EU-kommisjonen har en visjon om hvordan EUs fiskeripolitikk skal se ut i 2020 – fiskeindustrien er da økonomisk lønnsom, det påfallende overfisket er historie, fiskebestander er restituert, og fiskeripolitikken er billigere og enklere å forvalte. De nordiske landene deler kommisjonens framtidsvisjon, og vil gjerne bidra til å realisere den. Visjonen ligger imidlertid langt fra dagens europeiske virkelighet, som er preget av overfiske, dårlig økonomi, overdimensjonerte fiskeflåter, massive subvensjoner og reduserte fangster.

EU presenterte sin grønnbok om revisjonen av fiskeripolitikken i vår, og nå ønsker kommisjonen at andre involverte skal komme med sine kommentarer. Også Nordisk ministerråd, de nordiske regjeringenes offisielle samarbeidsorgan, vil komme med sitt syn på grønnboka. I tillegg utarbeider ministerrådet nå en oversikt over nordiske fiskeriløsninger som forhåpentligvis kan inspirere EU. Fiskeriforvaltningene i de nordiske landene er forskjellige, men de byr på mange gode løsninger. Det er også de nordiske landenes topplasseringer i internasjonale sammenligninger et bevis for.

Økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft, med fokus på økonomisk, er nøkkelordene for vårt nordiske syn på framtidens fiskeripolitik. Det er spesielt på tre områder vi tror EU kan dra nytte av de nordiske erfaringene.

Vi bør for det første få fungerende bestemmelser mot det enorme utkastet av fisk, for å forhindre en ytterligere utarming av bestanden. For eksempel har både Norge, Island og Færøyene innført utkastforbud. Det innebærer i praksis at all fangst skal landes, altså tas i land. Danmark eksperimenterer for sin del med videoovervåking på fiskebåter. EUs nåværende regler gir fiskere lovlig rett til å dumpe fangsten over bord i og med landingsforbudet for fisk som ikke inngår i kvotene, eller fisk som er mindre enn minimumsmålene. Vi mener at også EU bør overveie forbud mot utkast.

For det andre har en rettighetsbasert forvaltning, der det bærende prinsippet er tildeling av rettigheter til fiskeriene, hatt positive effekter i Norden. Det kan for eksempel gjelde mengden fisk man får fange, eller hvor man får fiske. Blant annet var Island et av de første landene som innførte individuelt omsettelige kvoter (ITQ) for yrkesfiskere, mens Norge som første land i verden innførte lisenser for trålfiske. Utdeling av ITQ skaper uten tvil det beste økonomiske grunnlaget gjennom reduserte kostnader for fangst, høyere kvalitet og økt produktverdi. I beste fall kan fiskerier basert på rettigheter ha en positiv effekt på tilpasningen av fiskeflåter, restituering av fiskebestandene og den økonomiske lønnsomheten.

Det tredje aspektet vi vil peke på, er samforvaltning, som kort sagt innebærer at fiskere får innflytelse på beslutningsprosesser. Et eksempel på samforvaltning er den rollen Norges fiskarlag har når det gjelder prinsipper for utdeling av fangstkvoter til fiskeflåten, eller de danske skalldyrfiskernes innflytelse på egen sektor.

Et annet utbredt problem er dagens massive subsidier til fiskerstanden, noe som også har bidratt til krympende bestander og en altfor stor fiskeflåte. Det endelige målet bør være at fiskerisektoren i EU skal greie seg uten direkte økonomisk støtte. Revisjonen av fiskeripolitikken bør dessuten resultere i en økt regionalisering – alle vedtak skal ikke fattes sentralt i Brussel, men på nivåer der innsikten i regionale forhold er større.

Samtidig som vi vil peke på visse vellykkede nordiske modeller, er vi klar over at forholdene i landene varierer, av historiske og samfunnsmessige årsaker. En løsning som fungerer i for eksempel et nordisk land, fungerer ikke nødvendigvis i et søreuropeisk land.

EUs fiskeriansvarlige ministere møtes i Brussel 19. og 20. november for blant annet å diskutere EUs felles fiskeripolitikk. Der kommer Sveriges jord- og skogbruksminister Eskil Erlandsson, som leder møtet i og med Sveriges EU-formannskap, også til å ta opp de nordiske fiskeriløsningene.

EUs reviderte fiskeripolitikk skal ifølge planene tre i kraft i 2013. Fiskeripolitikken skal på lang sikt føre til et bærekraftig europeisk fiske – vi mener at EU bør dra lærdom av nordiske fiskeriløsninger og dermed styrke utsiktene for denne bærekraftige utviklingen.

Halldór Ásgrímsson, generalsekretær for Nordisk ministerråd og tidligere islandsk statsminister.