<?xml version="1.0" encoding="utf-8" ?>
<rdf:RDF xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:syn="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/" xmlns="http://purl.org/rss/1.0/">




    



<channel rdf:about="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nyheter/RSS">
  <title>Nyheter</title>
  <link>http://www.norden.org</link>

  <description>
    
      
    
  </description>

  

  
            <syn:updatePeriod>daily</syn:updatePeriod>
            <syn:updateFrequency>1</syn:updateFrequency>
            <syn:updateBase>2009-06-03T01:09:14Z</syn:updateBase>
        

  <image rdf:resource="http://www.norden.org/logo.png"/>

  <items>
    <rdf:Seq>
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/tidsskriftet-analys-norden-nedlaegges"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/manu-sareen-regeringen-opprioriterer-fjernelsen-af-graensehindringer-mellem-de-nordiske-lande"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/finlands-blivande-president-betonar-nordiskt-samarbete"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/vinneren-av-nordisk-raads-litteraturpris-2012-offentliggjoeres-22.-mars"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/ny-nordisk-tenketank-skal-loefte-fiskeridebatten"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/arktis-i-fokus-paa-nordisk-raads-temasesjon"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/den-nordiska-modellen-ska-stresstestas"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nordiska-raadets-president-vaedjar-till-vitryssland-mot-doedsdomar"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/mittengruppen-vill-ha-juridiskt-bindande-regler-i-det-arktiska-omraadet"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/manu-sareen-eu-krisen-styrker-det-nordiske-samarbejde"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/utdanning-og-forskning-gir-mer-velferd"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/dobbelt-statsborgerskab-er-et-vigtigt-identitetsspoergsmaal"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nordiskt-ledarskap-i-klimatarbetet-behoevs"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/fokus-paa-boern-og-unge-med-adhd"/>
      
      
        <rdf:li rdf:resource="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/samlad-bild-av-nordisk-eu-politik"/>
      
