Hvilken skolehverdag ønsker vi at våre barn og barnebarn skal ha? Politiske partier i Norden kappes om å flagge visjoner om fremtidens skole. Det nye forskningsprogrammet ”Education for Tomorrow” skal initiere forskningsprosjekter som legger grunnlaget for politisk handlingskraft innen utdanningssektoren.
NordForsk har fått i oppdrag fra Nordisk Ministerråd å administrere forskningsprogrammet. Foruten NordForsk og Nordisk Ministerråd er alle de nordiske landene med på å finansiere programmet som har en ramme på 75 millioner NOK.
PISA-undersøkelsene avslører store ulikheter i elevenes ferdigheter mellom de nordiske landene, og ulikheten har vokst på de siste målingene. Tatt i betraktning at Norden har et nokså likt utgangspunkt ideologisk og verdimessig, er dette bemerkelsesverdig. Forskning innen dette feltet er derfor særlig velkomment.
–Vi bør bygge videre på de viktige grunnverdiene i Norden, som tar utgangspunkt i et demokratisk og likestilt utdanningssystem som inkluderer alle uavhengig av etnisitet, kjønn eller sosioøkonomisk bakgrunn, sier Krista Varantola. Varantola er kansler ved Universitetet i Tampere og har ansvaret for programmet Education for Tomorrow i NordForsk.
Programmet er tematisk fleksibelt, forskerne kan selv være med å definere hva som er viktige faglige utfordringer. For å oppfylle programmets målsetning kreves det at prosjektene skal være tverrvitenskaplige og at man samarbeider over landegrensene. Programmet legger opp til å kartlegge hele utdanningsløpet fra barnehage til universitetet, og hvordan utdanningssystemet skal imøtekomme de behov som fremtiden krever. Gjennom komparative studier ønsker programmet å se på likheter, ulikheter og styrker og svakheter i de nordiske utdanningssystemene.
Programmets tematiske fokus kan være styrker og svakheter i dagens utdanningssystem: Lærerutdanningen, skoleledelse, klasseromsundervisning utdanningssystemets relasjon til velferdsstaten med mer.
– I tillegg har programmet øremerkede midler til satsning på såkalte ”dropouts” i skoleverket, dvs ungdom som faller fra skoleundervisningen. Dette er et viktig tema som koster samfunnet adskillige millioner og får uheldige konsekvenser for det enkelte individ, sier Varantola. I tillegg har Nordisk ministerrådet gitt en tilleggsfinansiering for å studere måltider i skolen.
Varantola har store forventninger til programmet og mener forskningen vil kunne ha stor betydning for utdanningssektoren også i andre europeiske land.
– Programmet vil kunne styrke utdanningsforskningen, og stimulere til større satsninger med høy vitenskaplig kvalitet. Men ikke minst vil det kunne skape bedre forutsetninger for utdanningssystemet, læreren og eleven, avslutter Varantola.