Ministerråd af 10 forskellige fagministerråd. Det er resultatet af en strukturreform, der blev vedtaget under dansk formandskab i december 2005 og har til formål at sikre et fornyet fokus og en tydeligere politisk relevans af det nordiske samarbejde.
Baggrunden for reformen var især, at det internationale miljø, som det nordiske samarbejde fungerer i, i stor udstrækning er nyt i forhold til det miljø som eksisterede, da Nordisk Ministerråd blev etableret.
Det nordiske samarbejde har hidtil skabt mange konkrete resultater, som er kommet nordboerne til nytte. Nye samarbejdsmuligheder er kommet til ikke mindst efter EU´s udvidelse med især de baltiske lande. Også mulighed for samarbejde på områder som længe har været centrale i det nordiske samarbejde. Jeg kan nævne bæredygtig udvikling, ligestilling og forskning.
Den tiltagende økonomiske globalisering har ligeledes indflydelse på vort samarbejde i Norden. Derfor må vi til stadighed vurdere, om vores samarbejde er hensigtsmæssigt indrettet og er fleksibelt nok til at vi kan tage nye udfordringer op.
For en region af Nordens særlige karakter, vil der dog altid findes samarbejde, hvis motiv ligger i vores samhørighed gennem århundrede og som ikke skyldes en stærk påvirkning fra omverdenen.
Sprogdeklarationen (deklaration om nordisk språkpolitik)
Et vigtigt element i vores nordiske samarbejde er vores sprog.
I 2006 blev en deklaration om nordisk sprogpolitik vedtaget for første gang nogensinde.
Baggrunden for den første deklaration om nordisk sprogpolitik er behovet for en ny nordisk sprogpolitik, som skal sikre helhed og sammenhæng i Nordisk Ministerråds sprogsatsninger. Deklarationen om nordisk sprogpolitik skal således udgøre grunden for en samlet, langsigtet og effektiv sprogpolitisk indsats.
I sprogdeklarationen fremgår det, at grønlandsk indtager en særstilling. Endvidere står der, at grønlandsk er majoritets-sprog i Grønland, men at det har relativt få talere, og at det derfor bør støttes, så det fortsat kan fungere som samfunds-bærende sprog.
Et af målene i sprogdeklarationen er, at alle borgere i Norden kan kommunikere med hinanden, i første omgang på et skandinavisk sprog, så den skandinaviske sprogforståelse er vigtig. De politiske signaler, både fra Nordisk Råd og fra regeringerne peger på vigtigheden af at prioritere området sprogforståelse i de kommende år.
Samarbejde i Vestnorden med Nabolandene
Vestnorden og dets samarbejde med nabolandene er et prioriteret område i Nordisk Ministerråd. Udgangspunktet for denne prioritering er redegørelsen "Vestnorden i det nordiske samarbejde" fra 2003, som påviser et behov for forstærket indsats i området dels mellem de vestnordiske lande og dels mellem de vestnordiske lande og nabolandene.
Nu, snart fire år efter redegørelsen, må vi desværre konstatere, at det ikke er hel let at løfte denne opgave.
Løbende har det været drøftet, hvordan vi kan styrke det Vest Nordiske samarbejde. Så vidt jeg ved var dette også på samar-bejdsministrene dagsorden under deres møde i Grønland forrige år. Drøftelserne har blandt andet medført, at det grænseregionale organ i Nordatlanten, nemlig NORA, er blevet styrket ved en forøgelse af budgettet med 2 millioner over de sidste to år.
Jeg tror, at 2007 bliver et år, hvor det Vestnordiske samarbejde bliver genstand for diskussion og fonyelse. Håber at vi dermed kan udvikle og fastholde det Vestnordiske samarbejde højt på vores fælles nordiske dagsorden.
[Østersø, Baltiske lande og Nordvestrusland]
Samarbejde omkring Østersøen har i det seneste år være et stærkt ønske fra de nordiske landes side. Lande, der går sammen i et fællesskab, står stærkere end de gør hver for sig.
Nordisk Ministerråd har derfor øget de aktiviteter, der fokuse-rer på Østersøregionen og samarbejdet med landene omkring Østersøen.
Formålet er at fremme Østersøregionens attraktionskraft og dermed øge mulighederne for en stabil økonomisk vækst til gavn for borgere og virksomheder. Østersøregionen er en naturlig "arbejdsplads" for fælles nordiske interesser. Derfor har Nordisk Ministerråd, som nævnt af Harri, tillagt og vil fortsat tillægge den Nordlige Dimension en særlig stor betydning.