    </rdf:Seq>
  </items>

</channel>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/tidsskriftet-analys-norden-nedlaegges">
    <title>Tidsskriftet Analys Norden nedlægges</title>
    <link>http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/tidsskriftet-analys-norden-nedlaegges</link>
    <description>Nordisk Ministerråds og Nordisk Råds on-line tidsskrift for politisk analyse med Norden i fokus bliver nedlagt i sin nuværende form. Sidste nummer kommer 23. februar og har den nordiske model som tema.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Der skrives og tales meget om det nordiske samarbejde i disse år. Senest har både den nyvalgte danske regering og den nye finske præsident opfordret til et styrket samarbejde i Norden.</p>
<p>I sidste uge lancerede de nordiske socialdemokrater et nyt forskningsprojekt, som skal se på fremtiden for den nordiske model, og på tværs af det politiske spektrum er der fokus på Norden.</p>
<p>Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd har i en årrække i fællesskab udgivet tidsskriftet Analys Norden, først på tryk og siden on-line. En perlerække af skribenter har leveret indsigtsfulde artikler, som ofte har ansporet til debat i landene og blandt nordiske politikere.</p>
<p>Desværre er læsertallet stagneret på et ganske lavt niveau og man har derfor besluttet at søge nye veje. Det ligger endnu ikke fast, hvordan en afløser for Analys Norden skal tage form. Men det ligger fast at sidste nummer i det nuværende format kommer 23. februar og omhandler den nordiske model, som så ivrigt diskuteres i disse år.</p>
<p>Vi takker for stor interesse fra en trofast læserskare og vender tilbage med nye tiltag senere på året.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Michael Funch</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2012-02-09T09:00:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/manu-sareen-regeringen-opprioriterer-fjernelsen-af-graensehindringer-mellem-de-nordiske-lande">
    <title>Manu Sareen: Regeringen opprioriterer fjernelsen af grænsehindringer mellem de nordiske lande</title>
    <link>http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/manu-sareen-regeringen-opprioriterer-fjernelsen-af-graensehindringer-mellem-de-nordiske-lande</link>
    <description>Danskere møder de såkaldte grænsehindringer, hvis de f.eks. arbejder i Øresundsregionen eller skal til Bornholm via Sverige medbringende kæledyr. Der er typisk tale om uheldige  sammenstød mellem forskellige nordiske regelværk, der gør det vanskeligt for de nordiske borgere at bevæge sig, tage arbejde m.v. i andre nordiske lande.
</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Eksempler på grænsehindringer:<br /> <br />Bornholm: Bornholms Passageforening har i et brev gjort ministeren opmærksom på 70 grænsehindringer som møder bornholmere på vej i transit gennem Sverige, hvor navnlig toldkontrol udgør et problem.<br /> <br />Øresund: I en rapport fra 2012 udarbejdet af Øresundskomitéen har man identificeret 33 hindringer og muligheder for integrationen i regionen.<br /> <br />Ministeren for nordisk samarbejde Manu Sareen udtaler:</p>
<p> - Grænsehindringer betyder, at virksomhederne lider økonomisk tab, og de er en stor gene for den enkelte borger i dagligdagen eksempelvis i Øresundsregionen og på Bornholm. Tager man f.eks. Øresundsregionen er fordelene åbenlyse: alene i 2010 skabte pendlingen 5 mia. DKK i økonomisk vækst til det danske samfund. Det er mig derfor magtpåliggende, at vi fra dansk side – i samarbejde med de øvrige nordiske lande – medvirker aktivt til at fjerne flest mulige grænsehindringer i Norden allerede i år.<br /> <br /> <br /> </p>
<p><br /> </p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Louise Hagemann</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2012-02-06T12:20:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/finlands-blivande-president-betonar-nordiskt-samarbete">
    <title>Finlands blivande president betonar nordiskt samarbete</title>
    <link>http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/finlands-blivande-president-betonar-nordiskt-samarbete</link>
    <description>Sauli Niinistö, som på söndagen valdes till ny president i Finland, betonar det nordiska samarbetets betydelse i Finlands utrikespolitik.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Niinistö sade på valkvällen att stora kursändringar inte är att vänta i Finlands utrikespolitik, men  lyfte fram samarbetet inom Norden och smidiga relationer med Ryssland som viktiga områden.</p>
<p>Enligt grundlagen från år 2000 leder Finlands president utrikespolitiken i samarbete med statsrådet.</p>
<p>Samlingspartisten Sauli Niinistö segrade över motkandidaten Pekka Haavisto (grön) med 62,6 procent av rösterna. Både Niinistö och Haavisto representerar Finlands traditionellt aktiva EU-politik.</p>
<p>Läs Markku Heikkiläs analys av presidentvalskampen och den nye presidenten i det senaste <a href="http://www.norden.org/no/analys-norden/saernumre/februari-2012-eu-har-redan-vunnit-valet-i-finland" class="internal-link">specialnumret av Analys Norden</a>!</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Heidi Orava </dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2012-02-05T23:00:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/vinneren-av-nordisk-raads-litteraturpris-2012-offentliggjoeres-22.-mars">
    <title>Vinneren av Nordisk råds litteraturpris 2012 offentliggjøres 22. mars</title>
    <link>http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/vinneren-av-nordisk-raads-litteraturpris-2012-offentliggjoeres-22.-mars</link>
    <description>Den 22. mars offentliggjør bedømmingskomiteen navnet på vinneren av Nordisk råds litteraturpris 2012.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Offentliggjøringen skjer samtidig med overrekkelsen av prisen i tilknytning til Nordisk råds temasesjon, som i 2012 avholdes i Reykjavik. Nærmere opplysninger om tid og sted offentliggjøres på norden.org.</p>
<p>Nordisk råds litteraturpris tildeles for et skjønnlitterært verk som er skrevet på et av de nordiske landenes språk. Det kan være en roman, et skuespill, en dikt-, novelle- eller essaysamling eller et annet verk.</p>
<p>Les mer om de nominerte <a href="http://www.norden.org/no/nordisk-raad/nordisk-raads-priser/nordisk-raads-litteraturpris/presse/nominerte-2012" class="internal-link">her</a></p>
<p>Nordisk råds litteraturpris blir delt ut hvert år. Prisvinneren får 350 000 danske kroner. En kan ikke søke om litteraturprisen. En <a href="http://www.norden.org/no/nordisk-raad/nordisk-raads-priser/nordisk-raads-litteraturpris/om-litteraturprisen/bedoemmingskomiteen-for-nordisk-raads-litteraturpris" class="internal-link">nordisk bedømmingskomité</a> velger ut prismottakeren.</p>
<h2 class="contentSubheader">Nordisk råds litteraturpris fyller 50 år</h2>
<p>Nordisk råds litteraturpris ble innstiftet i 1961 og delt ut først gang i 1962. Det store 50-årsjubileet blir markert med en rekke begivenheter i både 2011 og 2012. Nærmere opplysninger på <a href="http://www.norden.org/no/nordisk-raad/nordisk-raads-priser/nordisk-raads-litteraturpris" class="internal-link">norden.org/litteraturprisen</a>.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Jesper Schou-Knudsen</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2012-02-03T13:38:25Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/ny-nordisk-tenketank-skal-loefte-fiskeridebatten">
    <title>Ny nordisk tenketank skal løfte fiskeridebatten</title>
    <link>http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/ny-nordisk-tenketank-skal-loefte-fiskeridebatten</link>
    <description>De nordiske landene har en unik kompetanse i spørsmål om havmiljø og marin forvaltning. Men de kompetente stemmene kommer bare til orde i begrenset omfang i den offentlige debatten, mener en rekke nordiske fiskerieksperter. En ny nordisk tenketank skal bidra til å rette opp i dette misforholdet.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Fiskerieksperter på tvers av de nordiske landene har med støtte fra Nordisk ministerråd gått sammen om å etablere Nordic Marine Think Tank på et møte i København den 30. januar 2012.</p>
