Vi hadde ikke så mye tid på oss. Han regnet rett og slett med at flyet til Irland ville vente, og klemte inn en intervjuavtale med meg. Til tross for tidspresset var han tilstedeværende, engasjert og selvfølgelig svært effektiv.

Kontroversiell

Michael Kaiser er blitt kalt for "The Turnaround King", den fremste av organisasjonsekspertene i finkulturens verden, og han gjennomfører utviklingsprogrammer med kulturelle ledere i 70 land. Hans medisin består av solide doser privat finansiering, noe som gjør ham delvis kontroversiell i Europa. På et seminar ved Théâtre de l'Atelier i Paris protesterte en deltaker fra det franske kulturdepartementet.

- Siden har jeg ikke fått noen invitasjoner fra Frankrike, noterer herr Kaiser.

Desto mer populær er han i London. På slutten av 90-tallet ble han utnevnt til den femte administrerende direktøren ved Royal Opera House, Covent Garden. Han kaller perioden for den mest utfordrende i sitt liv og sier at alt kunne staves KRISE. En totalrenovering skulle være klar på et drøyt år, og dronningen hadde nypremieren skrevet inn i sin kalender. Samtidig var det akkumulerte underskuddet på 30 millioner dollar, og personalet mistrivdes. Det var bare den engelske pressen som profitterte på elendigheten.

Bitter medisin

Pasienten var klar for Kaisers medisin. På 18 måneder ble det skaffet 100 millioner dollar. Det holdt til avbetalingene, renoveringen, ny teknikk og en gjeninnvielse med dronning Elisabeth på plass 1. desember 1999, som planlagt.

- Framfor alt fikk vi muligheten til å tilby et vellykket sesongprogram med forestilllinger av høyeste kunstneriske kvalitet, sier Michael Kaiser, som etter avsluttet behandling insisterte på at operaen skulle ansette en ny administrerende direktør som ikke var merket av ettervirkningene av den tøffe tiden alle hadde gått gjennom.

London-episoden speiler Michael Kaisers teori for management for kunst og kultur, som han mener høres enkel ut, men som i praksis er tøff. Grunnforutsetningen er en langsiktig plan for et repertoar med høy kunstnerisk kvalitet. Det holder ikke med bare noen enkeltstående gode forestillinger. Resten er markedsføring og kapitalinnhenting utført med en blanding av kreativitet og disiplin. Det har lyktes på Kennedy Center, som nå huser både National Symphony Orchestra og Washington National Opera.

Kulturens store familie

Ingen i Europa har noe imot at han med varme i blikket snakker om betydningen av å beskytte kulturens store familie og om plass for kunstnerisk frihet, og om hvordan ensemblenes velbefinnende smitter over på de besøkende, som da i høyere grad blir villige til å betale for sine opplevelser. Billettinntekter og medlemsfinansiering (croudsourcing) synes han virker politisk korrekt. Det er når han kommer inn på privat finansiering (fundraising), seminardeltakere fra Europa begynner å vri seg litt.

- Jeg sier ikke at deres system med en høy grad av offentlig støtte er galt, og at vårt er riktig, sier Michael Kaiser og gir meg en kort historieleksjon.

Det unge Amerika ble bygd opp av puritanere fra Europa, og for dem var teater, dans og musikk en synd. Det skulle det offentlige absolutt ikke støtte opp om. Dermed ble denne arenaen overlatt til det private.

- Og i tider med økonomiske problemer og kraftige nedskjæringer i kulturbudsjettene mener jeg at dere i Europa kan lære dere litt av vår måte å finansiere kultur på.

Europeisk frykt

Michael Kaiser har vanskelig for å forstå frykten for privatfinansiering han møter på sine reiser i vår del av verden. Få ganger har han hatt problemer med private sponsorer, og i de tilfellene har han takket nei. Som når en sponsor ville ha med en slektning i balletten. Det handler bare om at partene skriver under en tydelig avtale som viser hva sponsoren får for det den gir.

- Jeg har aldri blitt tvunget til å selge ut den kunstneriske kvaliteten, ikke engang under det presset jeg ble utsatt for av den engelske regjeringen da jeg var i London. Å gjøre det ville være selvmord for en kulturell leder, og for kunsten i seg selv.

Går inn for hybridløsning

Samtidig med intervjuet i Michael Kaisers omfangsrike kontorstoler i Kennedy Center rapporterer amerikanske medier om behovet for kraftige nedskjæringer i det offentlige budsjettet. Kaiser er urolig for hvordan det kan påvirke barnas muligheter til å utvikle en interesse for og lyst på kunst og kultur. Generelt mener han at en hybrid med støtte fra både det offentlige og fra den private sfæren utgjør den beste sikkerheten.

Som eget bidrag tilbyr Kennedy Center en gratis forestilling per dag og alltid frie aktiviteter for barn. KC Arts Management Institute, som tilbyr gratis videreutdanning for kulturadministratorer fra hele verden, er et av flere eksempler på aktiviteter for å skape bedre ledere for kulturen, og i 2012 utga han boka Leading Roles: 50 Questions Every Board Should Ask.

Etterspør kulturpolitikk

Apropos det må Kennedy Center snart søke en ny leder. På overtid går Michael Kaiser av i slutten av 2014. Nyheten ble offentliggjort samme dag som han i egen høye person innviet NORDIC COOL 2013. Den nordiske festivalen, som med finansiering fra de nordiske landene og Nordisk ministerråd akkurat nå viser fram mer enn 700 eksempler på nordisk kultur, er en del av Kennedy Centers omfattende program. I fjor var det arabiske land og før det India som fikk muligheten til å lære de amerikanske besøkende mer om sine respektive kulturer. Den internasjonale utvekslingen er et av Michael Kaisers hjertebarn.

- Kulturen tilbyr en vakker, fantastisk og trygg måte vi kan lære andre mennesker å kjenne på, sier han. Den bidrar til fred.

Det høres ut som uttalelse verdig en kulturminister, og på spørsmål om han synes USA burd ha en slik, svarer han diplomatisk at landet med fordel kunne hatt en føderal kulturpolitikk. Det ville kunne utgjøre en støtte for kulturens ledere ute i felten. Dessuten ville et enhetlig bilde av amerikansk kultur kunne være bra for turismen.

Slik taler en Kaiser som etter mislykkede sangtimer fant kreativiteten og skjønnheten i management for kunst og kultur.

Bodil Tingsby
Telefon +45 33 96 03 57
E-post bot@norden.org