Forventninger til København

Klimaforhandlingene er krevende med mange komplekse problemstillinger som skal finne sin løsning. Vår klare oppfatning er at en bærekraftig klimaløsning forutsetter at også hensynet til global matsikkerhet reflekteres i en klimaavtale. Det vil være det enkelte lands ansvar at dette følges opp i nasjonal politikk der landbrukets ulike roller må balanseres; landbruket som matprodusent, landbruket som produsent av fornybar energi, landbruket som en kilde til klimagassutslipp og landbruket som en del av løsningen for økt opptak av CO2. København må være starten på en internasjonal prosess der klima og matsikkerhet sees i en helhetlig sammenheng.

De fattige rammes hardest

Hver sjette innbygger i verden, totalt over 1 milliard mennesker, har ikke tilgang på nok mat. Bare i første halvdel av 2009 er over 100 millioner nye mennesker rammet. I løpet av et halvt år har situasjonen forverret seg for et antall tilsvarende fire ganger Nordens befolkning.

Klimaendringene er allerede en viktig årsak til det økende antallet som rammes av sult. FN anslår at feilslåtte avlinger grunnet tørke, flom og ekstremvær er hovedårsak i omkring halvparten av de sultrammede landene. I de områdene som rammes hardest kan avlingene bli redusert med opptil 50 % i tidsrommet 2000-2020.

Ingen bærekraftig klimaløsning uten gode tiltak for landbruket

Globalt bidrar landbruket til 10-14 % av de samlede klimautslippene. Samtidig er landbruket den sektoren som er mest sårbar for klimaendringene. Det betyr at landbruket framover både må tilpasse seg klimaendringene som kommer, og produsere maten på en måte som gir minst mulig utslipp av klimagasser.

FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, forventer at verdens befolkning vil øke med to tredeler de neste 40 årene. For å møte den økende etterspørselen etter mat, må matproduksjonen økes med svimlende 70 % i samme tidsperiode. Dette forsterker den enorme utfordringen vi står ovenfor. Med dette utgangspunktet, vil det sannsynligvis bli en umulig oppgave å redusere de samlede klimagassutslippene fra landbrukssektoren. Vi må derfor ha som klart mål at vi skal finne gode løsninger for å redusere utslippet per produsert enhet. FNs klimapanel peker på redusert tap av karbon fra jord som det tiltaket med størst potensial for reduksjon av utslipp fra jordbrukssektoren. Nå er det tid for å øke oppmerksomheten om dyrkingsmetoder som reduserer utslippene av karbon fra jordbruksarealene – og finne metoder som bedrer jordas evne til å holde på - og øke, det enorme karbonlageret som finnes i jordsmonnet. Karbonlageret i jordsmonnet er også en viktig faktor for produktiviteten på arealene. Slik sett er tiltak for økt karbon i jord et viktig klimatiltak – og samtidig et viktig tiltak for å øke jordbruksproduksjonen.

Økt bærekraftig matproduksjon er nødvendig

I en situasjon hvor vi må øke matproduksjonen i verden, vil det være mest klimavennlig å gjøre matproduksjonen mer effektiv på de arealene som allerede dyrkes, framfor å dyrke opp nye arealer. Globalt står avskoging for en betydelig del av de samlede CO2-utslippene. En av de viktigste årsakene til avskoging er behovet for mer jordbruksareal. Investeringer i jordbruksproduksjon på eksisterende arealer er derfor også et viktig tiltak for å redusere avskoging. De nordiske landene er enige om at det er viktig å få på plass et eget regime for redusert avskoging og forringelse av skog, som en del av en framtidig klimaavtale.

Klimaendringene i seg selv vil også gjøre det nødvendig å øke avlingene. Dersom temperaturen øker med mer enn 2 grader C, forventes mulighetene for matproduksjon i verden å forverres betydelig. Utvikling av ny teknologi og bedre dyrkingsmetoder vil være avgjørende for å kunne møte behovet for tilpasninger til et endret klima. Det må blant annet utvikles nye plantesorter som tåler andre vekstforhold, høyere temperaturer, mer eller mindre nedbør og nye sykdommer. I-landene må føle et særlig ansvar for teknologioverføring og annen bistand til de fattigste landene som vil bli hardest rammet og som er dårligst utrustet til å tilpasse seg.

Også bærekraftig forvaltning og bevaring av den genetiske variasjonen i husdyrrasene er viktig for å kunne imøtekomme ny krav til tilgang på fôr og klimatilpasning, særlig når det gjelder utviklingslandene.

Vi vil også understreke behovet for internasjonal innsats knyttet til bevaring av plantemangfoldet og planteforedling og bevarende av den husdyrgenetiske variasjonen i utviklingsland. Her må vi støtte bøndenes egen bevaring og utvikling av lokale frøsorter, gjerne i samarbeid med forskningsinstitusjoner. De nordiske land har lenge vært pådrivere i det internasjonale samarbeidet på dette området. Gjennom Nordisk Genressurssenter - NordGen og frølageret på Svalbard er vi klare for en fortsatt aktiv rolle i både globalt og regionalt samarbeid om bevaring og bruk av genressursene.

Landbruksbistanden må økes

Trenden med underinvestering i landbruket må snus, og landbruksbistanden må økes. G8–landene ser dette som en viktig prioritering, og har gått inn for å bevilge 22 milliarder dollar over tre år til å stimulere landbruksbasert økonomisk vekst. De nordiske landene støtter at landbruket bør prioriteres høyere i utviklingspolitikken framover.

Vi må heller ikke glemme landbrukets rolle som produsent av klimavennlig energi. Bioenergi må komme til erstatning for fossil energi. I fattige land hvor bioenergi allerede utgjør en stor andel av energiforbruket, må bioenergien brukes mer effektivt. Her er det også snakk om nye teknologiske løsninger – ofte svært enkle løsninger.

Vi er enige om at København må være starten på en internasjonal prosess der klima og matsikkerhet ses i sammenheng. Som landbruksministre har vi et felles ansvar for å utvikle et bærekraftig og klimavennlig landbruk i Norden. Dette tar vi på stort alvor, og vi vil bygge videre på vårt nordiske fellesskap for å finne de beste løsninger for våre naturgitte forhold.

Fiskeri- og landbruksminister Jón Bjarnason, Island
Matminister Eva Kjer Hansen, Danmark
Jord- og skogsbruksminister Sirkka-Liisa Anttila, Finland
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk, Norge
Jordbruksminister Eskil Erlandsson, Sverige