Nye nordiske ernæringsanbefalinger – hele kostholdet i fokus

Utkastet til den femte utgaven av de nordiske ernæringsanbefalingene ble presentert på den tiende nordiske ernæringskonferansen i Reykjavik 5. juni.

05.06.2012

Fotograf: Karin Beate Nøsterud/norden.org

Utkastet til den femte utgaven av de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR-2012) fokuserer på hele kostholdet samtidig som det fastsetter anbefalt inntak (AI) av sporstoffer.

Anbefalingene vektlegger kostholdsvaner og næringsinntak som i kombinasjon med variert fysisk aktivitet i tilstrekkelig mengde er optimale for kroppens utvikling og funksjon, og som samtidig bidrar til en reduksjon av risikofaktorer knyttet til og risikoen for visse kostholdsrelaterte sykdommer som hjerte- og karsykdommer, overvekt, type 2-diabetes, kreft og benskjørhet.

Det er viktig å være klar over at NNR primært gjelder for grupper av friske mennesker og ikke skal brukes for å vurdere inntak på individnivå.

Grundig revisjon

Etter en grundig revisjon, der eksperter har gjennomgått en stor mengde vitenskapelige publikasjoner, blir mesteparten av anbefalingene fra den fjerde utgaven (2004) stående uforandret.

Imidlertid er AI av vitamin D (dvs. for barn over 2 år, voksne og eldre > 75) og selen (dvs. for voksne) økt, og det vurderes å øke jod-anbefalingene for gravide og ammende kvinner.

Det legges mer vekt på kvaliteten på fett og karbohydrater og på kostholdets kilder til disse. Spesifikke anbefalinger for omfanget av det totale inntak av karbohydrater og fettstoffer er ikke oppgitt i NNR 2012. I stedet omfatter anbefalingene enumettede, flerumettede og mettede fettsyrer og transfettsyrer, kostfiber og tilsatt sukker.

Anbefalt kosthold

I praksis innebærer NR at et kosthold med rikelig inntak av fiberrike næringsmidler fra planteriket (f.eks. mørkegrønne bladgrønnsaker, kål og løk, bønner og erter, rotfruker, frukt og bær, nøtter, helkornprodukter), med hyppig inntak av fisk og skalldyr og vegetabilske oljer, og der det fortrinnsvis brukes meieriprodukter med lavt fettinnhold og inntaket av salt (NaCl) er begrenset, er forbundet med lavere risiko for de fleste kostholdsrelaterte kroniske sykdommer.

Ved høyt inntak av næringsmidler som er fattige på essensielle næringsstoffer og fiber og har høyt energiinnhold, som drikkevarer med tilsatt sukker, søte bakervarer eller godterier, raffinerte kornprodukter og fast fett (f.eks. smør), vil derimot risikoen for kroniske sykdommer og vektøkning tilta. Dessuten kan et høyt inntak av bearbeidede kjøttprodukter og rødt kjøtt (dvs. storfe, svin og sau) øke risikoen for dårlig helse og kroniske sykdommer i befolkningen.

Nye NNR – et nordisk fellestiltak

Arbeidet med den nye utgaven er en del av et langt og givende nordisk samarbeid under Nordisk ministerråd.

Arbeidet har vært ledet av en nordisk arbeidsgruppe, og mer enn 100 vitenskapelige eksperter har vært involvert i revisjonen. Arbeidet har hovedsakelig vært konsentrert om en revisjon av områder der det har framkommet ny kunnskap. Det er gjennomført en systematisk oversikt (systematic review, SR) for utvalgte næringsstoffer og emner der nye data som anses for å være av særlig betydning for å fastsette NNR, er blitt tilgjengelige siden forrige utgave. En mindre stringent oppdatering av referanseverdier er gjennomført for andre næringsstoffer/emner.

Åpen høring

Revisjonen av NNR er en transparent prosess, så et forslag til utkast er presentert til tross for at hele den systematiske oversikten og oppdateringene ikke er avsluttet og gjort tilgjengelige ennå.

Åpne konsultasjoner og høringer vil bli arrangert i september–oktober 2012 når alt materialet er tilgjengelig.

Nordisk ministerråd vil godkjenne de nordiske ernæringsanbefalingene formelt i løpet av høsten 2012.

For ytterligere informasjon, kontakt lederen for NNR5-arbeidsgruppen:

Professor Wulf Becker, Livsmedelsverket, Uppsala, Sverige

Telefon.: +46 18 175731, eller +46 709 245549, e-post: wulf.becker@slv.se

Besøk NNR5s nettsted for flere detaljer: www.nnr5.org

Medlemmer av NNR5-arbeidsgruppen

Danmark

Agnes N. Pedersen, Fødevareinstituttet, Danmarks Tekniske Universitet

Inge Tetens, Fødevareinstituttet, Danmarks Tekniske Universitet

Finland

Mikael Fogelholm, Helsingfors universitet