Nordisk Ministerråd og de tre baltiske lande har siden begyndelsen af 1990´erne udviklet et stadig bredere og dybere samarbejde.
Det såkaldte NB8-samarbejde har udmøntet sig ved blandt an-det en række fælles mødeaktiviteter, såvel på embedsmandsniveau som på ministerniveau. F.eks. finder fællesmøder sted på bl.a. justits-, udannelses-, ligestillings-, miljø-, energiområdet. Visse områder er dog særlig udbygget, hvor jeg kan nævne miljø, energi og uddannelsesområdet.
Estland, Letland og Litauen er inviteret til at deltage i arbejdet i de fælles nordiske institutioner. Disse landes deltagelse må forventes at blive udviklet over tid i takt med, at fælles interesseområder vokser frem. De nordiske institutioner har dog allerede flere forskellige typer projekter i de baltiske lande.
Nordisk Ministerråd lægger stor vægt på et nært samarbejde med Nordvestrusland. Formålet med samarbejdet er at bidrage til en demokratisk samfundsudvikling, en reguleret markeds-økonomi og øget samarbejde over landegrænserne - også et samarbejde med Ruslands baltiske naboer.
Samarbejdet med Nordvestrusland har gennemgået en stor udvikling i de senere år. Der er blevet afsat flere ressourcer til samarbejdet og samarbejdet er blevet koncentreret på færre områder. Åbningen af vores kontor i Kaliningrad sidste år er et tegn på dette.
Flagskibet i vores samarbejde med Nordvestrusland er vores mobilitets- og netværksprogram, der stadig er under udvikling. Endvidere lægger vi stor vægt på at styrke NGO-samarbejdet.
Lad mig her nævne, at Nordisk Ministerråd i det sidste år sammen med EU har haft fokus på støtte til hviderussiske studerende. Det er vigtigt, at vi fra nordisk side støtter demokrati-udviklingen og er med til at give uddannelse til unge, der senere skal bidrage til Hvideruslands fremtid.
Nordisk Ministerråd samarbejder derudover med Rusland i Barentsrådet, Østersørådet og ikke mindst i det meget vigtige Arktiske Råd, hvor Grønland spiller en væsentlig rolle.
Arktisk samarbejde
Nordisk Ministerråd er som I ved meget engageret i det arktiske samarbejde, og ministerrådet har sit eget Arktiske Samar-bejdsprogram, som danner den overordnede ramme for de nordiske indsatser i Arktis. Samarbejdsprogrammet har en årlig ramme på ca. 8 MDKK.
Nordisk Ministerråd har nedsat en Arktisk Sagkyndigkomite til at koordinere og rådgive om programmets projektaktiviteter. Hermed sikres synergi mellem de nordiske tiltag og de som der igangsættes gennem Arktisk Råd. Det er nemlig de nordiske medlemmer af Arktisk Råds Senior Arctic Officials Committee som indgår i Ministerrådets Arktiske sagkyndigkomite, hvor også de selvstyrende områder deltager.
I det nuværende arktiske samarbejdsprogram, som gælder for perioden 2006-08, bliver der især rettet fokus på:
- De oprindelige folks levevilkår og økonomiske og kulturelle udviklings-muligheder
- Nordisk forskning med særlig henblik på det Internationale Polarår 2007-2008, samt
- Klimaændringer og miljøgifte i Arktis.
Ministerrådet har netop i januar i år bevilget de godt 8 MDKK til 22 arktiske projekter, og alle bidrager de til at gøre Norden til en aktiv del af det regionale samarbejde i Arktis.
Projekterne støtter bl.a. indsatser i forhold til det Internationale Polar-år samt andre målsætninger indenfor det nordiske samarbejde om miljø, social & sundhed, velfærd, fiskeri, rensdyrhold, klima samt uddannelse.
Foruden de aktiviteter som ministerrådet finansierer gennem det overordnede arktiske samarbejdsprogram (MR-SAM), så udvikler og gennemfører de 10 nordiske fagministerråd en række egne arktiske handlingsplaner og strategier, som støtter op om det overordnede samarbejdsprogram. Disse aktiviteter beløber sig til omkrig 10-15 MDKK årligt.
Den nordiske samarbejdskomite NSK besluttede sidste år at gennemføre en evaluering af samtlige af ministerrådets arktiske aktiviteter under den forrige programperiode fra 2003-05.
