Document Actions
Þetta innihald er ekki til á því tungumáli sem þú hefur valið, því sýnum við innihaldið á norsku.

Grønt er bra – men er det bra nok?

Er grønn vekst bare et nytt motebegrep for de rike, eller kan dette faktisk bedre tilværelsen for de fattige i verden? Bygg på den nordiske modellen for å skape bred enighet om en grønnere økonomi og grønn, inkluderende vekst, sier Norges miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. En ny global undersøkelse plasserer de nordiske landene på topp når det gjelder teknologisk innovasjon, noe som delvis også er et resultat av at de er konsensusbaserte samfunn, ifølge ministeren.

02/03 2012

– Vi kan bygge på de sterke sidene ved den nordiske modellen, som legger vekt på å finne felles kompromisser for et mer rettferdig samfunn og involverer alle sektorer og interesser i samfunnet underveis i prosessen, sa Norges miljøminister Erik Solheim i Oslo 1. mars.

Ljósmyndari
Johannes Jansson/norden.org

Grønn vekst er et mantra blant verdens ledere for tiden. Og grønn økonomi er i vinden fram mot Rio+20 til sommeren. Men de sosiale aspektene ved den nye, grønne økonomien må ikke overses.

Det var en av konklusjonene under en konferanse i Oslo 1. mars, arrangert av det norske formannskapet for Nordisk ministerråd.

– Grønn, inkluderende vekst er svaret på våre felles utfordringer, det er ikke bare et elitefenomen. Vi trenger vekst for å sikre utvikling for de fattige, men den må være sosialt inkluderende, og vi må vokse på en bærekraftig måte. Her har Norden bidratt til å vise vei ved å redusere forbindelsen mellom vekst og utslipp, sa Norges miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i sin åpningstale.

– Vi kan bygge på de sterke sidene ved den nordiske modellen, som legger vekt på å finne felles kompromisser for et mer rettferdig samfunn og involverer alle sektorer og interesser i samfunnet underveis i prosessen, tilføyde han.

Vi trenger vekst for å sikre utvikling for de fattige, men den må være sosialt inkluderende, og vi må vokse på en bærekraftig måte.

En ny global undersøkelse viser også at flere av de nordiske landene er ledende når det gjelder innovasjon innenfor ren teknologi. Danmark, Israel, Sverige og Finland byr i dag på de beste forutsetningene for ny næringsvirksomhet på området ren teknologi, med selskaper i stillehavsregionen i Asia hakk i hæl.

Ifølge Solheim er dette delvis et biprodukt av den nordiske konsensusbaserte modellen, der mennesker er åpne for innovasjon og lettere aksepterer sosiale endringer.

Økosystemer og biologisk mangfold

Økonomien i økosystemer og biologisk mangfold (TEEB) ble også diskutert på konferansen, med tanke på sosiale konsekvenser.

– Vi må anslå verdien av det naturen bidrar med i økonomien, rett og slett for å kunne ta med dette aspektet i rasjonell langtidsplanlegging og kunne bevare ressurser for framtiden, sier Marianne Kettunen fra Institute for European Environmental Policy (IEEP), som representerte TEEB-initiativet.

– Men vi må ikke skattlegge livsgrunnlaget for de fattigste på planeten vår, tilføyde hun og understreket at når vi får på plass en betaling for økosystemtjenester, bør den ta hensyn til det faktum at de fattige i verden ofte er de som er mest avhengig av de grunnleggende tjenestene naturen tilbyr.

Konferansen vurderte en verktøykasse av skatter og avgifter, reguleringer, økosystembasert forvaltning, grønne offentlige anskaffelser, forskning og innovasjon.

Deltakerne var enige om at sett i et nordisk perspektiv kan disse tiltakene bidra til en gradvis endring i en mer bærekraftig retning og samtidig bidra til styrket offentlig økonomi, bedret økonomisk effektivitet, grønne arbeidsplasser og bedre livskvalitet.

Nordisk ministerråd skal delta på Rio+20 med aktiviteter som presenterer denne tankegangen, som kan oppsummeres i det som kan kalles en nordisk vei mot et mer bærekraftig samfunn.

Tengiliðir