Norden må samarbeide om å sikre framtidens jordbruk

Jordbrukssektoren står overfor sin største utfordring noensinne. I løpet av de neste 50 årene må matproduksjonen fordobles hvis en skal skaffe mat nok til jordas befolkning. Og samtidig må jordbrukets negative miljøpåvirkninger reduseres drastisk for å sikre økologisk bærekraft.

Utfordringene for jordbrukssektoren står faktisk nærmest i kø. Vannforbruket må reduseres med 50 % i de kommende tiårene, tilgangen til gode landarealer begrenses på grunn av urbanisering og utpining samtidig med at prisen på kunstgjødsel stiger, energiprisene går opp og de akselererende klimaendringene gir ekstreme værforhold.

Det finnes bare én løsning: et mer bærekraftig jordbruk som i stadig mindre grad er avhengig av energi, vann og tilførte næringsstoffer. En forutsetning for å nå dette målet er mer kunnskap og felles handling.

Men forskningen innen jordbruk er ikke tilfredsstillende. Globalt sett har det nesten ikke vært noen økning på dette forskningsområdet siden 70-årene, selv om jordas befolkning er fordoblet i samme periode. Og siden 1980 har jordbrukets andel av u-landsbistanden falt fra 17 til 3 %.

Det tar som regel 20 år før et vellykket forskningsprosjekt gir konkrete resultater. Det som blir satt i gang i dag, bærer frukt i 2030 – og dermed har vi etter hvert et stort etterslep å innhente.

Nordisk samarbeid en vei framover

De nordiske landene har hatt stor suksess med en rekke felles prosjekter relatert til primærnæringene.

Ny Nordisk Mat har beriket det nordiske og det globale kjøkkenet ut fra en filosofi om bærekraft, det nordiske genressurssenteret NordGen spiller en sentral rolle for å bevare det biologiske mangfoldet og sikre de nordiske landenes forpliktelser i forhold til internasjonale konvensjoner, og Selfoss-deklarasjonen fra 2008 er med på å fremme bærekraftig skogbruk i Norden.

Nå vil Nordisk råds miljø- og naturressursutvalg få fart i nye initiativer som skal styrke jordbrukssektoren i de nordiske landene.

Vi må utvikle en kunnskapsbase om klimaendringenes effekt på jord- og skogbruk og kartlegge hvilke tilpasningstiltak framtida vil kreve. Det innebærer på den positive siden også en vurdering av potensialet landene har som matvareleverandører i en regional og global sammenheng.

Vi må også gjennomføre en utredning av hvordan eksisterende støtteordninger kan utvikles for å fremme bærekraftig jordbruksproduksjon og grønn vekst. Endelig foreslår vi – som startskudd for dette – å arrangere en felles nordisk konferanse i 2011 for å belyse de langsiktige utfordringene det nordiske, europeiske og globale jordbruket står overfor.

Både lokalt, regionalt og globalt

Historien viser at sult fører til alvorlige konflikter både internt og mellom landene, i et kappløp om knappe ressurser. Hvis vi skal sikre mat til alle, er det behov for avgjørende vedtak de neste årene. Den forestående revisjonen av EUs jordbrukspolitikk må også ses i lys av denne globale utfordringen.

Nordens befolkning utgjør bare 25 millioner av jordas knapt 7 milliarder. Vår første prioritet må være å sikre matvareproduksjonen i våre egne land. Men Norden har også et globalt ansvar. Vi må bruke det nordiske samarbeidet til å belyse utfordringen verden står overfor, og til å finne virkemidlene som må tas i bruk for å unngå framtidige matvarekriser.

Vi må derfor formulere en jordbruks- og forskningspolitikk som både tar tak i våre hjemlige utfordringer og bidrar til globale løsninger. Vi må utforme vår politikk for å sikre at jordbruket ikke skader naturen, selve grunnlaget for vår eksistens. Og vi må bli klokere sammen og bruke vår innflytelse i EU og FN for å sikre matvareforsyningen til verdens voksende befolkning.

Det krever økt samarbeid og ikke minst økt kunnskap – en kunnskap vi bedre kan sikre i fellesskap enn hver for seg. Nordisk råd oppfordrer de nordiske regjeringene til å skape bedre rammer for å sikre framtidens jordbruk som en samlet region og sette jordbruket høyt på den nordiske dagsordenen.