Den nordiske modellens framtid i fokus på høynivåmøte i Washington D.C.

Under overskriften “The Nordic model under pressure – will it survive?” leverte generalsekretær for Nordisk ministerråd Dagfinn Høybråten den 18. februar en omfattende analyse av tilstanden i Norden i en tale ved Centre for Transatlantic Relations, Johns Hopkins University i Washington D.C.

Høybråten presenterte verdiene som ligger til grunn for det nordiske samarbeidet, og fakta som vitner om de nordiske landenes relative suksess i sosioøkonomiske termer, og han argumenterte sterkt for at den nordiske modellen vil overleve i framtiden til tross for den noe illevarslende tittelen på talen.

Distinkt, men ikke unik

Det som karakteriserer "den nordiske modellen" er et sterkt velferdssamfunn som kombinerer markedsmekanismer med høyt skattenivå og effektiv offentlig regulering av et bredt spekter av sektorer. De nordiske landene er blant de mest likestilte i verden når det gjelder både økonomiske parametere og likestilling mellom kjønnene.

– I store trekk kan situasjonen i de nordiske landene beskrives som en sosial kontrakt der borgerne aksepterer høye skattenivåer fordi de får noe tilbake i form av gratis helsevesen, gratis utdanning, velutviklet infrastruktur, høye arbeidsløshetsytelser og så videre, sa Høybråten.

Denne modellen er distinkt, men ikke unik, påpekte han, men understreket samtidig et sentralt trekk som peker seg ut, nemlig det høye nivået av tillit mellom borgere og styresmakter samt mellom folk i det hele tatt.

Sosialisme eller bare pragmatisme?

Siden The Economist utpekte de nordiske landene som de nye supermodellene for noen år siden, har det internasjonalt blitt rettet mye oppmerksomhet mot hvor bærekraftig den nordiske modellen er, og om den faktisk bør tjene som inspirasjon for andre.

I de pågående primærvalgene fram mot det amerikanske presidentvalget neste høst har de nordiske landene til og med blitt utpekt til rollemodell for USA av noen kandidater.

Publikum ved Johns Hopkins satte spørsmålstegn ved dette og ville vite mer om den nordiske modellens egentlige karakter.

– Interessen for de nordiske landene er veldig stor for øyeblikket, og dette er positivt, til tross for enkelte misforståelser. Det er viktig å forstå at de nordiske landene ikke er strengt regulerte sosialistiske stater uten rom for individuelle initiativer. Tvert imot er innovasjon et framtredende trekk, og de nordiske landene er liberale økonomier med en bedriftsbeskatning som i mange tilfeller er lavere enn i USA, understreket Høybråten.

Da han ble spurt om sitt budskap til USAs kommende president, tilføyde han:

– Se på Norden som en region som har mer innflytelse enn størrelsen skulle tilsi. De nordiske landene er i front innenfor grønne løsninger og bærekraftig utvikling og har potensial til å bli en sentral spiller og nøkkelpartner også for USA.

Immigranter og flyktninger banker på døra

Som i resten av Europa har flyktningkrisen satt dagsordenen de siste månedene.

Situasjonen har midlertidig påvirket grunnsteiner i det nordiske samarbeidet, som den frie bevegeligheten over grensene. Det har også vært fokusert på noen av tiltakene som er satt i verk i den forbindelse, og dette har også ført til en diskusjon om hvorvidt de nordiske landene har levd opp til de høye standardene de har satt når det gjelder menneskerettigheter.

– Fire nordiske land, Sverige, Norge, Finland og Danmark, er på topp 10-lista over OECD-landene som mottar flest flyktninger når man ser på antallet asylsøkere per million innbyggere, påpekte Dagfinn Høybråten.

– Dessuten indikerer ny statistikk fra IMF at de nordiske landene vil være blant landene som bruker høyest andel av sitt BNP til utgifter i forbindelse med mottakelse av asylsøkere, tilføyde han.

Sterkere sammen

I 2014 ble de nordiske samarbeidsministrene enige om en visjon for det nordiske samarbeidet under tittelen "Sammen er vi sterkere". Deres visjon for Norden fokuserer på fire samarbeidsområder: et grenseløst, innovativt, synlig og internasjonalt engasjert Norden.

– Dette er essensen av vårt nordiske samarbeid: å innse at vi sammen kan oppnå så mye mer enn vi kan hver for oss. Det er dette vi vil fortsette å strebe etter, også i utfordrende tider, konstaterte Høybråten.

I de nærmeste årene skal en ny strategi for merkevarebygging spre historien om nordisk samarbeid og verdiene som ligger til grunn, til et større internasjonalt publikum. Dette vil også omfatte hvordan de nordiske landene takler utfordringene av i dag.

– Ser vi på hvordan vi har forholdt oss til utfordringene så langt, er jeg optimist, som allerede sagt. Jeg er overbevist om at nordiske ledere vil være villige og i stand til å finne gode løsninger som vil møte utfordringene og være tro mot de fundamentale verdiene i den nordiske modellen. Fordi vi er pragmatiske og reformvillige, konkluderte generalsekretær Dagfinn Høybråten i sin tale ved Johns Hopkins.