<p>Tenketanken skal være med på å sikre en kvalifisert debatt om fiskeripolitikken i Norden og internasjonalt. Ifølge stifterne er det for mye strategisk kommunikasjon og ensidig informasjon rundt utnyttelsen av ressursene i havene.</p>
<div class="pullquote">Vi må sikre at havet fortsetter å være en kilde til en sunn samfunnsøkonomi framover.</div>
<p>Nordic Marine Think Tank skal blant annet arbeide med makrellspørsmålet i Nord-Atlanteren, regulering av fisket i internasjonale farvann, havvindmølleparker og fredning av havområder, samt generelt dokumentere hvordan fiske og andre marine aktiviteter påvirker tilstanden i havene.</p>
<p>– Havene og deres økosystemer skal være sunne, og den næringsmessige utnyttelsen av de levende ressursene i havene skal være bærekraftig. Vi må sikre at havet fortsetter å være en kilde til en sunn samfunnsøkonomi framover. Men vi må også finne en balanse mellom gevinsten ved utnytting og belastningen på økosystemet. Tenketanken skal sikre at begge sider er godt belyst i den offentlige debatten og ved politiske vedtak, uttaler en av stifterne, Victor Hjort, forhenværende direktør for Eurofish.</p>
<h2 class="contentSubheader">Ønsker saklig diskusjon</h2>
<p>Folkene bak tenketanken ønsker ikke minst å sikre at diskusjonen om fiskets innvirkning på økosystemene i havene foregår på et saklig og velfundert vitenskapelig grunnlag. I det globale og regionale debattklimaet er det behov for å skjelne mellom fakta og – i verste fall – strategisk kommunikasjon, mener grunnleggerne.</p>
<p>Tenketanken er uavhengig av myndigheter og økonomiske sektorinteresser, men stifterne oppfordrer til samarbeid med enhver frivillig organisasjon som deler disse meningene.</p>
<p>På sitt konstituerende møte i København den 30. januar 2012 med 30 deltakere fra de nordiske landene ble Nordic Marine Think Tank etablert med vedtekter og retningslinjer for det kommende arbeidsprogrammet og valg av et styre.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Michael Funch</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2012-02-02T14:35:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/arktis-i-fokus-paa-nordisk-raads-temasesjon">
    <title>Arktis i fokus på Nordisk råds temasesjon</title>
    <link>http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/arktis-i-fokus-paa-nordisk-raads-temasesjon</link>
    <description>Arktis er temaet når Nordisk råd samles til sin første årlige temasesjon den 23. mars på Island. Plenumsdebatten, som kommer til å ta opp arktiske spørsmål i bl.a. miljø-, likestillings- og velferdsperspektiv, sendes direkte over Internett fra Alltinget i Reykjavik.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>De mange og komplekse utfordringene i Arktis er ett av tre temaer under Finlands formannskap i Nordisk råd 2012.</p>
<p>Spørsmålet om å fremme en utvikling som sikrer gode levekår for menneskene som bor i arktiske strøk, er sentralt. Det gjelder å finne en balanse mellom lokalbefolkningens rettigheter og behov og vern av områdets sårbare natur. Dette er viktig ettersom den globale interessen for å utnytte naturressursene i arktiske strøk vokser, og interessen for å bruke framtidige arktiske transportruter øker. Samlet involverer Arktis en mengde aktører både nasjonalt, regionalt og globalt.</p>
<p>Nytt av i år er at Nordisk råds litteraturpris offentliggjøres og deles ut i forbindelse med temasesjonen. Prisutdelingen skjer den 22. mars.</p>
<p>I forkant av Nordisk råds temasesjon om Arktis avholdes rådets marsmøter 21.–22. mars.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Heidi Orava </dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2012-02-01T15:10:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/den-nordiska-modellen-ska-stresstestas">
    <title>Den nordiska modellen ska stresstestas</title>
    <link>http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/den-nordiska-modellen-ska-stresstestas</link>
    <description>Ett nytt nordiskt forskningsprojekt har initierats av de nordiska socialdemokraterna och fackföreningsrörelsen Samak. Syftet med NordMod 2030 är att analysera, stresstesta och genomföra konsekvensanalyser av de utmaningar som den nordiska modellen står inför.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Tio socialdemokratiska och fackliga ledare i Norden, däribland Norges, Danmarks och Islands statsministrar, lanserar och motiverar projektinitiativet i <a class="external-link" href="http://www.dn.se/debatt/nu-kraver-den-nordiska-modellen-nya-losningar">en debattartikel i Dagens Nyheter </a>den 31 januari:</p>
<p>”Att möta framtiden genom att pressa ned löner är en återvändsgränd. En sådan ekonomi skulle inte skapa den välståndsökning som krävs för att kombinera en stark tillväxt med ambitionen om ett jämlikt välfärdssamhälle av allra högsta klass. Näringslivet i Norden ska konkurrera med kunskap och kompetens. Därför krävs investeringar i forskning, ett vässat utbildningssystem och att många fler får möjligheter till ett livslångt lärande – inte försämrade arbetsvillkor.”</p>
<p>Utöver en grundrapport, som belyser hörnstenarna i den nordiska modellen samt de inre och yttre förändringar som modellen står inför, kommer landspecifika rapporter och fem temarapporter att presenteras. Teman som behandlas är hållbar tillväxt, framtidens avtalsmodeller, integration och utmaningar, demokrati och delaktighet samt välfärdens framtid, finansiering och hållbarhet.</p>
<p>Projektet finansieras av samarbetsorganisationen för de nordiska socialdemokraterna och fackföreningsrörelsen (Samak) men kommer att drivas av oberoende forskare i de nordiska länderna.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Heidi Orava </dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2012-01-31T16:45:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nordiska-raadets-president-vaedjar-till-vitryssland-mot-doedsdomar">
    <title>Nordiska rådets president vädjar till Vitryssland mot dödsdomar</title>
    <link>http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nordiska-raadets-president-vaedjar-till-vitryssland-mot-doedsdomar</link>
    <description>Vitrysslands dödsdom mot två unga män efter terrorattackerna i Minsk 2011 har i många avseenden visat sig vara felaktig och kan inte tolereras, säger Nordiska rådets president Kimmo Sasi. Domen kan inte längre hävas men Sasi vädjar till de vitryska myndigheterna om att inte verkställa dödsstraffen.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>– Domen strider kraftigt mot de rättsprinciper som värnar om mänskliga rättigheter i Europa. Det finns dessutom orsak att ifrågasätta om rättegången efter terrorattackerna gått till på riktiga grunder. Om domen verkställdes skulle det visa att Vitryssland befinner långt bort från europeiska humana värden med smutsiga händer, säger Sasi.</p>
<p>Domen gäller bombattentatet mot en tunnelbanestation i Minsk i april 2011, då tolv människor dödades och över 150 skadades. Även Jean-Claude Mignon, president för Europarådets parlamentariska församling (PACE), har kritiserat domen. Mignon har i ett uttalande bl.a. hänvisat till att de unga männens erkännanden framtvingats under tortyr.</p>
<p>Vitryssland står som enda land i Europa utanför Europarådet och Europeiska konventionen om skydd för de mänskliga rättigheterna.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Heidi Orava </dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2012-01-31T08:06:22Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/mittengruppen-vill-ha-juridiskt-bindande-regler-i-det-arktiska-omraadet">
    <title>Mittengruppen vill ha juridiskt bindande regler i det arktiska området</title>
    <link>http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/mittengruppen-vill-ha-juridiskt-bindande-regler-i-det-arktiska-omraadet</link>
    <description>Arktiska rådet reviderade i 2009 sina riktlinjer för havsborrningar av olja och gas, och det har fastställts frivilliga standarder för verksamheten. Mittengruppen vill ha juridiskt bindande regler för utvinningen av olja och gas. Gruppen anser även att marina reservat bör inrättas för att skydda särskilt känsliga marina områden.

