Ny rangering: Hvilken nordisk region har det høyeste fremtidspotensialet?

15.02.16 | Nyhet
Prognoser om økonomi, arbeidsmarked og demografi bestemmer hvor lys fremtiden ser ut for en region. For første gang har forskningssenteret Nordregio utarbeidet en indeks for regionalt potensial (RPI – Regional Potential Index) for alle de 74 nordiske regionene. Den som gjør det best, er den norske hovedstadsregionen (Oslo), tett fulgt av andre hovedstadsregioner: Hovedstaden i Denmark, Stockholm-regionen i Sverige og Helsinki-Uusimaa er de fem nordiske hot-spots som er ekstremt konkurransedyktige, og som tiltrekker seg høye nivåer av menneskelig og finansiell kapital.

Men når det gjelder fremtidspotensial, er de som klatrer raskest på rangeringen, for eksempel Troms-regionen i Norge, Halland-regionen i Sverige og Pohjanmaa-regionen i Finland, like interessante. Hvorfor? Den nye rapporten State of the Nordic Region 2016 avslører i detalj alle de viktigste fenomenene som ligger til grunn for indeksen.

 

Norge på topp i RPI

Norge skiller seg ut med sine fem regioner blant indeksens topp 10. Norge har lykkes med å skape økonomisk vekst i disse regionene med svært høyt BRP per capita. Dette ledsages av store immigrasjonsstrømmer, spesielt i Oslo og Akershus, og lav demografisk avhengighetsrate. Norges mest vellykkede regioner blant topp 5-regionene er der hovedsakelig fordi de skårer svært høyt når det gjelder økonomisk potensial. Oslo og Akershus skårer svært høyt når det gjelder demografisk potensial, mens de tre andre norske regionene gjør det relativt bra når det gjelder arbeidsmarkedspotensial. Demografisk potensial består av store immigrasjonsstrømmer, høy befolkningstetthet og lav demografisk avhengighet.

Norges styrker og svakheter

 

Den største befolkningsøkningen for perioden 2005–2015 ble sett i kommunene Stockholm (+147 000 innbyggere), Oslo (+118 000) og København (+78 000). I tillegg til Sverige og Danmark er Norge et av de nordiske landene der migrasjon har stått for den største befolkningsveksten de siste 25 årene. Migrasjonen mellom de nordiske landene (intranordisk migrasjon) i 2014 viser at Danmark og Norge har en netto nordisk immigrasjon, mens Finland, Island og Sverige har en nettoemigrasjon. De største strømmene finner sted mellom Norge og Sverige (rundt 7,5 % av den samlede intranordiske migrasjonen, i hver retning). Norge er det eneste landet med nettoimmigrasjon fra alle de fire andre nordiske landene.

 

Norge har den høyeste andelen (36 %) doktorgrader (ph.d.) avlagt av utenlandske statsborgere – fulgt av Danmark (33 %), Sverige (29 %) og Island (26 %). Overraskende nok skiller Norge, sammen med Færøyene, Grønland og Island, seg ut når det gjelder andelen elever som dropper ut av skolen (over 15 %).

 

Nordkapp i Nord-Norge mottok de fleste cruisepassasjerer i 2014 i den nordiske arktiske regionen. Nordkapp hadde 109 cruiseskipanløp med til sammen 122 000 passasjerer. I Nord-Norge er cruiseskipturismen sentrert rundt et fåtall havner – de største (regnet i passasjertall) omfatter også Tromsø (112 000 passasjerer) fulgt av Leknes (60 000 passasjerer). I Norge er det en tydelig tendens til at en stor andel av de internasjonale turistene kommer fra andre land i Europa. Det største antallet overnattinger er det imidlertid tilreisende fra Sverige og Danmark som står for.

 

Siden 2011 har økningen i antall flypassasjerer vært høyest i Norge og på Island. Det forventes at utviklingen i antall flypassasjerer vil bli redusert til en årlig vekst innen 2020 for Norge og Finland på bare 1–2 %.

 

I alle de nordiske landene har boligprisindeksene økt mer enn gjennomsnittet i EU. Boligprisene i Norge har for eksempel økt med 400 prosent i perioden 1992–2014. I samme periode har prisene totalt sett økt med bare 55 %.

 

I skarp kontrast til reduserte utslipp i Finland, Danmark og Sverige har Norges utslipp faktisk økt siden 1990. Etter flere tiår med lavere økonomisk støtte enn sine naboer har Norge de siste årene blitt den største økonomiske bidragsyteren til RD&D på lavutslippområdet, noe som særlig skyldes to store demonstrasjonsprosjekter innen CO2-fangst og -lagring og aluminiumssmelting.

 

Nordregios rapport State of the Nordic Region 2016 er en unik samling av komparative data og kart over økonomi, migrasjon, sysselsetting, utdanning, energi og tilgjengelighet i de nordiske landene – på regionalt nivå. Rapporten inneholder en ny indeks for regionalt potensial (RPI – Regional Potential Index), som viser de som klatrer oppover på indeksen, og de som beveger seg sakte, blant de 74 regionene i de nordiske landene. State of the Nordic Region utgis to ganger i året av Nordregio – Nordic Centre for Spatial Development.

Rapporten incl Regional Potential Index