Norden og EU – et partnerskap med framtid?
1. juli overtar Sverige formannskapet i EU og skal de neste seks månedene styre unionen gjennom opprørt hav både økonomisk og politisk. Finanskrisen presser regjeringene, og den uavklarte situasjonen rundt Lisboatraktaten er et press på selve grunnlaget for samarbeidet mellom landene. Samtidig har valget til Europaparlamentet forandret det politiske kartet i den parlamentariske enden av det felleseuropeiske spektret. Hva slags EU er det Sverige skal være formann for? Analys Norden drøfter denne måneden dette spørsmålet samt forholdet mellom EU og de nordiske landene.
- Fotograf
- Magnus Fröderberg/norden.org
EU deler de nordiske landene på midten, med en akse midt gjennom Skandinavia, med Nord-Atlanteren på den ene siden og Østersjøen på den andre.
Sverige, Danmark og Finland er med på EU-laget, mens Norge og Island samt de selvstyrte områdene Færøyene og Grønland står utenfor.
Som følge av blant annet det nordiske samarbeidet spiller landene i Nordisk ministerråd en vesentlig rolle i EU nettopp når det gjelder Østersjøsamarbeidet og den nordlige dimensjonen, som omfatter Arktis og samarbeidet med Nordvest-Russland.
Men hvordan spiller nasjonale interesser og politikker inn her, og hvordan bukter EU-landskapet seg, sett fra de enkelte nordiske landene?
Valget til EU-parlamentet viste framgang for EU-skeptikerne i Finland og tilbakegang for de sterkeste EU-tilhengerne i Danmark.
Valget ga stemmer til enkeltsaksbevegelser som for eksempel Piratpartiet i Sverige. De har neppe de store visjonene for det europeiske samarbeidet bortsett fra et ønske om fri adgang til digitale produkter på internettet.
Samtidig står Island nå overfor en folkeavstemming etter mange år med debatt om EU-medlemskap, en situasjon som er framskyndet på grunn av den store økonomiske krisen i landet.
Norge står som det eneste landet fast på å holde seg utenfor samarbeidet – en plassering som imidlertid preges av det faktum at Norge er et av de landene i Europa som er aller flittigst til å opphøye regler og direktiver fra Brussel til nasjonale lover.
Det nordiske statsministrene har nettopp på sommermøtet sitt på Island gitt støtte til en eventuell islandsk søknad om medlemskap i EU.
Men hva er det for slags EU Island kanskje blir medlem i?
Og hvordan gjør de nordiske landene og det nordiske samarbeidet seg gjeldende i et EU som er i forandring?
Det er en rekke av de spørsmålene som de nasjonale ekspertene i Analys Norden ser på i denne månedens utgave – fra 29. juni kan du lese mer om Norden og EU på analysnorden.org.