En evalueringsrapport er blevet fremlagt og den er generelt meget positiv til det omfattede arbejde som er blevet støttet og gennemført gennem Ministerrådet. Landene er nu i gang med at drøfte evalueringen. Alle er enige om, at vi til stadighed skal søge at forbedre vores fælles indsats i Arktis.
Nordisk Ministerråd vil også gøre sit til at vi holder det arktiske højt på den internationale dagsorden. Derfor har Nordisk Ministerråd ved flere lejligheder - senest under Den nordlige Konference i Hanaasari i Finland i sidste måned - tilkendegivet, at vi vil være parat til sammen med andre at tage del i at arrangere en konference - man kunne kalde "a second Arctic window seminar" som opfølgning på den konference, der blev holdt i Grønland i 2002 under det danske EU-formandskab. Det er vores håb, at andre regionale råd - også EU ville være med til at arrangere en event på Grønland.
Samarbejde med Arktisk Råd
Nordisk Ministerråd har observatørstatus i Arktisk Råd, som vi sætter stor pris på. Vores samarbejde med Arktisk Råd er godt og vi har stor nytte af hinanden.
Utdannings- og forskningsministrene og andre representanter for Arktisk råds medlemsland har vedtatt en deklarasjon for å styrke samarbeidet innen utdanning og forskning. Ministrene har bl.a. uttrykt ønske om økt student-, lærer- og forskermobilitet i Arktis.
For å følge opp deklarasjonen og for å koordinere de nordiske lands prioriteringer på dette området, er det etablert en arktisk ad-hoc arbeidsgruppe som skal foreslå konkrete oppfølgningstiltak som kan resultere i varige samarbeidstiltak og nettverk innen utdanning og forskning i Arktisk Råds medlemsland. NMRs sekretariat er udpeget som sekretariat for ad-hoc-arbeidsgruppen.
Norge netop overtaget formandskabet af Arktisk Råd i den kommende 2-årsperiode og herefter følger Danmark og dernæst Sverige. Der vil altså i de kommende 6 år være et nordisk land i formandskabsstolen. Selv om hvert af landene vil udarbejde egne formandskabsprogrammer er man enige om fælles målsætninger for hele 6-års perioden.
Prioriterede emner vil være:
- Klimaændringer
- Integreret ressourceforvaltning
- Arbejdet i forbindelse med det internationale Polar-år
- Oprindelige folk og lokale levevilkår
- Oprettelsen af et fælles sekretariat i Tromsø
Det internationale Polar-år
Som I alle er bekendt med skydes det Internationale Polar-år i gang om godt en uge den 1. marts 2007. Selv skal jeg deltage i markeringen som afholdes på Nordatlantes Brygge i Køben-havn, hvor Grønland har sit repræsentationskontor.
Jeg ser meget frem til at deltage i markeringen og til at følge de mange internationale satsninger som vil igangsættes. Håber at disse på sigt vil føre til en bedre viden om polerne, og dermed bedre muligheder for at sikre de arktiske områder og den arktiske levevis.
Som nævnt tidligere har vi i Ministerrådets arktiske samar-bejdsprogram udvalgt det Internationale Polar-år som et fo-kusområde, og vi håber på at kunne igangsætte en række af fælles nordiske satsninger som kan støtte op om de betydelige nordiske satsninger i polaråret.
Barentsrådet
Nordiska ministerrådets har tillige et tæt samarbejde med Ba-rentsrådets, som jeg nævnte kort før.
Under den seneste tid har en samarbetsdialog inletts, särskilt på områdena urbefolkning, klimatförändring och ekonomisk utveckling. Ministerrådet har afsat 2 MDKK til samarbejdet med Barentsrådet.
Klima
En oomtvistlig fråga som rör globaliseringen är klimatföränd-ringarna vars effekter drabbar oss alla inte minst i Arktis och de nordliga områdena. Klimatförändringarna har betydelse för hela samhällstuveckingen och kraven på anpassning av vårt dagliga liv. Det handlar faktiskt om något så allvarligt som samspelet mellan naturen och människans möjligheter till fortsatt existens i särskilt utsatta områden.
Forskarna är nu eniga om att den globala uppvärmningen har gått snabbare än prognoserna och larmrapporter har det senas-te åren duggat tätt. Klimatfrågan diskuteras nu allmänt på olika toppmöten. Politiska beslut behövs för att ge vägledning, förutsättningar och stöd för åtgärder i näringslivet och i olika sektorer.