</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>- Det är viktigt att man arbetar aktivt med förvaltningspolitik, myndighetskontroll samt sjöfarts- och miljösäkerhet, säger <em>Anita Brodén</em>, Mittengruppens språkrör för miljöfrågor.</p>
<p>- Utgångspunkten måste nog alltid vara lokalsamhällets intressen rörande bland annat utnyttjandet av naturresurser i området.<br /> <br />Mittengruppen anser att även arktiska landsområden bör inkluderas i de olika arktiska strategierna. I detta sammanhang bör diskussionen om naturresurser omfatta även de mineraler som finns på landet.<br /> <br />- Ofta glöms det bort att de arktiska områdena omfattar både sjö- och landområden, säger Simo Rundgren, Mittengruppens talesperson för arktiska frågor.</p>
<p> - I Sverige, Finland, Norge och Grönland är gruvindustrin en starkt växande näring. Utnyttjandet av dessa resurser förutsätter gemensamma logistiska lösningar - och naturligtvis vill vi att också denna näring bedrivs på en hållbar bas.</p>
<p>Debatten om Arktis kommer att fortsätta under Nordiska rådets mini-session i Reykjavik den 24 mars.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Mats Holmström</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2012-01-30T00:00:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/manu-sareen-eu-krisen-styrker-det-nordiske-samarbejde">
    <title>Manu Sareen: EU krisen styrker det nordiske samarbejde</title>
    <link>http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/manu-sareen-eu-krisen-styrker-det-nordiske-samarbejde</link>
    <description>EU's fremtid er på spil på topmødet i Bruxelles på mandag. Hvilken betydning får resultatet af topmødet for Danmark og vores samarbejde med de øvrige nordiske lande? Manu Sareen, Marlene Wind og Bertel Haarder diskuterer den europæiske krise i forhold til de nordiske lande og deres samarbejde på tirsdag 31. januar i København.

