Side-alternativer

Grunnstrukturene for det nordiske samarbeidet diskuteres

Hvem får delta i det offisielle samarbeidet i Nordisk råd, hvordan ser ansvarsfordelingen ut, og hvilke språk er samarbeidets arbeidsspråk? Disse grunnleggende spørsmålene sto på agendaen da Nordisk råds presidium møttes på Silverskär i den ålandske skjærgården 27.6. Spørsmålene om samarbeidets basis og struktur kom opp som en konsekvens av initiativ dels fra Færøyene, og dels fra den finske og den islandske delegasjonen ved Nordisk råd. Presidiet foreslo ingen større endringer i nåværende regelverk på dette møtet.

28.06.2017

Færøyene søkte i et brev til Nordisk råd i 2016 om å få bli fullverdig medlem i Nordisk råd, og om å få full tilgang til alle nordiske avtaler og konvensjoner. 

De finske og islandske delegasjonene ved Nordisk råd foreslo i 2016 at finsk og islandsk gjøres til offisielle språk i samarbeidet, ved siden av de skandinaviske språkene dansk, norsk og svensk. 

Hvilken rolle kan Færøyene, Grønland og Åland ha i samarbeidet? 

Det offisielle nordiske samarbeidets grunnlov, Helsingforsavtalen, stipulerer at de fem nordiske landene er parter i samarbeidet. Bare selvstendige stater kan være medlemmer i Nordisk råd. Ifølge et tilleggsvedtak fra 1983 har de selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og Åland rett til å delta i samarbeidet. I 2007 ble de selvstyrte områdenes mulighet til å medvirke i samarbeidet presisert og forsterket i det såkalte Ålandsdokumentet. 

Med utgangspunkt i behandlingen kan ikke presidiet støtte Færøyenes ønske.

Presidiet har i sin behandling av Færøyenes ønske utredet om retningslinjene i Ålandsdokumentet er fulgt. Man har også latt utrede hvilke begrensninger den danske grunnloven stiller når det gjelder Færøyenes mulighet til å få fullt medlemskap i en internasjonal organisasjon som Nordisk råd. 

Med utgangspunkt i behandlingen vedtok presidiet at Færøyenes ønske ikke kan etterkommes. Både Helsingforsavtalen i sin nåværende form og den danske grunnloven inneholder formuleringer som umuliggjør det. 

– Jeg vil likevel poengtere at presidiet virkelig verdsetter Færøyenes ønske om å fordype det nordiske samarbeidet. Men det kan skje også innenfor de nåværende strukturene, understreker Britt Lundberg.

Hun sier også at det er tilfredsstillende å konstatere at alle de forsterkende tiltakene i Ålandsdokumentet er realisert. 

Vanskelig språkspørsmål

Forslaget om å gjøre finsk og islandsk til offisielle arbeidsspråk innenfor samarbeidet ble lagt fram i forkant av sesjonen i København i 2016. Saken har vært på høringsrunde i de nasjonale delegasjonene.

I svarene understrekes spesielt demokrati, likestilling, økonomi, nordisk samhørighet og praktiske løsninger. 

Å gå over til engelsk av praktiske grunner ville være et stort tap for samhørigheten.

Vi forsøkte å ta hensyn til alle disse aspektene og på de innbyrdes forholdene dem imellom da vi behandlet språkspørsmålet, sier Britt Lundberg. Vedtaksforslaget som bygde på svarene, var at de skandinaviske språkene skal fortsette å være rådets offisielle arbeidsspråk. 

– Å gå over til engelsk av praktiske grunner ville være et stort tap for samhørigheten, sier presidenten. Det var det enighet om i de nasjonale svarene.

Etter en lengre diskusjon vedtok presidiet å utsette saken. De finske og islandske delegasjonene fikk mulighet til å utarbeide et nytt og tydeligere forslag til presidiets neste møte, i september. 

– Forslaget som forelå, var en forbedring i forhold til nåværende situasjon, men det var ikke likestilt, konstaterer Sigurður Ingi Jóhannsson, som representerer Island i presidiet. Finske Juho Eerola er enig.

– En finne og en islending deltar ikke i det nordiske samarbeidet på samme vilkår som en person med et av de skandinaviske språkene som morsmål, sier han. 

Både spørsmålet om Færøyenes posisjon i det nordiske samarbeidet og om arbeidsspråkene i Norden kommer til endelig behandling i forbindelse med sesjonen i Helsingfors i november i år.



Kontakter