Uttalelse: Nordisk råd etterlyser en giftfri hverdag

26.03.15 | Nyhet
Nordiska flaggor på Christiansborg
Photographer
Søren Svendsen/Ministerråd
Nordisk råd etterlyser en mer effektiv kjemikaliepolitikk som kan stoppe menneskers, og ikke minst barns, eksponering for helseskadelige kjemikalier. EU bør utvikle kriteriene for å identifisere hormonforstyrrende stoffer. Bruken av de kjemikaliene som står på «kandidatlisten» over farlige kjemikalier under EUs kjemikalielovgivning, REACH, skal stanses snarest mulig.

Uttalelse fra Nordisk råd om en giftfri hverdag:

Når det foreligger vitenskapelig usikkerhet, bør forsiktighetsprinsippet være utgangspunkt for tiltak for å beskytte menneskers, og spesielt barns, helse. Mangel på grunnleggende kunnskap skal ikke hindre at det fattes beslutninger om tiltak. Dette er en felles europeisk prioritet, og derfor ligger ansvaret først og fremst hos Europakommisjonen, som må komme med forslag til handling som kan bidra til å beskytte innbyggernes liv og helse. 

Hormonforstyrrende stoffer

Hver dag eksponeres voksne, og ikke minst barn, for et stort antall kjemikalier fra mange ulike kilder, som f.eks. leker, kosmetikk, elektronisk utstyr, byggvarer, matemballasje, medisiner, m.m. Små mengder av ulike hormonforstyrrende stoffer/kjemikalier som finnes i hverdagsprodukter kan ha en kumulativ skadelig effekt, noe som gjør det til et problem.

Blant annet, så kan disse stoffene føre til bryst- og prostatakreft, redusert spermkvalitet, og at det fødes barn med misdannede kjønnsorganer. Nyere studier viser også en sammenheng mellom hormonforstyrrende stoffer og f.eks. ADHD, diabetes og fedme.

Mange forskere mener at det ikke finnes noen trygg nedre grense for hormonforstyrrende stoffer. Det virker heller som at det er tidspunktet en eksponeres som er avgjørende, og ikke mengden en eksponeres for. Eksponering under f.eks. fosterstadiet kan føre til skader langt senere i livet, eller t.o.m. i neste generasjon.

En ny utredning viser at eksponering for hormonforstyrrende stoffer hvert år koster EU-landene minst 4,5 milliarder DKK i tapt arbeidsevne og økte helseutgifter – og dette tallet er antageligvis bare toppen av isfjellet.

Det anbefales å benytte substitusjon, dvs. at en erstatter skadelige stoffer med mindre skadelige, dersom det finnes slike alternativer. Ved å peke på muligheten for substitusjon, kan det eventuelt bli lettere å føre en strengere politikk mot produkter med mer skadelige egenskaper.

Videre er det viktig å peke på produsentenes dokumentasjonsansvar.

Lovgivningen

De nordiske landene har begrenset handlefrihet når det gjelder lovgivning på området, ettersom lovgivningskompetansen i hovedsak ligger på EU-nivå – dels gjennom EUs kjemikalielovgivning, REACH, men også flere andre EU-regler rundt bruken av kjemikalier.

Det er problematisk at utviklingen av EUs lovgivning tar alt for lang tid, og at kun én eller to av tusen anmeldelser om kjemikalier som anses som helseskadelige ferdigbehandles på EU-nivå. Dessuten har grunnleggende aspekter i lovgivningsarbeidet, som f.eks. utarbeidelse av kriterier for identifisering av hormonforstyrrende stoffer blitt forsinket i EU-kommisjonen. Her kreves det sterkere politisk innsats for å komme videre.

Det trengs større innsats for å redusere menneskers eksponering for de hormonforstyrrende stoffene!

Derfor oppfordrer Nordisk råd

  • Europaparlamentet til aktivt å følge opp mot EU-kommisjonen når det gjelder utvikling og forsterkning av kjemikalielovgivningen
  • Europakommisjonen til å

1) snarest legge frem forslag til overordnende kriterier, samt å klargjøre i EU-lovgivningen hva som kan skal betraktes som et emne med hormonforstyrrende egenskaper,

2) forbedre standardinformasjonskravene i relevant EU-lovgivning, slik at det også omfatter hormonforstyrrende egenskaper,

3) innføre screening av stoffer hvor det er mistanke om hormonforstyrrende egenskaper ut fra tilgjengelige data,

4) innføre særskilt testing av stoffer som mistenkes for å være hormonforstyrrende, for å kunne vurdere deres hormonforstyrrende potensial,

5) fremme substitusjon, dvs. muligheten for å erstatte skadelige stoffer med mindre skadelige, som et ledd i utviklingen av en strengere kjemikaliepolitikk

6) innføre regler som har som formål å minimalisere menneskers, og spesielt barns, eksponering for stoffer som er hormonforstyrrende.