</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>”Det nordiske samarbejde fylder 60 år i år og har overlevet mange kriser - også i EU. Jeg synes, at den aktuelle krise bør være afsæt til at skabe et endnu tættere nordisk samarbejde. Gerne svarende til det vi allerede er vidne til på forsvarsområdet. Det kræver, at vi bliver endnu bedre til at udnytte den gode synergi der imellem de nordiske lande. Der er masser af muligheder. Jeg glæder mig til at høre gode bud på, hvordan vi gør”, siger Manu Sareen, minister for nordisk samarbejde, forud for debatmødet.</p>
<p>Marlene Wind, Leder for Center for Europæisk Politik, Københavns Universitet, deltager også i mødet og giver sin vurdering af udviklingen i EU og dens betydning for de nordiske lande og deres samarbejde.</p>
<p>”Jeg forventer, at EU-topmødet vil bringe EU tættere på en afklaring af, hvordan finanspagten bliver skruet sammen. Jeg forventer dog ikke en stor forbrødring i holdningerne blandt de nordiske lande. Det ser ikke ud til at Sverige har flertal i parlamentet til at kunne deltage. Danmark vil sandsynligvis gå med, men på et løsere grundlag end de øvrige medlemslande og Finland er jo euroland. Det er i sig selv interessant, at vi efterhånden ser et billede, hvor de nordiske lande knytter sig forskelligt til det europæiske projekt. Det kan godt få konsekvenser for hvilke interesser og hvilken EU politik de vil føre i fremtiden”, udtaler Marlene Wind som optakt til debatmødet.</p>
<p>Bertel Haarder, tidligere Europaminister og formand for Danmarks delegation i Nordisk Råd deltager også i debatten sammen med Heidi Avellan, politisk chefredaktør på Sydsvenskan.</p>
<p>Der har været overvældende stor interesse for at deltage i debatmødet ”Krisen – en chance for Norden?”, så det er en fuld sal ordstyrer Lars Trier Mogensen byder velkommen til i Politikens Hus, København tirsdag den 31. januar fra kl. 17-18.30.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Louise Hagemann</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2012-01-27T14:25:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/utdanning-og-forskning-gir-mer-velferd">
    <title>Utdanning og forskning gir mer velferd</title>
    <link>http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/utdanning-og-forskning-gir-mer-velferd</link>
    <description>Kunnskap, helse, velferd og grønn vekst henger sammen. Med utdanning og forskning som virkemidler, vil de nordiske forsknings- og utdanningsministrene styrke både veksten og velferden.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p> Velferd i praksis heter programmet for Ministerrådet for utdanning og forskning under det norske formannskapet i 2012. Tora Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister, la frem programmet for parlamentarikerne i Nordisk råd onsdag 25. januar.</p>
<p>- Det norske sektorprogrammet handler om utdanning og forskning som virkemidler for vekst og velferd, sa Tora Aasland til Kultur- og utdanningsutvalget under Nordisk råds møter i Oslo.</p>
<p>Sektorprogrammet har to overordnede temaer: Kunnskap for helse og velferd i Norden og kunnskap for grønn vekst i Norden.</p>
<p>I følge den norske ministeren ønsker formannskapet å drøfte hvordan en best kan ivareta kvalitet og kapasitet i helse- og velferdsyrkene. </p>
<p>- Forskningsbasert utdanning på ulike utdanningsnivåer og læring i arbeidslivet bidrar til å utvikle etterspurt kompetanse. Fra norsk side vil dialogen om utvikling av helse- og omsorgstjenestene være basert på arbeidet med en kommende stortingsmelding om utdanning og forskning knyttet til velferdsyrker. Denne meldingen vil være under behandling i 2012, sa Tora Aasland.</p>
<p>Aasland viste også til den ferske rapporten: Vilje til forskning, som konkluderer med at det finnes et betydelig potensial for et styrket nordisk samarbeid om forskning og innovasjon.</p>
<p>- Jeg er opptatt av at også langsiktig oppbygning av kunnskap i utdanningssystemet må tas aktivt med i betraktning dersom vi skal få full uttelling for de komparative fortrinnene vi har i Norden. Et velfungerende og balansert kunnskapstriangel er avgjørende for fremtidig grønn vekst og velferd, sa den norske forsknings- og høyere utdanningsministeren.</p>
<p>I sitt møte med de nordiske parlamentarikerne understreket minister også verdien av det gode samarbeidet med Nordisk råd.</p>
<p>Velferdsstaten i et nordisk perspektiv er hovedtemaet under det norske formannskapet i 2012. Tora Aasland møtte de nordiske parlamentarikerne i forbindelse med Nordisk råds møter i Oslo 24.- 25. januar.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Silje Bergum Kinsten </dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2012-01-26T13:13:09Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/dobbelt-statsborgerskab-er-et-vigtigt-identitetsspoergsmaal">
    <title>Dobbelt statsborgerskab er et vigtigt identitetsspørgsmål</title>
    <link>http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/dobbelt-statsborgerskab-er-et-vigtigt-identitetsspoergsmaal</link>
    <description>Dobbelt statsborgerskab bidrager til demokratiudviklingen og øger menneskers muligheder for indflydelse og integration i det nye hjemland. Derfor et det positivt at den nye danske regering vil arbejde for dobbelt statsborgerskab, siger Satu Haapanen, formand for Nordisk Råds Medborger- og Forbrugerudvalg.</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Satu Haapanen mener at det er vigtigt at udvalget fortsætter diskussionen om dobbelt statsborgerskab. Hun ser også gerne at Norge tager sagen op til politisk diskussion.</p>
<p>– I øjeblikket er der ikke ligestilling mellem nordiske statsborgere når det gælder statsborgerskab. Eksempelvis må en person med dansk statsborgerskab som er bosat i Sverige hverken stemme til det svenske riksdagsvalg eller det danske folketingsvalg, siger Haapanen.</p>
<p>– Dobbelt statsborgerskab er også en vigtig anerkendelse af en persons identitet. Det er en anerkendelse af det faktum at en person rent faktisk kan have mere end ét hjemland. Statsborgerskabet er dog et historisk produkt og skal derfor ses i lyset af de eksisterende forhold og en stadig mere globaliseret verden.</p>
<h2 class="contentSubheader">Norge afventer</h2>
<p>Medborger- og Forbrugerudvalgets næstformand, Martin Kolberg, medgiver at det ville være nyttigt for de nordiske lande at have en fælles praksis på området, især i perioder med stor indvandring. En politisk diskussion om emnet er dog i øjeblikket ikke aktuel i Norge.</p>
<p>– Hvis det kunne lade sig gøre at begrænse dobbelt statsborgerskab til de nordiske lande, ville det have været lettere, men det er umuligt på grund af internationale konventioner, siger Martin Kolberg.</p>
<p>

