Livlig debatt om fiskerikonflikter på Nordisk råds vårsesjon

Konflikten om makrellfisket kom først opp som et tema for Nordisk råd i 2010. De involverte partene har vært EU, Grønland, Færøyene, Island og Norge. Nordisk råd har ønsket en langsiktig løsning som er i tråd med hovedregelen om bærekraftig utnytting av naturressursene.  Rådet har videre etterspurt bedre funderte biologiske og juridiske argumenter som man kan basere kvotefordelingen av kystnasjonenes felles fiskebestand på.

13. mars 2014 ble EU, Norge og Færøyene enige om en avtale om makrellfisket for inneværende år. Der fordelte de fiskerikvoter som omfatter rundt 1 million tonn makrell, mellom seg. Islendingene var ikke tilfredse med å ikke være en part i avtalen, og den ble også kritisert for at makrellfisket i 2014 blir mye høyere enn de anbefalte kvoterådene fra Det internasjonale råd for havforskning, ICES.

På Nordisk råds vårsesjon i Akureyri 8. april stod en utredning fra Nordisk ministerråd om situasjonen i konfliktene rundt fisket på sild og makrell på dagsorden.

I utredningen kommer det fram at ministerrådet støtter havforskning på pelagiske fiskeslag og fellesløsninger i forvaltningen av disse. I svaret kommer det også fram at debatten om kvotene allerede foregår i egnede forum, og derfor kommer Nordisk ministerråd ikke til å behandle saken og anser det heller ikke som riktig at den kommer opp der.

Mot slutten av utredningen er det en gjennomgang av ulike samarbeidsprosjekt ministerrådet er involvert i når det gjelder de pelagiske fiskeslagene. Et av dem er POLSHIFTS – et forskningssamarbeid og en internasjonal konferanse om dette temaet i Bergen i slutten av juni.

Det oppstod livlig debatt om konflikten på Nordisk råds vårsesjon. Representantene var enige om at det er viktig å få regler og arbeidsmetoder for å unngå slike konflikter mellom de nordiske land, at det er viktig å bygge på forskningsresultater og å sikre bærekraftig utnytting.

Sjúrður Skaale fra Færøyene sa at på tross av dette viste konflikten dessverre at det nordiske samarbeidet for ofte svikter når det virkelig røyner på, og Helgi Abrahamsen, landsmannen hans, minnet om at man i det nordiske samarbeidet må være modigere i interne konflikter.

Ruth Mari Grung fra Norge beklaget at det ikke lyktes å komme fram til en avtale med Island som en av partene – til tross for gjentatte forsøk. Steingrímur J. Sigfússon fra Island kritiserte nordmennenes framgangsmåte og hevdet at Norge var den viktigste aktøren i å holde Island utenfor avtalen som ble inngått i mars.

Høgni Hoydal og Sjúrður Skaale fra Færøyene benyttet anledningen til å kritisere dem som har holdt Færøyene utenfor avtaler og tatt del i å innføre sanksjoner mot landet.

Sigurður Ingi Jóhannsson, fiskeri- og landbruksminister på Island, tok til slutt ordet og takket for gode innlegg om saken på Nordisk råds vårsesjon.