Miljögifter sprids över landgränser och kontinenter och ham-nar till stor del i Arktis som är en uppsamlingsplats för miljöföroreningar (sink for pollutants).
De nordiska länderna deltar aktivt i det internationella samar-betet för att minska utsläpp och mildra effekterna av klimatför-ändringarna och detta är en av de största utmaningarna vi för närvarande har framför oss i vårt alltmer globaliserade samhälle.
Under de kommende nordiske formandskaber i Arktisk Råd vil blandt andre emner stå højt opfølgningen af ACIA-rapporten fra 2004 (Arctic Climate Impact Assessment).
När det gäller klimatfrågorna kan nordiskt samarbete göra en skillnad i det internationella samarbetet vad gäller förhandling-ar och en ny klimatregim efter 2012 (post Kyoto) men också av-seende andra policies och åtgärder särskilt avseende miljötek-nologi, forskning och användning av förnybar energi.
Danmark har anmält intresse att stå som värd för klimatkon-ventionens möte år 2009 med sikte på att man då skulle kunna fatta beslut om ett nytt globalt avtal om att begränsa utsläpp av klimatgaser som skall gälla efter Kyotoprotokollets utgång år 2012. Med de traditioner och värderingsgrundlag vi har i det nordiska samarbetet skulle de nordiska länderna kunna ta på sig en roll att facilitera förhandlingsarbetet.
Vi har kommit klart längre än de flesta industriländer vad gäll-er vår syn på internationell solidaritet via offentligt bistånd och en rättvisare fördelning av tillväxt, vi har infört energiskatter och skatter på utsläpp av koldioxid och vi har ställt in oss på långsiktiga åtaganden och visat att det går att samtidigt anpassa våra samhällen till ekonomisk tillväxt och välfärd och till en hållbar utveckling.
De nordiska miljöministrarna antog på möte i Svalbard i au-gusti 2006 en deklaration om klimatilpasningar. Länderna kommer också att vara aktiva under FN´s 15e möte i CSD (Commission for sustainable Development) i New York maj där man tematiskt behandlar klimat- och energifrågor.
Ett annat tillfälle att fokusera på klimatförändringarna blir under Världens miljödag den 5 juni.
Exempel på några nordiska samarbetsprojekt på klimaområdet:
- Nordiska ministerrådet har satt igång en utredning om vilka konsekvenser en global uppvärmning på 2 grader kommer att få i Norden.
- Det skall också genomföras en analys av kunskaps, koor-dineringsbehov och förutsättningar för en fortsatt långsig-tig forskningssatsning på klimat och miljöförändringar i Arktis.
- Det är särskilt behov för att förbättra kunskapen om effek-terna av klimatförändringarna på havsmiljön och dess betydelse för natur- och kulturmiljön.
- Nordiska ministerrådet har nyligen avslutat ett projekt om nordisk naturförvaltning i en förändrat klimat, som har fått stor internationell uppmärksamhet.
Uddannelse og forskning - Næste generasjon Nord-Plus Porgrammer
Gjennom Nordplus programmene har Nordisk Ministerråd over mange år støttet nordisk samarbeid og utveksling på områdene skole, voksenutdanning, høyere utdanning og språk. De nåværende programmene har et årlig budsjett på ca. 70 mill. DKK og involverer de 5 nordiske land og de 3 selvstyrende områdene i tett samarbeid på hele utdanningsområdet.
For neste generasjon Nordplus for perioden 2008 - 2011, har Nordisk Ministerråd vedtatt å samle programmene i ett ram-meprogram for mer koordinert og målrettet innsats. Et ram-meprogram åpner for mer tverrsektorielt samarbeid i et pers-pektiv av livslang læring og fremmer synlighet og brukervenn-lighet.
Nordisk Ministerråd har også vedtatt at Nordplus Rammepro-gram åpnes for deltakelse fra Estland, Latvia og Litauen på like fot med de nordiske land. Dette gir nye og spennende samarbeidsmuligheter for alle på hele utdanningsområdet og innebærer en historisk ny fase i det nordisk-baltiske samarbei-det.
