Document Actions
Þetta innihald er ekki til á því tungumáli sem þú hefur valið, því sýnum við innihaldið á norsku.

Den nordiske fremtidsskolen

Hvilken skolehverdag ønsker vi at våre barn og barnebarn skal ha? Politiske partier i Norden kappes om å flagge visjoner om fremtidens skole. Det nye forskningsprogrammet ”Education for Tomorrow” skal initiere forskningsprosjekter som legger grunnlaget for politisk handlingskraft innen utdanningssektoren.

16/03 2012
Ljósmyndari
Karin Beate Nøsterud/norden.org

NordForsk har fått i oppdrag fra Nordisk Ministerråd å administrere forskningsprogrammet. Foruten NordForsk og Nordisk Ministerråd er alle de nordiske landene med på å finansiere programmet som har en ramme på 75 millioner NOK.

Store forskjeller i Norden

PISA-undersøkelsene avslører store ulikheter i elevenes ferdigheter mellom de nordiske landene, og ulikheten har vokst på de siste målingene. Tatt i betraktning at Norden har et nokså likt utgangspunkt ideologisk og verdimessig, er dette bemerkelsesverdig. Forskning innen dette feltet er derfor særlig velkomment.

–Vi bør bygge videre på de viktige grunnverdiene i Norden, som tar utgangspunkt i et demokratisk og likestilt utdanningssystem som inkluderer alle uavhengig av etnisitet, kjønn eller sosioøkonomisk bakgrunn, sier Krista Varantola. Varantola er kansler ved Universitetet i Tampere og har ansvaret for programmet Education for Tomorrow i NordForsk.

Forskergrupper kan hjelpe til med å nå utvalgte politiske målsetninger felles for hele Norden, siden landene i det store og hele har likt syn på utfordringene innen utdanningspolitikken. Vi i Norden kan lære mye av hverandre og vil kunne oppnå betydningsfulle resultater av et forskningssamarbeid.

Fra barnehage til universitet

Programmet er tematisk fleksibelt, forskerne kan selv være med å definere hva som er viktige faglige utfordringer. For å oppfylle programmets målsetning kreves det at prosjektene skal være tverrvitenskaplige og at man samarbeider over landegrensene. Programmet legger opp til å kartlegge hele utdanningsløpet fra barnehage til universitetet, og hvordan utdanningssystemet skal imøtekomme de behov som fremtiden krever. Gjennom komparative studier ønsker programmet å se på likheter, ulikheter og styrker og svakheter i de nordiske utdanningssystemene.

Programmets tematiske fokus kan være styrker og svakheter i dagens utdanningssystem: Lærerutdanningen, skoleledelse, klasseromsundervisning utdanningssystemets relasjon til velferdsstaten med mer.

– I tillegg har programmet øremerkede midler til satsning på såkalte ”dropouts” i skoleverket, dvs ungdom som faller fra skoleundervisningen. Dette er et viktig tema som koster samfunnet adskillige millioner og får uheldige konsekvenser for det enkelte individ, sier Varantola. I tillegg har Nordisk ministerrådet gitt en tilleggsfinansiering for å studere måltider i skolen.

Varantola har store forventninger til programmet og mener forskningen vil kunne ha stor betydning for utdanningssektoren også i andre europeiske land.

– Programmet vil kunne styrke utdanningsforskningen, og stimulere til større satsninger med høy vitenskaplig kvalitet. Men ikke minst vil det kunne skape bedre forutsetninger for utdanningssystemet, læreren og eleven, avslutter Varantola.

Les mer om programmet her