Ny rapport: Den nordiske regionen vokser og står sterkt

08.02.18 | Nyhet
Stureplan Stockholm
Photographer
Masma Johner, Unsplash
Innen 2030 antas Norden å ha rundt 29 millioner innbyggere, en økning på mer enn 10 prosent. Det står bra til med den nordiske økonomien, og til tross for ulike utfordringer knyttet til pågående globale markedsendringer, har Norden kommet seg imponerende raskt etter den økonomiske krisen. Du kan lese om dette og mye annet i den nyeste versjonen av State of the Nordic Region.

Den nordiske befolkningen vokser og er stadig sterkere konsentrert i urbane strøk. Gjennomsnittsalderen øker også, mens en økende andel av befolkningen har utenlandsk bakgrunn. All disse trendene antas å fortsette i årene som kommer.

Innen 2030 antas Norden å ha rundt 29 millioner innbyggere, en økning på mer enn 10 prosent fra dagens 26 millioner. I løpet av de siste ti årene har befolkningen vokst raskere, men også blitt eldre i høyere tempo enn i mange andre europeiske regioner. Denne prosessen berører imidlertid ikke alle nordiske kommuner i samme grad. Veksten er i høy grad konsentrert til urbane områder, mens mange avsidesliggende og tynt befolkede områder opplever nedgang i folketall og økt aldring.

Innvandring står for en stor del av befolkningsøkningen. Faktisk økte folketallet i rundt 26 % av alle nordiske kommuner mellom 2011 og 2016 bare takket være migrasjon. Mot denne bakgrunnen har spørsmål om hvordan man best kan lette integreringen av nyankomne, blitt stadig mer relevante og vil utvilsomt stå sentralt i årene som kommer.

En variert, men sterk økonomi

De nordiske landene gjør det generelt bedre enn EU-gjennomsnittet når det gjelder økonomisk utvikling, til tross for at den økonomiske krisen fortsatt gjør seg gjeldende. I et makroregionalt perspektiv utgjør Norden en veldig enhetlig region. Ikke desto mindre finnes det store og økonomisk betydningsfulle variasjoner på regionalt nivå.

Under nasjonalt nivå henger flere av de tynt befolkede eller avsidesliggende kommunene stadig mer etter de viktige storbyområdene. Til tross for dette skårer de nordlige delene av Danmark, Finland og Sverige høyt på den mer bredt fokuserte European Social Progress-indeksen.

Norden fortsetter også å være et attraktivt mål for utenlandske investeringer og står for 7 % av Europas totale direkte utenlandsinvesteringer (FDI), til tross for at de bare utgjør en liten del av den europeiske befolkningen (mindre enn 4 %).

Alt i alt går den nordiske økonomien bra, og til tross for ulike utfordringer knyttet til pågående globale markedsendringer har Norden kommet seg imponerende raskt etter den økonomiske krisen.

De nordiske landene gjør det generelt bedre enn EU-gjennomsnittet når det gjelder økonomisk utvikling, til tross for at den økonomiske krisen fortsatt gjør seg gjeldende.

Et blomstrende, men delvis segregert arbeidsmarked

Norden har kommet seg godt etter finanskrisen. Sverige har den høyeste sysselsettingsraten i EU, mens Island har den høyeste i hele Europa. Den høye sysselsettingsraten for kvinner stikker seg ut og er et grunnleggende kjennetegn ved arbeidsmarkedene i Norden. Finland og Danmark har sett en nedgang i arbeidsstyrken siden 2008, mens tallet har stabilisert seg i Norge.

Den nordiske modellen med sine lønnsstrukturer og lave andel ufaglærte jobber gjør det utfordrende for nyankomne innvandrere å integreres i arbeidsmarkedet. Alt i alt gjør arbeidsmarkedene i Norden det bra, men i et økonomisk landskap i stadig endring finnes det fremdeles viktige utfordringer.

Vi ser at Island og Færøyene gjør det veldig bra, mens Danmark og Sverige har stabilisert seg.

Og vinneren er ...

Stockholm kommer på førsteplass i Nordregios indeks over regionalt potensial. Denne inngår i rapporten State of the Nordic Region, som gis ut annethvert år. The State of the Nordic Region ble sist utgitt i 2016, da Oslo-regionen havnet på topp. I 2018 har Oslo falt til tredjeplass og er tatt igjen av København, men altså med Stockholm som vinner.

Dette resultatet gjenspeiler noe av utviklingen som går fram av indeksen og rapporten som helhet. Noen norske regioner har falt på rankingen som følge av reduserte oljepriser, mens andre hovedsakelig har falt av demografiske grunner, med lavere migrasjonstall og eldre befolkningsstruktur siden forrige ranking i 2016.

Samtidig ser vi at Island og Færøyene gjør det veldig bra, mens Danmark og Sverige har stabilisert seg. Noen svenske regioner utenfor Stockholm viser imidlertid sterk framgang, spesielt Göteborg-området, og på samme måte er det mange norske regioner som gjør det bra til tross for generelt fall.

Finland utgjør baktroppen i rankingen. Alle de 13 lavest plasserte regionene ligger i Finland, og Grønland sliter også. Åland gjør det derimot bra, med nærmest full sysselsetting og en solid økonomi til tross for den eldste aldersstrukturen i alle de nordiske landene.

Indeksen rangerer de 74 administrative regionene i de nordiske landene basert på tradisjonelle standarder for statistisk sammenligning. Den måler verdier innenfor demografi, økonomi og arbeidsstyrke, basert på et poengsystem utarbeidet av Nordregio.

Last ned rapporten her: