Forslag om obligatorisk voksenutdanning i hele Norden

14.06.16 | Nyhet
Poul Nielson
Photographer
Laura Kotila/Norden.org
De nordiske regjeringene bør gå inn for obligatorisk voksenutdanning og -etterutdanning for alle lønnsmottakere i Norden og sette utdanningene i system med hjelp fra partene i arbeidslivet. Det foreslår Danmarks tidligere minister og EU-kommisjonær Poul Nielson i en strategisk analyse av arbeidslivsområdet i Norden.

Poul Nielson har på oppdrag fra Nordisk ministerråd utført en strategisk analyse som på tirsdag ble overlevert til Finlands justis- og arbeidsminister Jari Lindström, leder for Nordisk ministerråd for arbeidsliv i 2016. Rapporten inneholder 14 forslag til hvordan arbeidslivet kan utvikles gjennom nordisk samarbeid.

Nielson poengterer at det i dag gjøres mye for å styrke voksnes kompetanse, men at "mer av det samme" ikke holder for å takle utfordringene som globaliseringen, digitaliseringen og teknologiutviklingen fører med seg. Kombinasjonen av en rask teknologisk utvikling og en gradvis høyere pensjonsalder øker behovet for nye utdanningsformer ytterligere.

– For å sikre Nordens konkurransekraft i framtiden trengs det nytenkning i utdanningen. Derfor ville det være en visjonær beslutning å utvikle en felles modell for obligatorisk voksenutdanning, sier Poul Nielson.

Statusløft for det psykiske arbeidsmiljøet

Utfordringer i det nordiske arbeidslivet er foruten arbeidstakernes utdanning og kompetanse også arbeidsmiljøet, migrasjonen og likestillingen. De nordiske landene bør ifølge rapporten i høyere grad gå inn for felles løsninger på disse områdene og dra nytte av Nordisk ministerråds samarbeid med internasjonale aktører og de nordiske arbeidslivsorganisasjonene.

Det psykiske arbeidsmiljøet trenger ifølge Nielson både et statusløft og et forskningsmessig og juridisk løft. Konkret bør de nordiske landene undersøke muligheten for å harmonisere lovgivningen på området slik at det psykiske arbeidsmiljøet likestilles juridisk med det fysiske.

Rapporten fastslår at Norden i en tid med sterkt økt migrasjonstrykk bør holde liv i den nordiske arbeidsmarkedsmodellens grunnverdier. Det er viktig ut fra et likestillingsperspektiv, og spesielt med tanke på innvandrerkvinnene. En rask introduksjon til arbeidslivet er en viktig nøkkel, ettersom det gjelder å integrere innvandrere og gjøre migrasjonen til en positiv ressurs. 

Likestillingen bør ifølge rapporten i det hele tatt framheves tydeligere innenfor det nordiske arbeidslivssamarbeidets ulike delområder.

For å sikre Nordens konkurransekraft i framtiden trengs det nytenkning i utdanningen. Derfor ville det være en visjonær beslutning å utvikle en felles modell for obligatorisk voksenutdanning.

En mer aktiv og enhetlig EU-politikk er nødvendig

Poul Nielson ser muligheter for at de nordiske landene aktivt kan skape en felles politikk og påvirke saksinnholdet i EU-prosesser, i stedet for som nå nærmest å reagere på initiativer og regler fra EU. Dette skjer ved at man styrker forståelsen for den nordiske modellen i dialogen med ulike EU-institusjoner. 

Til tross for at det nordiske arbeidslivssamarbeidet har ligget i skyggen av EU-spørsmålene, konstaterer Nordisk ministerråds generalsekretær Dagfinn Høybråten at mange av de globale aktørene skjeler til Norden når de prøver å løse utfordringer på arbeidsmarkedene.

– Vi håper at forslagene i rapporten vil gi det nordiske arbeidslivssamarbeidet en vitamininnsprøyting. Disse spørsmålene står høyt på regjeringenes agenda, sier Høybråten. 

Den politiske behandlingen av rapporten fortsetter under minister Jari Lindströms ledelse i Nordisk ministerråd for arbeidsliv i høst.

– Av Nielsons rapport framgår det tydelig at det nordiske arbeidslivet har felles arbeidsformer, normer og verdier. Det er bra at arbeidslivet nå i omfattende grad har blitt gransket ut fra et nordisk perspektiv, sier Lindström.

Rapporten Arbeidsliv i Norden baserer seg på over hundre diskusjoner Poul Nielson har ført med bl.a. ministre, parlamentsmedlemmer, tjenestemenn, forskere samt arbeidslivsorganisasjoner i hele Norden samt med EU, ILO og OECD. Det dreier seg om den tredje store strategiske analysen på nordisk plan.

Les rapporten i sin helhet.