Hvad der kendetegner islandsk politik halvandet år efter økonomiens sammenbrud, er en total mistillid til de politiske partier. Antipatien retter sig ikke kun imod de partier, der var ved magten under selve sammenbruddet, men imod partierne i almindelighed, det system, som er blevet kaldt for De Fires Parti. Dette viste sig tydeligt ved det kommunalvalg, der fandt sted 29. maj. I Reykjavik vandt en liste, der anføres af en kendt komiker, og er nu største parti.
Acceptansen i Sverige har ökat för att ta emot flyktingar. Det är bara Sverigedemokraterna som har en klar aversion om invandrare och flyktingar. Ett parti som aldrig varit i närheten av den svenska riksdagen. Och sannolikheten för att de ska komma in minskar också denna förvalsvår 2010.
En genopretningsplan, som de næste år skal styrke dansk økonomi, rummer flere initiativer, som efter kritikernes mening er vendt direkte mod indvandrere. Men kritikken er spag, for Dansk Folkeparti har vundet kampen om udlændinge- og integrationspolitikken.
Meningsmålingene viser en politisk høyrebølge i Norge, men det er det moderate Høyre som styrker seg. Det radikale høyrepartiet, Fremskrittspartiet, sliter med å holde på sine rekordmange velgere fra valget i fjor. Det kan være fordi Arbeiderpartiet har fått gjennomslag i den rødgrønne regjeringen for å føre en strengere asylpolitikk, og fordi det også på den politiske venstreside er mange som tar til orde for en mindre tolerant integreringspolitikk.
Tonen i den politiska diskussionen har ändrats snabbt i Finland. Kritiken mot invandring har förflyttats från marginalen i politiken till att bli ett av de mest centrala samtalsämnena och populismen verkar ha medvind. Finländarnas inställning till invandring har hårdnat betydligt under finanskrisen. Det har gått så långt att en del av samtalet inte längre har hållit sig inom ramen för vad som är tillåtet enligt lag.
Ville Niinistö,
Bente Dahl,
Maria Stenberg (S),
Helgi Hjörvar (A),
Dagfinn Høybråten
Hvert år forsvinner flere hundre barn fra asylmottak i de nordiske landene. Hvor de blir av og hvilken skjebne de forsvunne asylbarna lider, kan vi ikke alltid fastslå med sikkerhet, men utredninger viser at mange blir ofre for menneskehandel eller andre kriminelle handlinger. Nordisk råd mener at barnas ve og vel alltid må komme først, og at FNs barnekonvensjon alltid skal stå sterkere enn nasjonal lovgivning hvis de to står i konflikt.
This issue of Nordic Environment presents some of the contributions the Nordic Council of Ministers is making to the global mercury process, such as projects and reports managed by, for example, the working group for chemical issues, the Nordic Chemical Group (NKG).
FN’s store klimakonference i København i december 2009, COP15, blev beskrevet som det vigtigste internationale møde nogensinde. De nordiske lande spillede en central rolle under selve COP15 med Danmark som vært for mødet og Sverige som formand for EU. De nordiske lande arbejdede også i fællesskab med at skubbe klimaprocessen i den rigtige retning, eksempelvis gennem den nordiske COP15-gruppe.
Den 9. februar 2009 var en stor mærkedag i det nordiske samarbejdes historie. Da fik de nordiske udenrigsministre overrakt Stoltenberg-rapporten om et fremtidigt nordisk udenrigs- og sikkerhedspolitisk samarbejde. Rapporten satte gang i en livlig debat om nye horisonter for et moderne nordisk samarbejde.
Et stort olieudslip vil være katastrofalt for den biologiske diversitet og de sensitive havområder i Nordatlanten, og derfor har Island taget initiativ til at bede deres nordiske naboer om hjælp til at tegne et risikokort over de overvejende uberørte områder som tilhører islandsk, grønlandsk, norsk og færøsk territorium.
Hver dag har de været nødt til at bevise at de er rigtige forretningskvinder, og at det er et rigtigt job at være det. Men man vil ikke høre nogen beklagelser fra glaskunstnerne og de ukuelige optimister, Anne-Liis Leht og Kristi Ringkjob. Deres virksomhed, Annkris-Glass, er nu 2½ år gammel og godt kørende økonomisk med endnu højere ambitioner.
Etter noen ukers nær-døden opplevelse høsten 2008, har norske banker hatt det forbausende bra. Tapene på utlån er bare litt over normalen, overskuddene er store, og myndighetenes forsøk på å regulere bonuser og markedsføring er ikke særlig plagsomme. Men inntektsmulighetene i årene fremover er muligens mindre enn før – næringslivet vegrer seg mot å låne penger, og på boligmarkedet er det stor tvil om veien videre.
När Finland förra gången störtade ned i depressionen i början på 1990-talet skedde det framför allt under bankernas ledning. Hela det dåvarande banksystemet rasade. Nu ser man inte skymten av någon bankkris, trots att ekonomin åter visar upp ohyggliga siffror.
Efter en turbulent tid er det ved at blive mere normale tilstande i den danske banksektor, som løsnes fra den massive statslige intervention efter finanskrisen. Tilbage står opgøret om direktørernes lønninger.
De tre største islandske banker, Landsbankinn, Glitnir og Kaupthing, kollapsede totalt i efteråret 2008. To af dem, Glitnir og Kaupthing, er nu kommet under udenlandske kreditorers styre og hedder henholdsvis Islandsbanki og Arion banki, mens Landsbankinn er under statslig forvaltning. Den kolossalt hurtige vækst og ekspansion hos de islandske banker, der var blevet 10 gange større end bruttonationalproduktet, sluttede nærmest fra den ene dag til den anden, og tilbage stod lutter ruiner.
Den svenska bankkrisen fick sitt epicentrum i - Lettland. Ingen annanstans har den svenska krisen fått sådana följder som den fick i grannlandet i öster. Därför går det egentligen inte att skriva om ”den svenska bankkrisen”. I stället kommer den här texten att handla om två grannländer, det ena klarade krisen hyfsat medan det andra fortfarande balanserar på ruinens brant.
Næsten to år efter de første tegn på en nær forestående kreditklemme dukkede op rundt omkring i verden, er den Europæiske Union nået et godt stykke igennem den reformdagsorden, der skal forhindre en gentagelse af den økonomiske krise, som har udraderet en stor del af den økonomiske fremgang, som regionen har opnået gennem det seneste årti.
I kølvandet på finanskrisen opstod der især blandt de unge en stigende arbejdsløshed i Norden. Dermed blev der også politisk fokus på hvordan man skal skabe et inkluderende og bæredygtigt arbejdsliv i Norden. Ved Nordisk Råds session i efteråret 2009 gav parlamentarikerne i Nordisk Råd klar besked til de nordiske ministre om hvad der bør gøres for at opnå dette.