Folkevalgte må inn i klimakampen

I anledning klimatoppmøtet i Lima i Peru arrangerte Inter-Parliamentari Union (IPU) en konferanse i parlamentsbygning i Lima, med 250 parlamentarikere fra knapt 100 land. Konferansen vedtok en kraftfull resolusjon om at klimaendringen truer livet på Jorden og menneskenes overlevelse. Klimaendringen er en realitet og verdens meteorologisk organisasjon meddelte på konferansen, at vitenskapen er entydig om at verden står overfor meget vanskelige klimatiske forhold hvis man ikke klarer å begrense utslippene av klimagasser.

- Det behøves en større bevissthet om hvor viktig rolle parlamentene i verden har i arbeidet med å stopp farlige klimaendringer. Om en global forpliktende klimaavtale skal komme på plass til neste år i Paris må landenes parlamentene gjøre sin del av arbeidet – nemlig at ratifisere den kommende avtale og vedta de lover som kan sikre at det føres ut i livet, sier Christina Gestrin, medlem av Nordisk råd og leder av Rådets Miljø- og naturressursutvalg som deltok i konferansen.

Gestrin mener at parlamentarikerne som følger med klimaforhandlingene spiller en meget viktig rolle.

- Før det første skal vi kontrollere at regjeringen gjøre det som de har lovet at gjøre. Erfaringen viser at viktige internasjonale avtaler ikke alltid blir fulgt opp på når ministrene kommer hjem igjen. For det andre så må vi over for velgerne forklare hvor alvorlige konsekvensene klimaendringene kan ha og hvorfor det kan være nødvendig å implementere tiltak som på kort sikt kan være upopulære. Hvis vi ikke får befolkningene med oss kommer vi ikke i mål i klimaarbeidet», uttrykker Christine.

På IPUs konferanse ble det satt fokus på rettferdigheten i klimakampen. Erfaringene av klimaendringene inntil nå viser, at det er de fattigste mennesker som er mest utsatt. Det er samme mennesker som i meget begrenset grad har bidratt til klimakrisen.

- Klimapolitikken har to viktige elementer. Den ene er at gjøre våre samfunn mer robuste til å klare ekstreme værfenomener, ikke minst de grupper av befolkningen som er mest sårbare. Den andre komponentene er å redusere utslippen av klimagasser for å unngå de mest farlige og ekstreme klimaendringer. På kort sikt betyr det ekstra utgifter, på sikt sparer vi penger ved å unngå de mest alvorlige skader. Vi må sørger for at det er de velstående som betaler største delen av regningen, ikke de fattige. Og her snakker jeg ikke om velstående og fattige land, men rike og fattige befolkningsgrupper, avslutter Christina Gestrin.

Resolusjonen som ble vedtatt av IPU finnes her: http://www.ipu.org/splz-e/cop20.htm