Fra finske skoger til brasiliansk appelsinskall – livets økonomi

Universelt språk

På Den nordiske bioøkonomidagen deltok en rekke internasjonale eksperter, entreprenører og politiske aktører. Det uformelle og deltakerorienterte programmet fokuserte på løsninger og deling av erfaringer fra hele verden. Det dreide seg om alt fra appelsinskall fra Brasil til norske tømmerhus og islandsk fiskeskinn – og oppgavene er de samme overalt: å gjøre avfall om til verdifulle produkter og å bevege seg bort fra den fossilbaserte økonomien.

Bioøkonomien er et universelt språk. Ressursene kan være ulike i verdens regioner, men utfordringene er de samme: Hvordan kan vi slutte å la de biologiske sidestrømmene gå til spille?

Seniorrådgiver Torfi Jóhannesson ved Nordisk ministerråd konkluderte med at “bioøkonomien er et universelt språk. Ressursene kan være ulike i verdens regioner, men utfordringene er de samme: Hvordan kan vi slutte å la de biologiske sidestrømmene gå til spille?” Lignende budskap kom fra flere verdenshjørner: “Avfall finnes ikke – bare ressurser.”

Fem prinsipper for bærekraftig bioøkonomi

Utfordringene er globale, og hovedkonklusjonen var at den nordiske bioøkonomien har potensial for å spille en nøkkelrolle i et globalt perspektiv. Samarbeid på tvers av sektorer og grenser har vist seg å være den mest vellykkete måten å utvikle den nordiske bioøkonomien på. Selv om bioøkonomien som vitenskap utvikler seg fort i en rekke land, blir politikken hengende etter.

I så henseende har Den nordiske bioøkonomistrategien noe viktig å bidra med. En del av strategien består i å definere de fem prinsippene for bærekraftig bioøkonomi:

1. Bærekraftig ressursforvaltning – ansvarlig bruk av våre felles ressurser

• Utvikle ny teknologi for å øke utbyttet av høstet biomasse ved hjelp av ressurseffektivitet
• Oppgradere rester og avfall til produkter og tjenester av høyere verdi for å optimere biomassens kvalitet og verdi
• Bidra til sirkulære bioløsninger som gjenbruker og resirkulerer materialer gjennom verdikjeden

2. Matsikkerhet og helse – tilstrekkelig og næringsrik mat for alle

• Støtte produksjon og innovasjon i alternative proteiner for både fôr og mat 
• Bedre generell helse og ernæring ved å utvikle ny, bærekraftig og sunn mat og farmasøytiske produkter 
• Garantere matsikkerhet og -trygghet for alle

3. Motstandsdyktige og mangfoldige økosystemer – en beboelig planet

• Støtte tiltak som reduserer luftforurensning og CO2-utslipp gjennom verdikjeden og forbedre fornybare alternativer til fossilbaserte produkter og prosesser 
• Styrke biomangfoldet både til lands og i vannet
• Gjenopprette og opprettholde jordas fruktbarhet, beskytte vannkvalitet ved å redusere bruken og ved å bruke skikkelige renseprosesser

4. Inkluderende økonomisk og sosial velstand – bærekraftige samfunn

• Skape ordentlige nye jobber og opprettholde de eksisterende, spesielt på landsbygda og i kyststrøk
• Utvikle og dele økonomisk gjennomførbare og bærekraftige modeller 
• Tilby landlige og urbane områder miljømessige, sosiale og økonomiske muligheter og oppmuntre til nye partnerskap – på lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt nivå.

5. Bærekraftig forbruk – endre forbrukeratferd

• Tilby infrastruktur som legger til rette for gjenbruk, resirkulering og oppsirkulering av biobaserte produkter 
• Oppmuntre til grønne anskaffelser i både offentlig og privat sektor 
• Forplikte seg til utdanning og bevissthet om bærekraftige praksiser fra barnehage til universitet

Bioøkonomi er mer enn å brenne ved – det handler om en framtid uten fossilt brennstoff. Det handler om at alle land utvikler sine egne ressurser i stedet for å eksportere råmaterialer. Det handler om at verden fremdeles skal være beboelig om 1000 år.

• Den nordiske bioøkonomidagen på COP23
• Fem prinsipper for bærekraftig bioøkonomi