Per Rune Henriksen (Reply)

En av de tingene som vi har felles i de nordiske landene, er vår arbeidslivsmodell, som er kjennetegnet av sterke organisasjoner i arbeidslivet, sterke arbeidsgiverorganisasjoner, sterke og samfunnsbevisste fagbevegelser, som har gjort det mulig for våre land å kunne føre en økonomisk politikk i samarbeid mellom myndigheter og organisasjonene, og som etter min oppfatning i sum har ført til at våre samfunn har en svært høy omstillingsevne til å møte behovet for omstillinger. Vi har svært høy produktivitet vårt næringsliv, og vi er konkurransedyktige, til tross for at vi alle sammen er høykostland. Dette har også ført til at vi er blitt utropt til globaliseringens vinnere.

Nå har vi fått en krise veltende innover hele verden. Etter mitt skjønn er vår arbeidslivsmodell et veldig godt redskap for å møte denne krisen. Men så har jeg forstått at statsminister Reinfeldt ennå ikke har hatt møte med den svenske LO-lederen. Heller ikke som ordfører i EU har man hatt møte med Den Europeiske Faglige Samorganisasjon, altså europeisk fagbevegelse.

Er dette et uttrykk for at statsministeren forkaster den nordiske arbeidslivsmodellen med samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene? Er det et uttrykk for at arbeidstakernes røst ikke er interessant i møtet med krisen?

En av de tingene som vi har felles i de nordiske landene, er vår arbeidslivsmodell, som er kjennetegnet av sterke organisasjoner i arbeidslivet, sterke arbeidsgiverorganisasjoner, sterke fagbevegelser, sterke og samfunnsbevisste fagbevegelser, som har gjort det mulig for våre land å kunne føre en økonomisk politikk i samarbeid mellom myndigheter og organisasjonene, og som etter min oppfatning i sum har ført til at våre samfunn har en svært høy omstillingsevne til å møte behovet for omstillinger. Vi har svært høy produktivitet vårt næringsliv, og vi er konkurransedyktige, til tross for at vi alle sammen er høykostland. Dette har også ført til at vi er blitt utropt til globaliseringens vinnere.

Nå har vi fått en krise veltende innover hele verden. Etter mitt skjønn er vår arbeidslivsmodell et veldig godt redskap for å møte denne krisen. Men så har jeg forstått at statsminister Reinfeldt ennå ikke har hatt møte med den svenske LO-lederen. Heller ikke som ordfører i EU har man hatt møte med Den Europeiske Faglige Samorganisasjon, altså europeisk fagbevegelse.

Er dette et uttrykk for at statsministeren forkaster den nordiske arbeidslivsmodellen med samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene? Er det et uttrykk for at arbeidstakernes røst ikke er interessant i møtet med krisen?