Temaet for Nordisk råds toppmøte i år er Det åpne Norden, og det var også emnet for en debatt om det unge Norden og kulturelt mangfold på Det kongelige bibliotek den 31. oktober, der man søkte de nordiske fellestrekkene i en mangfoldig verden.

Begreper som tradisjonalisme, identitet, multikulturalisme og menneskerettigheter ble holdt opp mot nordlyset og diskutert av et flerspråklig panel.

– Hvis man ønsker åpne og mangfoldige samfunn, må alle ha lov å bidra. Selv en sånn som jeg, som kommer utenfra, sa Danmarks minister for nordisk samarbeid, Manu Sareen, i sitt innlegg under arrangementet.

Og det åpne Norden, det kom for alvor tett på etter tragedien på Utøya 22. juli i år, mente ministeren. Et angrep på det multikulturelle Norden som har gitt gjenklang verden over

– Der opplevde jeg at vi alle var nordiske. Det er nettopp det som er den vakre underliggende melodien i det nordiske. Og det er veldig mange som gjerne vil være en del av det fellesskapet, sa Sareen.

Lederen for de norske sosialdemokratenes ungdomsforbund, Eskil Pedersen, som var på Utøya, deltok også i debatten. Han la vekt på at vi godt kan favne det tradisjonelle og det nye på samme tid.

– Demokrati og likestilling er typisk nordiske trekk, men kulturen utvikles hele tiden, og det som virket fremmed i går, gjør det ikke i morgen, sa han under debatten, som i høy grad dreide seg om å finne fellesnevnerne som samler de nordiske landene.

Ifølge Nordisk råds president Bertel Haarder har Pippi Langstrømpe gjort mer for å samle Norden enn alle Nordisk råds sesjoner. Og en moderne Pippi, nemlig den norske standupkomikeren Shabana Rehman, levendegjorde denne påstanden.

Ikke bare har pakistanskfødte Shabana innført disiplinen mullaløft, der hun som sin råsterke sjelefrende gjorde sitt for å undergrave autoriteter og mørkemenn ved å løfte den terrormistenkte Mulla Krekar i all offentlighet. I sin opptreden på debattmøtet i København viste hun også at frykt kan avmaskeres på mange måter, og at identitet er en levende størrelse som har godt av å bli utfordret og lekt med.

Men den multikulturelle leken er over, ifølge den danske sosiologen Peter Duelund. Vi må tilbake til det interkulturelle, som er forankret i en sterk individuell og nasjonal identitet, mente han.

Det er bare ikke så stor forskjell på de nordiske identitetene, repliserte hans svenske kollega Henrik Berggreen.

– I en global sammenheng er vi altså ganske like her i Norden, og vi ser i stor grad verden på samme måte, sa han da han rundet av debatten.

På årets nordiske toppmøte legger Nordisk råds velferdsutvalg fram en rekke forslag om hvordan de nordiske landene kan fremme integrering og tilhørighet, blant annet et nordisk integreringsbarometer.

Debattmøtet var en del av feiringen av 40-årsjubileet for den nordiske kulturavtalen.

Louise Hagemann
Telefon +45 33 96 03 31
E-post loha@norden.org