Rigmor Aasrud (Main speech)

Det er en stor glede for meg å delta her under Nordisk Råds sesjon som nordisk samarbeidsminister. Jeg kjenner det nordiske samarbeidet fra mitt tidligere ståsted som statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Nå ser jeg fram til å fortsette mitt nordiske engasjement, i samarbeid med gode nordiske kolleger og med Nordisk Råd.

La meg først få takke Island for et vel gjennomført formannskap i en utfordrende tid.

Jeg vil benytte anledningen på en ny arena til å markere et par områder som vi må følge opp i et litt lenger perspektiv.

Det er viktig å ta vare på vår felles identitet som utgangspunkt for å fremme de nordiske verdier både nasjonalt og internasjonalt. Europa – og verden for øvrig – forbinder Norden som en region med mange positive verdier. Våre land står sterkt både når det gjelder økonomisk styrke og sosial rettferdighet. Det må til i en globalisert verden, og nettopp globaliseringsarbeidet har hatt en fremtredende plass i det nordiske samarbeidet siden våre statsministre satte det i fokus i Finland i 2007.

Etter et godt arbeid i de ulike fagrådene er det nå mange store og små prosjekter som vil bidra til at det nordiske samarbeidet får et løft. Toppforskningsinitiativet går rett inn i de mest aktuelle utfordringer innen klima, energi og miljø. For Norges del er vi glad for at CCS-fangst og lagring av CO2 etableres som et viktig prosjekt.

At helse og velferd også blir ett av de nye temaene innenfor globaliseringsinitiativet gleder meg selvsagt. For som Mona Sahlin sa i sitt innlegg i går, særpreges den nordiske modellen ved evnen til å balansere vekst med bærekraft, og til å inkludere også de vanskeligstilte gruppene. Men den nordiske velferdsmodellen er under stadig større press. Det er særlig den demografiske utviklingen som gir oss krevende samfunnsoppgaver som må løses. Den yrkesaktive delen av befolkningen reduseres, samtidig som antall eldre øker. Landene står overfor felles utfordringer med å hindre utstøting fra arbeidslivet. Det er derfor viktig at vi sammen arbeider for å videreutvikle den nordiske velferdsmodellen slik at den fortsatt vil være bæredyktig og også kan være en attraktiv modell sett fra land utenfor den nordiske kretsen.

Men – selv om vi står hverandre nær og har mye felles, står vi også overfor en del utfordringer når samarbeidet skal konkretiseres nærmere. Det finnes en rekke grensehindre som reduserer mobiliteten mellom landene våre og som skaper vanskeligheter både for næringsvirksomhet og for enkeltmennesker som i sitt daglige liv krysser grensene innad i Norden. Nedbygging av grensehindre er derfor komplisert og krever langsiktig arbeid, som er vanskelig å få til selv for gode naboer. Jeg vet at det er et arbeid som står høyt på dagsordenen i alle nordiske fora, og vi vil høre mer om dette senere i dag. Det er viktig at handling følger ord, her som i mange andre sammenhenger. Grensehinderforum har vært aktive og gjort et godt arbeid i den tiden det har fungert. Det har bidratt til å sette problemstillinger på dagsordenen og har tatt fatt i enkeltsaker. Jeg har selv som statssekretær opplevd den norske representanten, og jeg vet at han har oppsøkt mange politikere.

Men det er ikke lett å fjerne grensehindre mellom fem ulike land med forskjellig lovgivning og tradisjon. Derfor må arbeidet med å forhindre at nye hindre oppstår også få tilstrekkelig oppmerksomhet. For å bevare og styrke den nordiske identiteten må folk kunne føle at det å krysse de nordiske grensene ikke kompliserer hverdagen deres, enten det gjelder jobb eller familieliv. Her har vi politikere i regjeringer og parlamenter, og våre embetsmenn, en viktig rolle. Derfor er det nødvendig at vi holder oppmerksomheten på dette i vårt nordiske samarbeid i tiden som kommer.