Två länder får illustrera den svenska debatten om bistånd: Zambia och Afghanistan. Frågan om Zambia splittrar den borgerliga alliansregeringen, medan Afghanistan splittrar oppositionen.
Norge er med i fredsmeglingsprosesser på mange kontinenter, gir rundhåndet støtte til demokrati- og menneskerettighetsprosjekter, og gir mer i u-hjelp per innbygger enn noen andre. Det sies at vi er en humanitær stormakt. Eller er det kanskje riktigere å si at myndighetene har overtatt jobben som de mange norske misjonsbevegelser hadde i det forrige århundret? Oljepengene brukes til å eksportere godhet, slik gode nordmenn definerer den.
Den islandske nations repræsentanter ved det såkaldte folkemøde, der blev afholdt i november, ønsker et demokratisk samfund med gode levevilkår, hvor velfærd holdes i ære og ligeberettigelse og menneskerettigheder respekteres, hvor der værnes om miljøet, lægges vægt på uddannelse, innovation og kultur, og hvor det sikres, at alle har adgang til sundhedssystemet. Island skal desuden deltage aktivt i samarbejdet med andre nationer.
Når det gælder dansk udenrigs- og sikkerhedspolitik, står ét tema helt centralt: Hvor længe vil danskerne blive ved med at støtte Danmarks militære engagement i Afghanistan?
Klimaendringene er den største trusselen mot verdens matproduksjon. Skal vi sikre nok mat til en voksende befolkning er det nødvendig å få kontroll med klimagassutslippene. Landbruket kan levere flere av løsningene verden trenger for å få til de nødvendige kutt i klimagassutslippene. De nordiske landbruksministrene er derfor enige om at klimatoppmøtet i København må være starten på en helhetlig løsning på vår tids største utfordringer. Det handler om å øke matproduksjonen – på en klimavennlig måte - og det handler om å bremse klimaendringene for å gjøre dette mulig.
The European Union Emission Trading Scheme (EU ETS) is the largest multi-national, emissions trading scheme in the world. The first trading period was from 2005 to 2007, and now we are in the second period, that will expire in 2012. In December 2008, the European Parliament approved the Commission’s proposal for a directive on the improvement and extension of the EU ETS.
The Nordic countries have great opportunities to develop and commercialise sustainable energy solutions such as biomass-, water-, wind-, and geotechnology, and not the least techniques for energy efficiency. Here the Nordic countries have to expand their co-operation, create better condi¬tions for entrepreneurs and become better at spreading their knowledge around the world.
The Nordic Development Fund (NDF) will invest EUR 14 million in climate projects in developing countries. Some of the beneficiaries include solar energy projects in Uganda and Rwanda. The effects of the climate warming are greatest on the most vulnerable coun¬tries. In these countries resources and knowledge to meet the challenges is scarce. By helping these countries, the Nordic countries can help reduce the effects of the climate change.
The Arctic climate is changing drastically and rapidly and the effects will be considerable on a global scale. For instance, if the present warming trend continues, melt-water from the Green¬land ice sheet together with melt-water from other ice sheets and ocean thermal expansion will contribute to a rise in sea level of around one metre this century.
The environmental challenges have to be met by creating competitiveness with new innovative ideas and methods. Nordic countries’ working together has an important role to fill in this, specially when it comes to showing that it is possible to combine economic growth and environmentally friendly production. By doing this, a green society can be created and climate change combated.
Vi kan noe i Norden, som er mye verdt. Vi har sterke idealer om likeverd og sosiale systemer som ikke drives av ulikhetens motor. Vi har gode velferdsmodeller og utdanningssystemer. Vi har kort avstand til makthavere og åpne politiske beslutningsprosesser. Det er igjen blitt slått fast i debattopplegget ”Norden som global vinnerregion – på sporet av den nordiske konkurransemodellen”, som ble utgitt i 2005 av Nordisk ministerråd.
Finlands största enskilda exportartikel genom tiderna kom i början av november till bron över Stora Bält. Den jättelika Oasis of the Seas, världens största kryssningsfartyg, har en höjd på 72 meter och brons seglingsfria höjd är 65 meter. I nyhetssändningar världen över visade man hur superfartyget sänkte sin skorsten och gled under brospannet utan att nudda konstruktionerna.
Den rød-grønne regjeringen lovte i 2005 å avskaffe fattigdom. I høst ble løftet revidert – nå skal Regjeringen ”bare” bekjempe fattigdommen. Og det kan bli vanskelig nok. Dersom den økonomiske veksten tar seg opp igjen, er det grunn til å tro at det igjen blir flere som faller under EUs fattigdomsgrense – hvis da ikke regjeringen får dreis på arbeidet med å inkludere langt flere mennesker i arbeidslivet.
Næsten hver femte barn i Grønland går regelmæssigt i seng med sulten nagende i maven, fordi mange familie lever i relativ fattigdom med små indtægter, viser den seneste statistik fra et par år tilbage.
I dagens skandinaviske velfærdssamfund ser sociale konflikter anderledes ud end i fortidens klassedelte samfund. Alle får mad på bordet, og ingen lever på gaden. Men mange har ikke lige muligheder i livet.
Der er grund til at tro, at islændingene ikke er særlig godt klædt på til at skære ned på de offentlige udgifter, uden at det går ud over dem, som det sidst burde ramme.
På Stureplan i Stockholm kostar en handväska fortfarande över 10 000 kronor. Här i centrala staden märks inte mycket av den internationella krisen. Handlarna räknar med rekordförsäljning även i jul. På restaurangerna runt Stureplan flockas åter det vackra folket över en sushi eller en sallad som om ingenting hänt. De är marknadsanalytiker och pr-konsulter och det är de som nu sätter bilden i svenska medier: krisen är över. Men många svenskar vet att det inte är sant. För dem har krisen bara börjat.
Den samhällspolitiska diskussionen, bevakningen av jämställdhetsfrågor och trycket från kvinnorörelsen är avgörande för jämställdhetsutvecklingen. Det är ett av de viktigaste resultaten från NIKKs forskningsprojekt om
kön och makt i politik och näringsliv.