Prosjektet Kjønn og makt er det første i sitt slag som kartlegger og sammenlikner topposisjoner innenfor politikk og næringsliv i de nordiske landene og i de selvstyrte områdene, det vil si Færøyene, Grønland og Åland. Til sammen 20 forskere har studert utviklingen de siste 15 årene og vurdert likestillingspolitiske tiltak. Forskningsprosjektet er utført av Nordisk institutt for kunnskap om kjønn, NIKK, på oppdrag fra Nordisk ministerråd. Resultatene blir presentert på en konferanse i Reykjavik 18.–19. november.

Hvis en går ut fra at 40–60 prosents representasjon fra hvert kjønn er en kjønnsbalansert representasjon, er målet nådd i parlamentene i Finland, Island og Sverige. I Danmark og i Norge er kvinneandelen like under 40 prosent.
– De nasjonale parlamentenes kvinnerepresentasjon har økt siden midten av 1990-tallet i alle landene unntatt Norge, som har blitt stående på samme nivå, sier Kirsti Niskanen, forskningsleder ved NIKK. I Danmark har kvinneandelen økt ubetydelig, i Finland og i Sverige noe kraftigere og på Island dreier det seg om en betydelig økning – fra 25 til 43 prosent.

I Norge og Sverige har de politiske partienes frivillige kandidatkvoteringer hatt betydning for økningen av andelen kvinner i politikken. I Finland, som praktiserer personvalg, er det snarere oppfordringen om å stemme på en kvinne som har gitt resultater.

De nordiske regjeringene er også relativt kjønnsbalanserte. Finland er alene om å ha en kvinnedominert regjering (60 prosent kvinner og 40 prosent menn), mens Norge og Island har halvparten kvinner og halvparten menn. De svenske og danske regjeringene har litt over 40 prosent kvinner.

Samtidig er det fremdeles tydelig at kvinner og menn befinner seg på forskjellige områder i politikken, selv om det finnes eksempler på at kvinner inntar tradisjonelt mannlige områder som finans-, utenriks- og forsvarspolitikk de siste 15 årene.

Det er først og fremst i rikspolitikken at det har blitt mer kjønnsbalansert. På kommunenivå overvåkes ikke likestillingen like intensivt, og derfor ser det dårligere ut der enn på nasjonalt nivå. Bare Sverige kan sies å ha en kjønnsbalansert representasjon på kommunenivå, med 42 prosent kvinner. Finland, Island og Norge nærmer seg 40 prosent, mens bare hver fjerde danske kommunepolitiker er kvinne.
– Hvis en ser på lederposisjonene i kommunene, ser det enda verre ut, sier Kirsti Niskanen. I Danmark er det bare 7 prosent kvinnelige borgermestere. I Finland og på Island har kvinneandelen blant ordførere i kommunene steget med cirka 10 prosentpoeng fra midten av 1990-tallet, til 27 respektive 20 prosent i dag, og i Norge noe mindre, fra 16 til 23 prosent. I Sverige har andelen kvinner ligget rundt 30 prosent siden midten av 1990-tallet.

Næringslivet har ikke vist en tilsvarende utvikling som innen politikken de siste 15 årene. Forskningsprosjektets sammenstilling av ledelsesstrukturene i børsnoterte og statlige selskaper viser at næringslivet fremdeles med få unntak er en mannsbastion. Kvinneandelen i de private styrene varierer mellom 7 og 36 prosent i de nordiske landene. I de statlige selskapene er det mer kjønnsbalansert ettersom de generelt påvirkes av likestillingslovenes bestemmelser om jevn kjønnsrepresentasjon.

Det store unntaket er Norge, som har innført en kvotering av styremedlemmer i norske børsnoterte bedrifter. Kvoteringen innebærer at et styre må ha minst 40 prosent kvinner og menn. Den gjennomsnittlige kvinneandelen i alle styrer på Oslo-børsen (både norske og utenlandske) har dermed økt fra 9 prosent i 2004 til 36 prosent i 2009. I Sverige har kvinneandelen steget fra 4 prosent på slutten av 1990-tallet til 19 prosent i dag. Oppgangen i Sverige kan tilskrives en debatt som førte til at børsen innførte en samling regler for selskapsstyring som foreskriver jevn kjønnsfordeling. I de andre landene har ikke dette skjedd.

De private bedriftsledelsene er nesten totalt dominert av menn fremdeles, også i landene der man kan se en økning av kvinneandelen i styrene. Kvinner i ledende posisjoner finnes framfor alt innenfor finans- og bedriftstjenester samt helsepleietjenester. I svenske børsnoterte selskaper finnes det flere kvinner i styrer i selskaper med høy børsverdi enn i selskaper med lav børsverdi.

Et temanummer av NIKK magasin presenterer konklusjonene fra forskningsprosjektet. NIKK magasin kan leses på www.nikk.no sammen med noen fordypende forskningsartikler. Alle forskningsresultatene fra de nordiske landene og de selvstyrte områdene vil bli lagt ut på www.nikk.no.

Spørsmål kan besvares av forskningsleder Kirsti Niskanen. Det kan formidles kontakt til alle involverte forskere fra Norden.

Kirsti Niskanen, forskningsleder
Tel. +47 41 14 39 12
kirsti.niskanen@nikk.uio.no

Bosse Parbring, presseansvarlig
Tel. +47 41 38 38 19
bosse.parbring@nikk.uio.no