Dagens sektorprogrammer på områdene skole, høyere utdan-ning og voksenutdanning vil bli inkorporert i det nye rammeprogrammet. Mobilitet og utveksling vil fortsatt være viktig og det vil bli lagt større vekt på samarbeidsprosjekter som kan bi-dra til utvikling av utdanningssystemene i deltakerlandene. Rammeprogrammet vil aktivt fremme tverrsektorielt samarbeid gjennom en egen "horisontal" programdel. Her kan det gis støtte til samarbeidsprosjekter på tvers av tradisjonelle katego-rier og sektorer og til prosjekter som kan ta opp andre, nye, bredere og mer komplekse problemstillinger og utfordringer.
Samtidig vil Nordisk Ministerråd videreutvikle og styrke dagens program for språkområdet, Nordplus Språk. Et separat nordisk språkprogram med nordiske språk som formål utvikles i løpet av 2007. Det legges ikke opp til baltisk deltakelse i dette programmet.
Kulturområdet
Strukturreformen av det nordiska kultursamarbetet, som trädde i kraft 2007, genomfördes för att ge samarbetet en ny dynamik. Målet var att bygga kultursamarbetet på betydligt färre institutioner och kommittéer för att skapa en bättre översikt, använ-darvänlighet och synlighet. Omstruktureringen skulle även få finansieringen att gå mer direkt till kulturfältets aktörer.
Den största skillnaden numera är att kultursamarbetet inrättas efter tematiserade, tidsbundna program som skall söka täcka hela eller delar av kulturfältet.
De nya tidsbundna programmen skall löpa över tre år utifrån handlingsplaner, som innehåller mål och prioriteringar.
Under 2007 lanseras tre nya program med egen budget i hela Norden;
- det Nordiska dataspelsprogrammet,
- Mobilitet og residensprogrammet, samt
- Programmet för nordiskt konst- och kultursamarbete.
I det nya nordiska kultursamarbetet understryks vikten av att alla i Norden skall vara med, hvorfor stor vikt läggs vid att integrera de självstyrande områdena och de ikkeskandinaviska språken.
Utöver detta understryks även kultursamarbetets dubbla karaktär, där samarbetet å ena sidan är ett samarbete mellan myndigheter i Norden och, å andra sidan ett samarbete mellan fackliga/konstnärliga utövare och producenter i Norden.
I 2007 vil det nye dialogverktøy for kultursamrbeidet Nordisk kulturforum bidra til å videreutvikle den nye strukturen , til å løfte opp temaer som hittil har vært dårlig belyst og til å sette søkelyset på politisk relevante problemstillinger.
Et eksempel herpå er nordisk litteratursamarbeid i en ny tid, herunder oversettelsesstøtte til ikkeskandinaviske språk. Et annet relevant tema er kulturarv herunder immateriell kulturarv. Ovennevnte temaer er av stor betydning for Grønland.
Her i det smukke grønlandske kulturhus Katuaq ligger en nordisk institution som er præcis dobbelt så gammel som huset selv. Det er Nordens institut i Grønland - måske bedre kendt som NAPA. (udtales napa). NAPA er den eneste nordiske institution i Grønland. NAPA som altså i år har eksisteret i 20 år har netop i forbindelse med kulturreformen fået tilført nye vigtige opgaver.
NAPA skal fremover fungere som lokalt kulturkontaktpunkt. Det betyder, at det bliver NAPAs opgave at informere og vejlede om kulturreformen i Grønland. Instituttet skal i kraft af netværk til lokale kulturaktører sørge for, at alle, der kan have gavn af de nye programmer, også får en reel mulighed for at deltage i dem.
Nordisk Ministerråd lægger stor vægt på, at alle nordboer kan få adgang til de nye kulturprogrammer. Og adgang forudsætter, at alle kan få information og vejledning på deres eget sprog. Derfor har kulturministrene også bevilget flere penge til denne opgave
NAPA bidrager de til at gøre det nordiske samarbejde synligt i de dele af Norden, hvor skandinavisk ikke er flertallets modersmål. Det gælder fx opgaven at prioritere kultur for og med børn og unge, som er en vigtig opgave under det finske formandskab.
Disse eksempler viser med al ønskelig tydelighed, at det nordiske samarbejde er med til at stimulere det grønlandske kulturliv - og at det grønlandske kulturliv i lige så høj grad er med til at stimulere udviklingen i kulturlivet i den øvrige del af Norden.
Jeg har nævnt den store betydning af Nordens samarbejde med nærområderne.
Når man ser ud over havet her fra Nuuk, får begrebet "nærområde" en yderligere dimension - samarbejdet med andre arktiske folk. Dette samarbejde må vi ikke glemme. NAPA spiller også her en væsentlig rolle i arbejdet med det, der med et godt udtryk kaldes "Det arktiske vindue".