</p>
<p>– Dobbelt statsborgerskab medfører nogle spørgsmål vedrørende dobbelte demokratiske rettigheder i to lande. Det medfører også nogle problemer med henblik på gennemførelsen af værnepligten samt en række sikkerhedspolitiske problemer. Disse forhold har medført at den norske regering med opbakning fra Stortinget har konstateret at spørgsmålet ikke er aktuelt i øjeblikket, siger Kolberg.</p>
<p>Halvdelen af verdens lande og elleve af EU15-landene tillader dobbelt statsborgerskab.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Heidi Orava </dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2012-01-26T10:20:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nordiskt-ledarskap-i-klimatarbetet-behoevs">
    <title>Nordiskt ledarskap i klimatarbetet behövs</title>
    <link>http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/nordiskt-ledarskap-i-klimatarbetet-behoevs</link>
    <description>Nordiskt samarbete kring klimat- och energiarbete behövs för att i högre grad påverka den globala utvecklingen. Under Nordiska rådets möte den 24 januari ordnades ett seminarium om klimatarbetet. Där behandlades bland annat betydelsen av att ta i bruk förnybara energilösningar och öka energieffektiviteten för att främja grön tillväxt.
</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>Vid seminariet framkom att vi har både en ekonomisk kris och en klimatkris. Internationella förpliktelser är nödvändiga, men det behövs politiska åtaganden. För att främja grön tillväxt behövs offentliga och privata partnerskap och långsiktiga investeringar. Det bör finnas klara målsättningar och en vägkarta för grön tillväxt, så att resurserna allokeras effektivt.<br /> <br />- I Norden finns en stor miljömedvetenhet, men också ett internationellt engagemang och solidaritet. Vi har alla förutsättningar att agera gemensamt och fortsätta vara föregångare inom klimat- och energisektorn samt visa på ett gemensamt nordiskt ledarskap. Det civila samhällets medverkan får inte heller glömmas i klimatarbetet, säger <em>Anita Brodén </em>från Nordiska rådets Mittengrupp.<br /> <br />Mittengruppen menar vidare att behovet av innovationer inom miljö- och energiteknologier är stort och att efterfrågan på koldioxidneutrala lösningar växer.</p>
<p>Ambitionsnivån i klimatarbetet kan höjas och investerarna har ofta efterlyst bättre förutsägbarhet av det politiska beslutsfattandet för att våga investera i t.ex. energismarta lösningar. Det bör finnas ett förtroende att uppskattningar över framtidsutvecklingen och globalt fastställda klimatmålsättningarna är hållbara.<br /> <br />- Forskning och innovationer är viktiga för den gröna tillväxten. Tryggad finansiering och mod att investera behövs för att främja användningen av energisnåla lösningar. Ekonomiska institutioner som NEFCO och NIB är i sin tur goda exempel på nordiskt engagemang i det globala klimatarbetet, fortsätter Brodén.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Mats Holmström</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2012-01-26T08:10:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/fokus-paa-boern-og-unge-med-adhd">
    <title>Fokus på børn og unge med ADHD</title>
    <link>http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/fokus-paa-boern-og-unge-med-adhd</link>
    <description>Flere og flere børn og unge behandles for ADHD i alle nordiske lande. Velfærdsudvalget i Nordisk Råd vil nu have en undersøgelse af omfanget af sygdommen og de forskellige behandlingsformer både de psykosociale og medicinske.

