Nordisk råd ønsker utredning av klimakrisens konsekvenser for sikkerhetspolitikken i Norden. Rådet vil blant annet ha vurdert behovet for å styrke beredskapen i de nordiske landene, og ønsker at det etableres en nordisk katastrofeenhet.
Nordisk råd ønsker at beredskapssamarbeidet i Norden styrkes ved å etablere en nordisk katastrofeenhet.
Nordisk råd legger forsvars- og sikkerhetssamarbeidet i Norden under lupen i forbindelse med sitt møte i Stockholm 11. april.
I den forbindelse ønsker rådets miljøutvalg en kartlegging av hvordan levekår og sivil sikkerhet i Norden påvirkes av klimaendringene. Konkret ønsker rådet også at beredskapssamarbeidet i Norden styrkes ved å etablere en nordisk katastrofeenhet.
– Klimaendringene vil få konsekvenser for den sikkerhetspolitiske situasjonen, også her i Norden. Vi må også ta miljøspørsmål inn i forsvarsdebatten. Vi må gå sammen og se på hvordan vi best ruster oss til framtiden og tilpasser sikkerhet og beredskap i de nordiske samfunnene til det nye klimaet, sa formannen for Nordisk råds miljøutvalg, Ann-Kristine Johansson, under rådets debatt om forsvars- og sikkerhetspolitikk 11. april.
Utredningen skal se på hvordan stabiliteten i Nordens nærområder påvirkes av en temperaturstigning på fire grader. Nordisk råd ønsker også å se på behovet for å styrke beredskapskapasiteten, og vil ha en analyse av mulige konsekvenser for migrasjon i Norden.
Nordisk råd vil i forlengelse av debatten om sikkerhetspolitikk ha Nordisk ministerråd – regjeringenes samarbeidsorgan – til å utarbeide et forslag til en global handlingsplan for stabilisering av CO2-utslipp.
– De nordiske landene har alltid ligget i fronten i klimaspørsmål, så det er naturlig for oss å samarbeide om forslag til globale løsninger. Den samlede kompetansen i de nordiske landene overgår i høy grad det hvert enkelt land kan oppnå alene, så vi mener det er opplagt med en felles innsats, sier Ann-Kristine Johansson.
Konkret skal utredningen se på hvordan CO2-mengden i atmosfæren kan holdes under eller stabiliseres på 450 ppm (parts per million).
For øyeblikket ligger nivået rundt 393 ppm – litt høyere rundt Arktis – og det stiger med 2 ppm i året. 450 ppm anses som et kritisk nivå sett i forhold til en ytterligere akselerering av klimaendringene.
Nordisk råd fokuserte på forsvars- og sikkerhetssamarbeidet i Norden på sin temasesjon i Stockholm 11. april.
I forlengelse av temasesjonen sender Nordisk råd en uttalelse til de nordiske landenes regjeringer. Her understrekes behovet for å utvide NORDRED-samarbeidet til i høyere grad å omfatte samfunnssikkerhet og beredskap i vid forstand.
NORDRED-avtalen ble inngått i 1989 og dannet den første formelle rammen for samarbeidet om beredskap i Norden. I 2009 kom Haga-erklæringen, som sikter mot å øke de nordiske landenes samarbeid om å forebygge, redusere og håndtere følgene av større ulykker og katastrofer.
Og i 2011 ble de nordiske ministrene med ansvar for beredskap og samfunnssikkerhet enige om å bistå hverandre i krisesituasjoner. Det skjedde i en felles solidaritetserklæring som ble etterlyst allerede i 2009 i Stoltenbergrapporten. Dessuten samarbeider man i Nordefco, ikke minst om innkjøp av materiell.
De nordiske forsvars- og utenriksministrene deltok også på møtet i Stockholm, der de redegjorde for statusen for samarbeidet mellom landene om forsvars- og sikkerhetspolitikk. Nå er det opp til dem å videreføre arbeidet på grunnlag av Nordisk råds oppfordring.
Michael Funch
E-post
mifu@norden.org
Bildedatabase med høyoppløste bilder av blant annet nordisk miljø, politikere og arrangementer.