Helt konkret bidrog NAPA i 2006 til "Arctic Winter Games" i Alaska med en ungdomsforestilling med titlen "Ravens call".
Det er vigtigt, at vi fortsat holder det arktiske vindue åbent.
De självstyrande områdenas ställning i det officiella nordiska samarbetet
Färöarna ansökte under 2003 om att få bli fullvärdig medlem i Nordisk Råd och Nordisk Ministerråd. Man önskade bli med i Helsingforsavtalet, som är det officiella nordiska samarbetets "grundlov", på lika fot med de 5 nordiska länderna.
I 2005 beslutade de nordiska samarbetsministrarna att det skul-le göras en kartläggning av de självstyrande områdenas ställ-ning och arbetsmöjligheter i det nordiska samarbetet. Detta som ett underlag för vidare diskussioner om Färöarnas ansö-kan. Uppdraget gick till min företrädare - Per Unckel - och fle-ra framstående professorer.
Kartläggningen skulle avse de juridiska och praktiska spörsmål som de självstyrande områdenas deltagande i det nordiska samarbetet ger upphov till. Man skulle undersöka hur de själv-styrande områdenas deltagande i det nordiska samarbetet fun-gerar i praktiken, om möjligheterna att delta fullt ut utnyttjas och vilka barriärer som kan finnas.
Detta var inte första gången som de Färöarnas, Grönlands och Ålands ställning analyserades. Två kartläggningar hade gjorts tidigare: 1968 och 1982. Och där deltog jag själv.
Båda kartläggningarna tog utgångspunkt i den klassiska synen på staten som det centrala i det internationella samfundet. Enligt den uppfattningen kan inte nationella minoriteter eller självstyrande områden inte ingå internationella avtal. Därför kunde inte heller Färöarna, Grönland och Åland komma med i det nordiska samarbetet på lika fot med de fem suveräna staterna.
Däremot ansågs inte en roll som observatör - utan förslags- eller rösträtt - vara tillräcklig, med tanke på hur viktiga Färöarna, Grönland och Åland är i det nordiska samarbetet och med tanke på att vart och ett av de självstyrande områdenas intresse av att kunna påverka det nordiska samarbetet inom de områden där de har tagit över frågor enligt sin självstyrelselagstiftning.
Efter de ändringar som gjordes i Helsingforsavtalet - med bland annat egna delegationer i Nordiska rådet och med möjlighet att på vissa villkor delta fullt ut i de nordiska institutionernas styrelser - hör det nordiska samarbetet till de mest långtgående i sitt slag i världen när det gäller deltagande - om än inte med beslutanderätt - för självstyrande områden.
I min företrädares kartläggning sägs det att folkrätten nu, i högre grad än tidigare, gör undantag från principen om att det bara är stater som kan ingå internationella avtal. En central slutsats av den genomförda kartläggningen är att folkrätten inte lägger hinder i vägen för att ge de självstyrande områdena en förstärkt ställning inom det formella nordiska samarbetet.
Men det är viktigt att komma ihåg att utvidgade internationella rättigheter för de självstyrande områdena, t.ex. inom det nor-diska samarbetet, kräver ändringar av lagstiftningen i Dan-mark och Finland. Sådana ändringar kan vara komplexa.
Samarbetsministrarna har följt upp på den kartläggning som jag nyss nämnde. I slutet av förra året beslutade man att tillsät-ta en arbetsgrupp som skulle fördjupa sig i de praktiska aspek-terna av de självstyrande områdenas deltagande, både i Nor-disk råd och i Nordisk ministerråd. Nu diskuteras det närmare uppgifterna för arbetsgruppen.
Som ett led i förberedelserna har jag tagit fram en lista med mer än 130 institutioner, arbetsgrupper m.m. som finns under Nordisk ministerråd. Det finns särskilda bestämmelser om hur de självstyrande områdena kan arbeta i dessa institutioner m.m. Arbetsgruppen kan undersöka de praktiska möjligheter-na för de självstyrande områdena att delta i dessa, men det är också viktigt att få besked om i vilka av alla dessa 130 som de självstyrande önskar ett ökat engagemang.
Danmark dryftar nu situationen med Färöarna och Grönland och Finland med Åland. På ett möte den 26 februari diskuterar samarbetsministrarna saken vidare. Målet är att Nordiska rådet skall få ett slutligt förslag på sitt bord till sessionen sent i höst.