</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>-Der er en stigende forekomst af ADHD i Norden, som hænger sammen med øget viden om sygdommen og fokus på nye grupper af patienter især piger og kvinder, forklarede Hedi Aase, dr. Psycholog, og Kari Furu, Phd, fra Nationalt Folkehelseinstitut i Norge, der præsenterede den seneste forskning indenfor ADHD for politikerne i Velfærdsudvalget.</p>
<p>Forskerne fremlagde en undersøgelse, som viste at antallet af patienter, som fik ADHD medicin i Sverige, Danmark og Norge var steget markant i perioden 2006 – 2010 fra 1,9 – 5,4 (Sverige), 1,8 -6,0 (Danmark) og 4,4 – 6,7 (Norge) pr. 1000 indbyggere.</p>
<p>Denne udvikling og behandlingen med nervemedicin til børn og unge optog i høj grad de nordiske politikere. Men forskerne afviste, at medicineringen har en negativ langtidseffekt.</p>
<p>-ADHD medicinen har en positiv effekt på 70-80% af børn og unge og der er betydelig bedre effekt af medicinsk behandling end psykosocial behandling, sagde Hedi Aase. Hun forklarede, at der ikke er alvorlig risiko for at brugen af ADHD medicin øger risikoen for at udvikle eksempelvis hjertesygdomme og forhøjet blodtryk. Der er heller ingen indikationer på, at medicinering i barndommen medfører en øget risiko for brug af rusmidler senere i livet.</p>
<p>Forskerne understregede dog, at der er behov for mere viden om langtidsvirkningerne af den medicinske og psykosociale behandling af ADHD både på regionalt og nordisk niveau.</p>
<p>-Vi skal sikre, at forskningen indenfor ADHD ikke overlades til medicinalindustrien. Det er også nødvendigt, at vi undersøger effekten af de forskellige former for behandling både medicinsk og psykosocialt, så vi ikke bare give børn medicin, fordi de ikke lige passer ind i vores skolesystem, sagde Vigdis Giltun, medlem af Velfærdsudvalget.</p>
<p>Velfærdsudvalget vil nu fremsætte forslag om en undersøgelse af omfanget af sygdommen og de forskellige behandlingsformer på nordisk plan i forbindelse med Nordisk Råds session i efteråret.</p>
<p> </p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Louise Hagemann</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2012-01-25T14:37:26Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>


