Det var på Nordisk råds sesjon 2010 i Reykjavik at Dagfinn Høybråten holdt en meget engasjert tale om at politikerne i det nordiske samarbeidet må ta mer ansvar. En tale som sparket i gang en debatt og helt konkrete initiativer for å effektivisere det nordiske samarbeidet.

– Kjernen i det nordiske samarbeidet er det politiske samspillet i Rådet og Ministerrådet. Den politiske dynamikken i samarbeidet er etter mitt syn svekket til fordel for en omfattende byråkratisering. Embetsmannskomiteene er overlatt for stor makt til å avgjøre og stoppe politiske initiativ.

Høybråten mener at politikerne kan ta tilbake makten først og fremst ved å sørge for at Rådets agenda er mer i samsvar med spørsmål som opptar nordboere flest.

– Målinger viser at folk i Norden ønsker mer nordisk samarbeid – ikke mindre. Det krever et sterkere politisk engasjement. De politiske prosessene kan med fordel forenkles og gis mer «trykk».

Politikerne må ta ansvar for politikken

Ansvaret hviler ikke bare på skuldrene til embetsmennene, mener den norske stortingspolitikeren. Politikerne må bære en stor del av avsvaret for avpolitiseringen.

– Vi har et ansvar for å gjøre Rådets eget arbeid politisk mer attraktivt og effektivt. Ledelsen av Nordisk råd preges av manglende kontinuitet fordi både president og visepresident skiftes hvert år. Sakene tar for lang tid i for omstendelige prosesser. Rådet bør holde flere spesialsesjoner i tillegg til den årlige hovedsesjonen for å øke tempo og aktualitet i rådets arbeid.

Man bør blant annet også se på frister for svar, utvidede muligheter for umiddelbar behandling av forslag og forenkling av saksfremstillinger, understreker Høybråten, som har lang erfaring fra det nordiske samarbeidet både som minister og parlamentariker. Høybråtens utspill har utkrystallisert seg i en gjennomgang av Nordisk råds arbeidsordning.

I tillegg til å gi samarbeidet et sterkere politisk avtrykk, mener Dagfinn Høybråten at Nordisk råd i tiden fremover bør fokusere på de spørsmålene som borgerne er mest opptatt av.

– Fjerning av grensehindringer er et saksområde som dessverre fortsatt har stor aktualitet. Samarbeid om utenriks- og forsvarspolitikken kommer stadig sterkere, herunder koordinering i forhold til prosesser i EU der de nordiske landene har felles interesser. Samtidig har vi en kontinuerlig kulturoppgave: å forvalte den nordiske fellesarven i historie, kulturarv og språk og samfunnsmodell.

Vil måle lykke

En annen sak den norske parlamentarikeren satte på agendaen i 2010, er et nordisk mål for brutto nasjonal livskvalitet. Grunnen er at man som politiker må vite hva som gjør borgerne lykkelige for å kunne utvikle en god politikk.

– Dette er et av forslagene for å bringe den politiske dagsorden mer i samsvar med folks oppfatninger av hva som er viktig. Hvis vi bare måler samfunnsutviklingen etter økonomiske mål, bommer vi i politikken fordi folk setter nære relasjoner, helse og miljø høyere enn enda flere ting og velstand. Jeg tror de nordiske landene med fordel kan gå foran og utvikle noen slike mål. Det vil gi oss en annen politisk debatt og stimulere til andre verdivalg. Høybråten ser for seg to muligheter for hvordan det nordiske samarbeidet kan komme til å se ut om ti år.

– Enten har det forvitret ytterligere og er redusert til et teknisk-byråkratisk nabolandssamarbeid, eller så har Norden brukt sitt sterke fellesskap til å bli en ledende region i Europa i utviklingen av et mer menneskelig samfunn i balanse med miljøet og i solidaritet med verdens fattige.

Realiseringen av Forbundsstaten Norden levner han ikke store forhåpninger.

– Det blir i alle fall ikke i min levetid. Jeg tror den parkeres på de akademiske kuriositeters museum.

Dagfinn Høybråten er parlamentariker i det norske Stortinget. Høybråten var medlem av Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk fra 1997 til 2000 og fra 2001 til 2005, og medlem av Presidiet i Nordisk råd fra 2005 til 2010. I 2007 var han president i Nordisk råd. Høybråten trer i 2011 ut av presidiet som følge av at han i 2010 ble styreleder i GAVI, som blant annet støtter vaksineringsprogrammer i fattige land. Parti: Kristelig folkeparti (KRF).