Kampen mot skatteflukt kjempes best i fellesskap
Nordisk samarbeid i kampen mot skatteflukt nytter, slo et samlet panel fast da det norske Finansdepartementet og Norden i Fokus Oslo inviterte til frokostseminar om skatteflukt.
- Vi prøvde først alene, og det gikk ikke. Deretter gikk vi sammen og gjorde det nordisk, sa Per Kristian Foss, medlem i presidiet i Nordisk råd på frokostseminar om skatteflukt og nordisk samarbeide.
- Fotograf
- Johannes Jansson/norden.org
Ved å samarbeide har de nordiske landene fått informasjonsutvekslingsavtaler med hele 36 av 42 skatteparadiser. Det hadde blitt mye vanskeligere og mindre effektivt på egen hånd.
Per Olav Gjesti, avdelingsdirektør i det norske Finansdepartementet og leder av styringsgruppen for det nordiske prosjektet mot skatteparadiser, innledet med å presentere arbeidet som de nordiske landene har lagt ned i å forhindre skatteflukt til skatteparadiser.
Gjesti ble etterfulgt av en debatt om hvilken betydning skatteflukt har for det norske velferdssystemet.
Sterkere sammen
- Vi prøvde først alene, og det gikk ikke. Deretter gikk vi sammen og gjorde det nordisk, sa Per Kristian Foss, medlem i presidiet i Nordisk råd.
Foss beskrev nordisk samarbeid som en rasjonell og god måte å jobbe på, og pekte på viktigheten av at man har stått sammen på tvers landegrensene i Norden for å oppnå resultater. Det har gitt de nordiske landene nødvendig tyngde i de viktige forhandlingene om informasjonsutvekslingsavtaler med skatteparadiser.
- Norge alene er ikke av så stor betydning i verdenssammenheng, mens Norden er av betydning i kraft av sin størrelse og økonomi, mente Foss.
Gjesti trakk fram at skatteparadisene fikk 7 avtaler, fordi alle de nordiske landene, samt de selvstyrte områdene Færøyene og Grønland, var med. Dette var et stort fortrinn i forhandlingene.
Avtalene fungerer
Det Nordiske Prosjektet mot skatteparadis ble igangsatt av Nordisk Ministerråd i 2006 og løper frem til sommeren 2012. Målet var å få til avtaler som gjør det mulig for skattemyndighetene å avsløre bortgjemt kapital i utlandet.
Henry Larsen fra Skattedirektoratet kunne fortelle at avtalene man har inngått virker etter hensikten.
- Nytten ligger i at vi får informasjon som vi ellers ikke ville ha fått. Norge har sendt ut 25 bistandsanmodninger til 10 land. Erfaringene våre er at de fleste svarer godt og raskt, sa Larsen.
I Sverige har man til nå sendt ut 86 bistandsanmodninger. I de rundt 60 sakene svenske skattemyndigheter har behandlet, har svarene vært av høy kvalitet.
Gode resultater
Ifølge svenske Skattverket har man foretatt forhøyninger i skatt på 86 millioner i medhold av innsynsavtaler. De opplever også at frivillig antallet frivillige rettinger øker.
Siden 2007 har ca 670 nordmenn frivillig meldt fra om skjulte formuer i utlandet. Da disse ligningene ikke er avsluttet, er det vanskelig å si hvor store forhøyninger de vil medføre.
I Sverige har man derimot kunne tallfeste over en milliard kroner i ekstra skatteinntekter på bakgrunn av frivillige rettinger. Dette er likevel bare en liten del av den totale årlige skatteflukten fra de nordiske landene, så potensialet er ennå større.
Kontakter
Kristoffer Barbøl Vikebak
Prosjektleder, Norden i fokus
(+47) 45 51 72 72
k.vikebak@nordicinnovation.org