  <item rdf:about="http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/samlad-bild-av-nordisk-eu-politik">
    <title>Samlad bild av nordisk EU-politik</title>
    <link>http://www.norden.org/no/aktuelt/nyheter/samlad-bild-av-nordisk-eu-politik</link>
    <description>Årliga redogörelser av EU-aktiviteter kommer att kunna lyfta den nordiska EU-politiken. Det menar Nordiska rådets presidium, som i ett beslut rekommenderar Nordiska ministerrådet att utarbeta en sådan redogörelse.

</description>
    <content:encoded xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"><![CDATA[<p>I olika sammanhang och senast på ett presidiemöte i Reykjavik på Island har frågan lyfts om hur man i det nordiska samarbetet ska kunna vitalisera och synliggöra vad som görs kopplat till EU. Trots att alla nordiska länder inte är medlemmar i EU, kan Norden som region spela en stor roll i det europeiska samarbetet. Både i länderna och i olika delar av det nordiska samarbetet görs mycket för att bidra till utvecklingen i Europa, men det finns ingen samlad bild av det.</p>
<p>Därför rekommenderas nu Nordiska ministerrådet att årligen koordinera och sammanställa en beskrivande men också framåtriktad redogörelse för insatserna relaterade till EU. Man ser också gärna att utrikesministrarna lyfter in EU-teman av gemensamt nordiskt intresse i de utrikespolitiska debatterna på den årliga sessionen. </p>
<p>I år har Danmark ett av ordförandeskapen för EU, och under ett sådant år kan det vara av särskilt intresse att diskutera EU-politik, enligt Nordiska rådets rekommendation.</p>]]></content:encoded>
    <dc:publisher>No publisher</dc:publisher>
    <dc:creator>Ane Cecilie Blichfeldt</dc:creator>
    <dc:rights></dc:rights>
    <dc:date>2012-01-25T14:30:00Z</dc:date>
    <dc:type>Nyhetsartikkel</dc:type>
  </item>





</rdf:RDF>

